MRSA: pasientenes rettigheter og plikter

Artikkelen baserer seg på MRSA-veilederen fra 2009. Den er ikke endret siden.

Rett til informasjon

Pasienter skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og i innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.

Pasientens lege skal gi den smittede informasjon om sykdommen og sykdommens smittsomhet og smittemåter. Legen skal også gi den smittede særskilt personlig veiledning om hva den smittede kan gjøre for å forebygge smitte til andre.

Overfor pasienter med MRSA er det viktig å vektlegge god informasjon om bakteriene for å forebygge unødig smittefrykt og stigmatisering. Denne informasjonen bør gis før det tas beslutninger i forhold til videre smitteoppsporing, sanering og ytterligere smitteverntiltak.

Rett til undersøkelse, behandling og nødvendig smittevernhjelp

MRSA-smittede har rett til medisinsk vurdering og utredning, behandling og annen smittevernhjelp. Den som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er i fare for å bli smittet med MRSA, har rett til nødvendig smittevernhjelp i form av informasjon og annen nødvendig forebyggende hjelp.

Plikt til å gi informasjon og la seg undersøke

Personer som har grunn til å anta seg smittet med MRSA skal snarest gi beskjed til lege og oppsøke legen for nødvendig undersøkelse. Man har i den forbindelse plikt til å gi legen nødvendige opplysninger om hvem smitten kan være overført fra, og hvem smitten kan ha blitt overført til.

I den nasjonale veilederen anbefales pasienter med MRSA å opplyse om bærerskap når de er i kontakt med helsetjenesten. Alle MRSA-positive bør anmodes om å følge rådet, men pasienter har etter helselovgivningen ikke plikt til å gi slik informasjon.

Tvangstiltak og begrensninger i personers bevegelse

Det er viktig å merke seg at alle smitteverntiltak i utgangspunktet krever gyldig samtykke fra pasienten. Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom, eller å motvirke at den blir overført, kan det, når visse (strenge) vilkår er oppfylt, vedtas tvungen legeundersøkelse, tvungen kortvarig isolering, tvungen isolering i sykehus og tvangsmedisinering. Vedtak fattes av smittevernnemnda. I hastesaker kan vedtak om tvungen legeundersøkelse og kortvarig isolering fattes av kommunelegen sammen med den legen som det regionale helseforetaket har utpekt.

Tvangsvedtak etter smittevernloven har aldri blitt fattet overfor pasienter med MRSA. Folkehelseinstituttet anser ut fra en medisinskfaglig begrunnelse ikke tvang som nødvendig eller hensiktsmessig overfor pasienter med MRSA. Folkehelseinstituttet anser det heller ikke som nødvendig eller hensiktsmessig å begrense MRSA-positive personers bevegelser utenfor helseinstitusjoner.

Barnehage/dagmamma

Barn med sår hvor det er påvist MRSA, kan vende tilbake til barnehagen når såret er under kontroll. Grunnlaget for skjønnet her må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårvæske kan påføres andre barnehagebarn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter. Ved få og små sår vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking, men ved mer utbredte sår vil det være nødvendig at sårene er tørre og i god tilheling.

Barn som har fått påvist bærerskap med MRSA, kan gå i barnehage som vanlig. Det er ikke anbefalt å informere barnehagen om påvist MRSA hos barnet.

Lovgrunnlag for pasienters rettigheter og plikter

1. Pasientens rett til informasjon fremgår av pasientrettighetsloven § 3-2. Pasientens rett til informasjon korresponderer med helsepersonellets informasjonsplikt etter helsepersonelloven § 10.
2. Pasientens rett til personlig smitteveiledning fremgår av smittevernloven § 2-1 første ledd, bokstav b.
3. Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1 første ledd. Smittevernhjelp er å anse som en del av rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, jf. smittevernloven § 6-1 første ledd. Hva som anses som nødvendig smittevernhjelp er nærmere angitt i smittevernloven § 6-1 andre ledd.
4. Plikt til å informere og oppsøke lege for nødvendig undersøkelse når man kan være smittet av allmennfarlig smittsom sykdom, og til å gi nødvendige opplysninger om hvem smitten kan være overført fra, fremgår av smittevernloven § 5-1 første og andre ledd.
5. Det fremgår av smittevernloven § 5-1 tredje ledd at personer med allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å ta i mot personlig smittevernveiledning.
6. Som det fremgår av punkt 4 og 5 ovenfor har personer med allmennfarlig smittsom sykdom plikt til å informere, oppsøke lege, la seg undersøke og ta i mot smittevernveiledning. Det fremgår av pasientrettighetslovens § 4-1 at helsehjelp bare kan gis dersom pasienten samtykker til dette, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Pasienter kan derfor ikke pålegges å følge de tiltak som legen anbefaler, med mindre det foreligger et gyldig tvangsvedtak etter reglene i smittevernloven kapittel 5.
7. Reglene om tvangsvedtak fremgår av smittevernloven § 5-2 til § 5-9.
8. Kommunestyrets og kommunelegens kompetanse til å vedta tiltak som begrenser drift av virksomhet, eller legger begrensninger på befolkningen, fremgår av smittevernloven § 4-1.
9. For at bevegelsesrestriksjoner eller tvang skal kunne vedtas etter smittevernloven, må tiltaket vurderes som nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført. Dette fremgår av smittevernlovens §§ 4-1, 5-2 og 5-3. For tvangsvedtak må i tillegg en rekke andre vilkår være oppfylt, jf. vilkårene i smittevernloven § 5-2 og § 5-3.