Informasjon

Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)

Forekomsten av infeksjoner med meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) har økt betydelig i de fleste land de senere årene, men det registreres en tendens til avflatning av hyppighet i noen land.

Illustrasjonsfoto

Disse infeksjonene opptrer særlig på sykehus, og de fører til økt sykelighet, økte kostnader og høyere dødelighet. MRSA sprer seg nå i økende grad også i primærhelsetjenesten1-2.

Hva er stafylokokker?

Stafylokokker er en fellesbetegnelse for en gruppe bakterier som normalt finnes på huden til mennesker. Staphylococcus aureus, gule stafylokokker, er en av hovedgruppene av stafylokokker. Bakterien er harmløs og ufarlig og bidrar til å holde farligere bakterier borte. Men dersom hudens barriere blir brutt, for eksempel ved sår, skader eller sykdom i huden, kan disse ufarlige overflatebakteriene trenge inn i kroppen og spres lokalt under huden, eller med blodet til andre deler av kroppen. De vanlige stafylokokkene var opprinnelig enkle å behandle med penicillin. Men tidlig etter at penicillinet ble oppdaget, greide noen av bakteriene å forandre seg slik at de ikke lot seg drepe av penicillin. Dette førte til utvikling av meticillin, som er et spesial-penicillin beregnet for motstandsdyktige stafylokokker.

Men det samme skjedde på ny, det tok ikke lang tid før det utviklet seg bakteriestammer som også var motstandsdyktig (resistent) mot meticillin. Det er dette som kalles MRSA - Meticillin Resistent Staphylococcus Aureus.

I de fleste land i Europa og i USA og Japan utgjør infeksjoner med MRSA i dag 30-60% av alle S. aureus-infeksjoner. I Nederland og de nordiske landene er imidlertid forekomsten fortsatt lav, vanligvis under 1%, og det er et uttalt ønske i disse landene å holde forekomsten på et slikt lavt nivå.

I 2015 ble det til det norske meldesystemet for infeksjonssykdommer (MSIS) meldt totalt 2237 tilfeller av MRSA. 367 var smittet i helsetjenesten i Norge, 789 var smittet utenfor helsetjenesten i Norge og 1081 ble smittet i utlandet.

Antibiotika og resistens

Antibiotika er samlenavnet på de medikamentene vi bruker i kampen mot bakterier. Et antibiotikum kan drepe bakterier, eller det kan svekke dem så mye at kroppen selv klarer å kvitte seg med bakteriene.

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsikta effekten.

MRSA sykdommer

Dersom en person har MRSA-bakterier på huden, vil dette i de aller fleste tilfeller ikke føre til sykdom eller problemer. En frisk person med påvist MRSA kalles en bærer av MRSA. Men når denne typen bakterier kommer over på huden til personer med sår eller skader, eller hos personer med svekket immunapparat, kan bakteriene trenge gjennom huden og inn i kroppen og forårsake alvorlige infeksjoner. Dette kan føre til sårinfeksjoner, bylledannelse eller blodforgiftning med muligheter for spredning til alle kroppens organer. Dette kan fort bli livstruende sykdommer blandt annet fordi de vanlige antibiotika ikke hjelper.

Det finnes fortsatt effektive medisiner. Men det er som regel nødvendig å gi antibiotika intravenøst (direkte i blodet), og behandlingen er krevende og kostbar. Dersom det oppdages en MRSA-infeksjon hos en pasient i en sykehusavdeling, medfører dette isolasjon av pasienten og strenge smittetiltak. Som regel må også alt personell ved avdelingen testes og eventuelt behandles.

Hva gjøres for å redusere MRSA-faren?

I 2009 kom nye nasjonale retningslinjer for håndtering av MRSA3. Her er det spesifisert hvilke pasientgrupper som skal testes i forbindelse med sykehusopphold. Det gjelder blandt annet alle som har vært innlagt i sykehus utenfor Norden. Og pleiepersonale som har vært innlagt eller hatt jobber i helsevesen utenfor Norden, må testes før de får lov til å gå på jobb. Det er også klare retningslinjer for håndteringen av dette problemet i sykehus, sykehjem og i kommunehelsetjenesten.

Det er enighet i fagmiljøet om at det viktigste tiltaket for å holde andelen av MRSA-infeksjoner så lav som mulig i en befolkning, er å bruke antibiotika på riktig måte. Det vil si at antibiotika skal brukes ved behandlingstrengende bakterieinfeksjoner, men ikke ved virus-infeksjoner. I en del andre land brukes antibiotika ukritisk ved enhver febertilstand, og høy forekomst av MRSA er en del av prisen for det.

Vil du vite mer?

  • Antibiotikabehandling
  • Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) - for helsepersonell
  • Infeksjoner forårsaket av antibiotikaresistente bakterier - for helsepersonell

Kilder

Referanser

  1. Cooper BS, Stone SP, Kibbler CC et al. Isolation measures in the hospital management of MRSA: a systematic review of the literature. BMJ 2004; 329: 533-9. British Medical Journal
  2. Westh H, Boye K, Bartels MD et al. Epidemisk stigning av methicillinresistente Staphylococcus aureus i København. Ugeskr Læger 2006; 168: 671-3. Ugeskrift for Læger
  3. MRSA-veilederen. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet. Juni 2009. www.fhi.no