Informasjon

Nyrebekkenbetennelse

Nyrebekkenbetennelse er en betennelse i øvre urinveier og i nyrebekkenet. Typiske symptomer er feber, frysninger, flankesmerter, kvalme, brekninger og smerter i korsryggen.

Hopp til innhold

Hva er nyrebekkenbetennelse?

Dette er en betennelse i øvre urinveier og i nyrebekkenet - der urinen samles før den går ned i urinlederne. Infeksjonen kan imidlertid spre seg videre til nyrevevet der filtrasjonen av urinen foregår. Infeksjonen starter gjerne i urinrøret eller urinblæren, men den forflytter seg oppover urinlederne til nyrebekkenet og nyrevevet. Nyrebekkenbetennelse betegnes på fagspråket som pyelonefritt.

Nyre - binyre - blære - urinveier

Nyrebekkenbetennelse forekommer i alle aldersgrupper. Vi regner at ca. 1 av 1000 personer per år får nyrebekkenbetennelse og ca. 1 av 3 må innlegges i sykehus. Tilstanden ses hyppigst blant kvinner, og kvinner har klart høyere risiko for å bli innlagt i sykehus. Blant gravide er forekomsten 1-2%. Menn, særlig eldre menn, er mer utsatte for å få kroniske plager.

En nyrebekkenbetennelse krever rask behandling. Hvis ikke kan infeksjonen påføre nyrene varige skader eller bakteriene kan spre seg over til blodstrømmen og forårsake en livstruende infeksjon.

Symptomer

Flankesmerter

En voksen person som lider av nyrebekkenbetennelse, har ofte feber, frostrier og flankesmerter. Kvalme, brekninger og smerter i korsryggen er heller ikke uvanlig. I tillegg kan 1/3 av pasientene ha symptomer fra de nedre urinveier (blærekatarr) i form av hyppig vannlating, sterk trang til å tisse og svie/brenning når du tisser - som tegn på samtidig infeksjon av urinblæren.

Barn og eldre kan ha mer diffuse symptomer, som feber og nedsatt almenntilstand. Enkelte eldre har ikke feber, og noen har først og fremst symptomer som synes å komme fra fordøyelseskanalen eller lungene.

Årsak

Årsaken til denne tilstanden er som regel en oppadstigende infeksjon fra de nedre urinveiene. Det vil si en blærekatarr som sprer seg til nyrene. E. coli-bakterien er ansvarlig for 80% av de tilfeller med nyrebekkenbetennelse man møter i allmennpraksis.

Hos voksne øker risikoen for å utvikle denne sykdommen ved alle tilstander som medfører forsinket eller hindret tømming av urin. Slike tilstander kan være forsnevringer, steiner, svulster, forstørret prostata eller nerveskade i blæren. Hos barn øker risikoen for denne sykdommen ved tilbakestrøm av urin til urinlederen ved vannlating (vesikoureteral refluks), samt ved misdannelser i urinveiene.

Akutt nyrebekkenbetennelse kan også oppstå som en komplikasjon til operasjon i urinveiene eller hos pasienter som har innlagt kateter. Eller pasienter som har et svekket immunforsvar.

Diagnostikk

Mistanken om at det foreligger nyrebekkenbetennelse, vil vekkes på bakgrunn av sykehistorien og ved funn av typiske tegn med feber, smerter i mage og rygg, bankeømhet over nyreregionen og eventuelle symptomersom svie og hyppig vannlating. Det vil bli tatt både blodprøver og urinprøve, og disse kan bidra til å stille diagnosen.

Blodsenkning (SR) og CRP er som regel forhøyet, og det er økt mengde hvite blodlegemer i blodet. Urinundersøkelsen viser hvite blodlegemer i urinen, tegn på bakterier (nitritt +), protein og eventuelt blod i urinen. Urinprøve tas til dyrkning av bakterier og vil både bekrefte at det er bakterier i urinveiene, og en vil kunne fastslå hvilke bakterier og hvilke typer antibiotika som virker best (resistensbestemmelse).

Hos små barn vil det alltid bli foretatt en videre utredning ved nyrebekkenbetennelse. Hos voksne gjøres dette ved mistanke om noe som blokkerer urinveiene (f.eks. en nyrestein) eller ved gjentatt nyrebekkenbetennelse, eller i de tilfeller der betennelsen er svært langvarig. Aktuelle undersøkelsesmetoder er ultralyd, kontrastrøntgen av urinveiene, CT eller MR, eventuelt undersøkelse av blæren med et skop som føres inn gjennom urinrøret.

Innleggelse?

De fleste milde til moderate tilfeller kan behandles hjemme med antibiotika. Om feberen ikke gir seg innen 72 timer etter behandlingsstart, eller om kvalme/ brekninger tiltar, bør pasienten vurderes innlagt. Det er da mistanke om blodforgiftning (urosepsis).

Gravide med nyrebekkenbetennelse anbefales innlagt med oppstart av behandling i sykehus. Barn under 6 måneder bør som regel innlegges. Det kan også være aktuelt for eldre barn.

Behandling

Behandlingsmålet er å fjerne infeksjonen, redusere varigheten og alvorlighetsgraden av infeksjonen, samt å hindre og begrense mulige komplikasjoner. Infeksjonen behandles med antibiotika og som regel er det nødvendig med behandling i 7-10 dager. Ved gjentatte infeksjoner er det aktuelt med langtidsbehandling for å forebygge tilbakefall. Det vil si antibiotikabehandling i fra 6 uker til 6 måneder eller mer. Urinprøve til bakteriologisk undersøkelse og resistensbestemmelse bør alltid tas før behandling startes.

Urinveisinfeksjon med feber og allmennsymptomer krever rask behandling hos små barn. En nyrebekkenbetennelse kan føre til permanent nyreskade dersom den forblir ubehandlet.

Barn med gjentatte urinveisinfeksjoner og tegn til nyreskade eller vesikourethral refluks bør settes på forebyggende langtidsbehandling med antibiotika i lave doser i 1/2-2 år.

Prognose

Som regel vil symptomene avta raskt ved behandling, og det vil ikke skje noen skade på nyrene. Dersom du ikke merker noen bedring i løpet av 2-3 dager, er det imidlertid nødvendig med en ny kontroll, slik at man kan vurdere hvorvidt det er behov for å skifte antibiotikum.

Hos barn kan det oppstå nyreskader. Dette skyldes at nyrene er spesielt sårbare, særlig i det første leveåret. Dette er årsaken til at alle små barn utredes videre også ved førstegangs nyrebekkenbetennelse.

Utvikling av kronisk nyrebekkenbetennelse og eventuelt nyresvikt er meget sjelden på grunn av den effektive behandlingen med antibiotika. Blodforgiftning kan forekomme i alvorlige tilfeller.

Vil du vite mer?

Quiz