Informasjon

Proteseinfeksjon i ben og ledd

Innsetting av hofte- og kneproteser er de hyppigste proteseoperasjonene som utføres. En fryktet komplikasjon til slike inngrep er proteseinfeksjon.

Hva er en protese?

Proteser opereres inn i ben og ledd som av ulike grunner er ødelagt. Dels kan det være som følge av skader og dels som følge av slitasjeforandringer. Innsetting av kunstig hofteledd er den vanligste proteseoperasjonen (en såkalt "hofteplastikk"). Det kan skje etter et lårhalsbrudd, og det kan skje som følge av artrose. Hofteprotesen kan bestå i en ny lårhals, dvs. at den øverste delen av lårbeinet erstattes med et spesialkonstruert metallstykke. Eller at man i tillegg også skifter ut hofteskålen, dvs. man gjør en total hofteplastikk eller opererer inn en totalprotese. Det kunstige hofteleddet skal da sitte inne resten av livet.

I en oversikt fra Nasjonalt Register for Leddproteser ble det i 2016 utført 8.881 primæroperasjoner og 1.433 revisjoner i hofteleddet. Totalt var det i 2016 data på totalt 211.234 hofteproteseoperasjoner i Norge. Nest hyppigste proteseoperasjon er innsetting av kneproteser. I 2016 ble det utført 7.059 proteseoperasjoner i kne.

Infeksjon rundt protesen

Det hender at det oppstår infeksjon i beinvevet rundt protesen. Det kan skyldes bakterier som er havnet der under operasjonen, eller det kan være spredning av bakterier til proteseområdet via blodet fra en annen del av kroppen. Noen ganger er dette hissige infeksjoner som raskt gir mye smerter og ubehag. Andre ganger kan en slik infeksjon utvikle seg over lang tid og gi lite plager, i hvert fall i starten. Det skilles mellom tidlige (innen 3 mnd etter inngrepet), forsinkede (3 til 12 mnd etter inngrepet) og sene infeksjoner (mer enn 12 mnd etter inngrepet).

Diagnostikk

Smerter og ubehag som oppstår etter at en protese er operert inn, skal alltid gi mistanke om at protesen har løsnet og at årsaken til dette er en infeksjon. Røntgenbilder er som regel den beste bildediagnostiske undersøkelsen. Det er mer usikker nytte av MR og scintigrafi. Den viktigste undersøkelsen er likevel at det blir tatt prøver fra vevet rundt protesen. Det gjøres ved å stikke inn en nål og suge ut vev/væske som undersøkes på tegn til betennelse og påvisning av eventuelle bakterier. Dersom det påvises bakterier, bekreftes diagnosen og laboratoriet kan også finne ut hvilke typer antibiotika som hjelper mot denne bakterien.

Behandling

Dersom diagnosen stilles tidlig, og antibiotikabehandlingen virker tilfredsstillende, slipper man i ca. 20% av tilfellene å fjerne protesen. Men som oftest må man fjerne protesen for kortere eller lengre tid. Under inngrepet må kirurgen "rense opp", dvs. fjerne dødt beinvev og betennelsesforandringer. Etterpå må området "få hvile" og du behandles intensivt med antibiotika. I starten må behandlingen gis direkte i blodet, etter hvert kan medisinen i de fleste tilfeller gis som tabletter. Denne behandlingen varer vanligvis i ca. 6 uker. I denne perioden vil du kunne bli lagt i strekk. Beinet holdes på strekk slik at ikke muskler, sener og leddbånd skrumper og gjør det vanskelig å operere inn en ny protese.

Noen ganger er det vanskelig å få fjernet bakteriene, bl.a. i de tilfellene hvor det ikke er mulig å fjerne protesen. Da kan det bli nødvendig å gi livslang antibiotikabehandling.

Det eksperimenteres med å sette inn en ny protese allerede i forbindelse med det første inngrepet hvor kirurgen rengjør proteseområdet. Dette er spesialproteser som er innsatt med antibiotika. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet knyttet til nytten av slik behandling.

I noen tilfeller blir kirurgene tvunget til å stive av leddet for å få kontroll med infeksjonen, slik at det ikke kan settes inn noen ny protese. Da blir man avhengig av stokk/ krykker.

Prognose

Som det fremgår av overstående, er prognosen usikker. Det avhenger av en rekke ting, bl.a. din alder og helse, hvor "sinte" bakteriene er, hvor store skader som har oppstått og hvor tidlig man kommer i gang med virksom behandling.

Vil du vite mer?