Informasjon

Psoas abscess

Hoftebøyeren, psoasmuskelen, forløper fra bakveggen i bukhulen og ned til lårbeinet. Noen ganger kan det oppstå infeksjon ved muskelen, noe som kan utvikle seg til en byll, en abscess.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Hva er en psoas abscess?

Psoas er en kraftig muskel som har sitt utspring fra ryggvirvlene i korsryggen og som fester på øvre del av lårbeinet. Psoas muskelens hovedoppgave er å sørge for at vi kan bøye i hofteleddet. Muskelen befinner seg på bakveggen i bukhulen og passerer ut gjennom bekkenet før den fester like nedenfor hofteleddet. Psoasmuskelen ligger tett opptil mange organ som tykktarm, tynntarm, blindtarm, urinlederne, hovedpulsåren, nyrebekkenene, bukspyttkjertelen, lymfeknuter i bekkenet og ryggsøylen. Infeksjoner i disse organene kan spre seg direkte til psoasmuskelen. Psoasmuskelen har en rik blodtilførsel, noe som gjør at bakterier kan spre seg fra andre områder av kroppen og slå seg ned i muskelen.

Noen ganger oppstår det infeksjon forårsaket av bakterier i psoasmuskelen. En slik infeksjon kan utvikle seg til en byll. Det heter på fagspråket en abscess. Hvis infeksjonen skyldes direkte spredning fra et naboorgan, kalles det en sekundær infeksjon. Hvis infeksjonen skyldes spredning via blodet fra en ukjent kilde et annet sted i kroppen, kalles det en primær infeksjon.

Psoas abscess er en diagnose som er lett å overse fordi det er en forholdsvis sjelden sykdom. Studier forteller at det oppstår ca. 12 nye tilfeller per år i en befolkning på 100.000. I Asia og Afrika er 99,5% av alle psoas abscesser primære, sammenlignet med ca. 50% i USA og Canada og knapt 20% i Europa.

Årsak

Årsaken til psoas abscess har i den vestlige verden endret seg betydelig siden starten på 1900-tallet, da de fleste tilfeller skyldtes tuberkulose. I en amerikansk studie fant forskerne nylig at blant dem med primær psoas abscess var 86% narkomane som brukte intravenøse stoffer og 57% var HIV-infiserte.

Tidligere skyldtes psoas abscesser først og fremst tuberkulose i ryggen (Potts sykdom), men redusert forekomst av tuberkulose gjør at de hyppigste bakteriene forbundet med psoas abscess i våre dager er knyttet til sykdommer i fordøyelseskanalen. Vanlige sekundære årsaker til psoas abscess er Crohns sykdom (60%), blindtarmbetennelse (16%), ulcerøs kolitt, divertikulitt, tykktarmskreft (11%) og infeksjon i bein i ryggen (vertebral osteomyelitt, 10%).

Personer som er immunsvekket, har HIV-infeksjon, diabetes eller nyresvikt er disponerte for å kunne få psoas abscess.

Symptomer

Symptomene er som regel uspesifikke. Tilstanden kan presentere seg som ryggsmerter, flankesmerter, feber av ukjent årsak, lyskesmerte som gir mistanke om hofteleddssykdom, hyppig vannlating eller magesmerter. Smerten kan stråle ut til forsiden av hoften og låret. Andre generelle symptomer er kvalme, slapphet, vekttap. Sykdommen starter gjerne vagt og symptomene har ofte vært tilstede i flere uker når pasienten kontakter lege.

Hos barn kan en psoas abscess presentere seg med feber, halting og hoftesmerte.

Diagnostikk

Diagnosen er i en tidlig fase svært vanskelig å stille. Siden sykdommen er svært sjelden, er det ikke alltid at legene tenker på dette som en mulig forklaring på en pasients plager.

En pasient med psoas abscess foretrekker å ligge med kneet og hoften bøyd og med hoften lett utadrotert. Ved undersøkelse av hofteleddet der legen tester bevegelsesutslagene, lar dette seg gjøre uten nevneverdig ubehag. Dette er en viktig observasjon fordi en del sykdommer knyttet til hofteleddet utløser sterke smerter ved en slik test. Derimot hvis legen ber pasienten bøye opp i hofteleddet, og han holder igjen låret slik at pasienten må bruke kraft, vil det utløse smerter. Også når legen undersøker med en finger i pasientens endetarm, vil det utløse smerter.

Blodprøver forteller at det foreligger en infeksjon. CT eller MR er de bildeundersøkelsene som kan bekrefte at det foreligger en psoas abscess.

Behandling

Målet med behandlingen er å eliminere infeksjonen og sørge for fullstendig tømning av hulrommet som byllen befinner seg i (abscesshulen). Hovedbehandlingen er å stikke hull på byllen, legge inn dren og la det ligge der til byllen har tømt seg. Samtidig gis antibiotika. Varigheten av antibiotikabehandling må individualiseres og doseringen styres av tilstanden og eventuell infeksjon andre steder i kroppen.

Prognose

Primær psoas abscess har bedre prognose enn sekundær psoas abscess med en dødelighetsrate på 2-3% versus knapt 20%. Hovedårsaken til død er forsinket eller utilstrekkelig behandling.

Psoas abscess er en sykdom som har lett for å komme tilbake. Derfor er det viktig at en pasient med denne sykdommen følges opp tett de første årene etter en slik infeksjon.

Vil du vite mer?