Informasjon

Rottebittfeber

Rottebittfeber er en infeksjon etter rottebitt forårsaket av bakteriene Streptobacillus moniliformis eller Spirillum minus.

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Hva er rottebittfeber?

Rottebittfeber er en infeksjonssykdom som smitter ved rottebitt, eventuelt gjennom mat eller drikke som er forurenset av rotteekskrementer. 

To ulike bakterier med to ulike sykdomsbilder regnes som rottebittfeber. Bakterien Streptobacillus moniliformis gir streptobasillose, også kalt Haverhill-feber. Bakterien Spririllum minus gir spirillose, også kalt Sodoku. 

Streptobasillose gir et sykdomsbilde preget av feber, muskel- og leddsmerter og utslett. Spirillose gir hevelse på bittstedet, lokal kjertelhevelse, utslett og muskel- og leddsmerter. Sykdommen kan gå raskt over, men komme tilbake flere ganger senere. 

Begge formene for rottebittfeber er sjeldne. Tilstanden ble første gang beskrevet i 1914. I 1926 var det et stort utbrudd i Haverhill, USA, derav navnet. Smitten var upasteurisert melk. I 1987 var det et stort utbrudd på en engelsk kostskole etter smitte via drikkevann. 

Bakteriene forekommer naturlig i munnen til rotter og andre gnagere. Bakteriene forekommer også hos friske kjæledyr og laboratorierotter. 

I Norge har det vært noen få tilfeller av streptobasillose, men ingen tilfeller av spirillose. 

Årsak

Infeksjon overføres fra rotte til menneske ved bitt. Risiko for infeksjon etter et rottebitt er anslått til ca. 10%. Smitte kan også overføres via mat eller drikke som er forurenset med rotteavføring. 

Symptomer

Utgangspunktet er rottebitt eller bitt av annen gnager. Tid fra bitt til sykdom, inkubasjonstiden, er fra 3 til 10 dager ved streptobasillose, og 7-21 dager ved spirillose. 

Streptobasillose er karakterisert ved relativt plutselig innsettende feber, hodepine, brekninger og muskelsmerter tre til ti dager etter rottebittet. De fleste får også et utslett og leddsmerter.

Ved spirillose tilheler ofte rottebittet etter få dager. Men etter én til flere uker senere blir bittstedet hovent, betent og smertefullt, og det kan danne seg et sår. Utslett, feber og leddsmerter er også vanlig. 

Begge infeksjonene kan, dersom de blir ubehandlet, komme tilbake som gjentatte feberepisoder. 

Diagnostikk

Sykehistorien med opplysning om bitt av rotte eller gnager er den mest avgjørende informasjonen. Dyrkningsprøve fra puss eller ev. blod brukes til å påvise den aktuelle bakterien. 

Behandling

Målet med behandlingen er å fjerne infeksjonen og helbrede pasienten. Behandlingen er antibiotika. Vanlig penicillin er førstevalg. Behandlingen bør vare i 14 dager. 

Prognose

Med tidlig antibiotikabehanding er prognosen god. 

Ubehandlet kan infeksjonen avta og helbredes spontant, eller komme tilbake uker eller måneder senere med feberperioder på 3-4 dager innimellom feberfrie perioder. 

Det kan også oppstå komplikasjoner med lungebetennelse, betennelse i hjertet eller hjernhinnebetennelse.

De aller fleste blir spontant bra, eller de blir friske etter behandling. Tilstanden kan være dødelig, særlig hos spedbarn. 

Vil du vite mer?