Informasjon

Sanering av MRSA

Sanering av MRSA er først og fremst aktuelt for personer som får påvist MRSA og som arbeider i helsetjenesten, som er eller skal innlegges i sykehus, eller hos personer med nedsatt immunforsvar.

Artikkelen baserer seg på MRSA-veilederen fra 2009. Den er ikke endret siden.

Personer som får påvist MRSA ved test, må ikke arbeide i sykehus eller sykehjem, men de trenger ellers ikke være borte fra arbeid.

Barn med MRSA kan gå i barnehage

De som arbeider i helsetjeneste utenfor institusjon, bør informere sin arbeidsgiver slik at man får utføre oppgaver som ikke medfører smittefare for andre.

MRSA sanering

Praktisk framgangsmåte

  • Mupirocin nesesalve appliseres ytterst i hvert nesebor 2-3 ganger daglig i 5-10 dager. 7-8 dager er ofte tilstrekkelig
    • Mupirocin salve er ikke registrert (Bactroban Nasal), må søkes på godkjenningsfritak
  • Daglig helkroppsvask, inklusiv hårvask, med klorheksidindiglukonat 40 mg/ml (Hibiscrub®)
    • Innsåping gjennomføres i to omganger
    • Rent håndkle etter hver vask
  • Dersom MRSA er funnet i halsprøve gurgles munn/svelg minst 2 ganger daglig med klorheksidin munnskyllevæske 2 mg/ml
    • Systemisk antibiotikabehandling vurderes av lege ved klinisk infeksjon (sår,dyp infeksjon)
  • Daglig skift av sengetøy og alle klær
    • Klær vaskes i så varmt vann som de tåler
    • Bruk helst klær som tåler 60 grader eller mer under behandlingen
  • Dersom huden blir plagsomt tørr kan man bruke fuktighetskrem som ikke inaktiverer klorhexidin
    • Spør på apoteket etter slike produkter
  • Sanering av bærerskap hos barn eller gravide gjennomføres i samarbeid med barnelege eller gynekolog

Kontroll etter sanering

  • Totalt 6 sett av kontrollprøver anbefales:
    • 1, 2 og 3 uker etter sanering eller systemisk behandling - og
    • 3, 6 og 12 mnd etter sanering
  • Prøvene tas fra følgende steder, én prøve fra hvert sted:
    • Ytterst i hvert nesebor - med samme pensel: ca. 1 cm innenfor åpningen og gnis både mot skillevegg og sidevegg
    • Svelg og tonsiller: stryk mot bakre svelgvegg og over tonsillene
    • Perineum: prøvepinnen gnis mot huden foran endetarmen
    • Sår, eksem, ferske arr eller andre defekter i huden
    • Innstikksteder for fremmedlegemer
    • Dersom permanent urinkateter tas også urinprøve som sendes på vanlig urin transportmedium

Svikt av sanering

  • Dersom saneringen svikter kan dette ha mange forskjellige årsaker:
  • Er bakteriene resistent mot mupirocin?
  • Har pasienten individuelle risikofaktorer for bærerskap?
    • Sår, kroniske hudlidelser med defekter i huden, innlagt kateter eller dren
  • Fremmedlegemer som piercing eller ørepynt eller høreapparat?
  • Er personen bærer i svelg eller rektalt?
  • Foreligger manglende motivasjon eller evne/forutsetninger for å gjennomføre sanering?
  • Er det forhold som kan ha bidratt til ny smitte?:
    • Bærere i familie eller nære kontakter
    • Kontakt med dyr som kan være smittet
    • Mangelfullt renhold av tekstiler, utstyr, rom eller inventar
    • Bruk av kosmetikk, kremer eller lignende som kan være reservoir
    • Tannproteser eller tannbørster

Praktiske tips

Tannkrem, fuktighetskrem, håndsåpe

Følgende merker innen fuktighetskremer kan brukes: Sterisol hudlotion, apobase, decubal, vitapan, locobase og SH- hudpleiekrem.

Alle tannkremer kan brukes, så lenge man følger anvisningen om å skylle med corsodyl en halv time før tannpuss.

Tannbørsten kan settes i oppvaskmaskinen og vaskes på minimum 60 grader, eller den kan og legges i sprit og skylles godt før bruk. Det er viktig å unngå at munnhulen smittes på ny.

Vanlig håndsåpe kan brukes så lenge man ikke bruker hibiscrub og såpen samtidig.

Renhold i hjemmet

Det kan utføres renhold i hjemmet på vanlig måte. Det som er viktig er at man har god håndhygiene for å unngå å kontaminere kontaktpunkter som dørhåndtak osv.

Ved MRSA i perineum (skrittet) kan man gjerne sprite toalettsetet etter bruk hvis man kun har ett toalett som brukes av flere.

Klær, håndklær til håndvask og sengeklær anbefales skiftet til rent hver dag. Det anbefales også å skifte håndkle etter dusj eller vask med hibiscrub.

Tekstiler vaskes på så varmt som det tåler i følge vaskeanvisningen, om mulig bør man bruke klær som tåler 60 grader og mer i perioden man saneres. Den som har MRSA bør ha eget håndkle som ikke deles av andre i husstanden.

Kroppskontakt

Friske mennesker (barn og voksne) kan få omsorg av en med MRSA. Det er viktig å fokusere på håndhygiene for alle parter.

Noen risikofaktorer gir en større sjanse for å få en MRSA- infeksjon. Personer med disse faktorene bør være forsiktige hvis de har en person i samme husstand eller er mye i nær kontakt med en som har MRSA. Følgende regnes som risikofaktorer:

  • Sår i huden
  • Kroniske hudlidelser som gir defekt hud (sår eller sprekker)
  • Fremmedlegemer som bryter hud/ slimhinnen (ulike katetre, stomier, dren etc)
  • Nedsatt immunforsvar.

 

Kilder

Referanser

  1. MRSA-veilederen. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet, Juni 2009. www.fhi.no