Informasjon, tilstand

Svettekjertelbetennelse

Svettekjertelbetennelse (hidradenitis suppurativa) er en betennelse i hårsekkene i områder på kroppen med svettekjertler, oftest i armhuler eller lyske.

Temaside om Korona

Hva er svettekjertelbetennelse?

Svettekjertelbetennelse - hidradenitis suppurativa (HS) på fagspråket - er en betennelse i hårsekkene i områder på kroppen med svettekjertler, oftest i armhuler eller lyske, men kan også forekomme rundt kjønnsorganer, endetarm eller under brystene hos kvinner.

Det typiske bildet er at det dannes ømme, røde kuler i huden, disse kan utvikles til verkebyller. Byllene kan sprekke og tømme seg for puss. Betennelsen går ofte dypt ned i huden. Det kan danne seg falske ganger under huden, og det danner seg etter hvert ofte arr. 

Svettekjertelbetennelse er i de fleste tilfeller en kronisk plage med svingende intensitet. Områdene med utslett er ofte såre/ømme, det kan bli mye smerter. Væsking og pussutskillelse gir ofte dårlig lukt. Dette kan være svært hemmende i sosiale og intime sammenhenger. 

Det er ingen uvanlig lidelse. Omtrent en prosent av befolkningen i Europa plages av denne tilstanden. Tilstanden er vanligst fra puberteten og opp til nærmere 40-årsalderen. Kvinner har tilstanden fire ganger så hyppig som menn.

Årsaker

Det ser ut til å være en arvelig komponent, hos opptil 30 prosent finnes det flere tilfeller i familien. Det er sannsynligvis også en en hormonell komponent, og noen opplever forverringer i forbindelse med menstruasjon. Tilstanden forekommer oftere, og kan også være mer alvorlig hos dem som røyker eller er overvektige.

Betennelsen skyldes tilstopping av utførselsganger fra hårsekker i områder på kroppen med svettekjertler. Dette medfører betennelsesreaksjon under huden som gir ømhet og hevelse. Den lokale immuniteten i huden svekkes, og det er økt risiko for at bakterier som ellers er uskyldige, kan komme inn i de tette kjertlene og forårsake en infeksjon. Skade av huden, varme og fuktighet øker risikoen for slike plager.

Tilstanden skyldes ikke dårlig hygiene, og den er heller ikke smittsom.

Diagnosen

Lidelsen medfører kuler eller byller med smerte, hevelse, rødhet i armhulen, lysken eller rundt ytre kjønnsorgan. Tilstanden kommer svært ofte tilbake om igjen og om igjen over flere år. Med tiden kan det oppstå arr eller ganger/fistler under huden.

Behandling

Det finnes ingen effektiv kur mot tilstanden. Behandlingen kan først og fremst redusere plagene, hyppigheten av perioder med forverring og hindre at sykdommen blir mer alvorlig med dannelse av fistler/ganger og arr i huden.

Milde tilfeller kan i perioder med forverring behandles med antibiotikakrem. Kirurgisk behandling med fjerning av det syke hudpartiet kan være aktuelt. Ved akutte, smertefulle byller kan det være nødvendig å åpne og tømme disse.

Ved moderat sykdomsutbredelse og akutte infeksjoner og forverringer anbefefales antibiotikabehandling i tablettform (tetrasykliner). Det er vanligvis behov for behandling i flere uker.

Moderate og alvorlige tilfeller bør tidlig vurderes av hudlege eller plastisk kirurg. Tidlig behandling kan redusere risikoen for utvikling til mer alvorlig sykdom og fistel- og arrdannelse.

Kirurgisk behandling vurderes tidlig i forløpet - det vil si å fjerne det syke hudpartiet. Dette gjøres ved operasjon, enten vanlig kirurgi eller ved bruk av laser. Kirurgi er spesielt aktuelt dersom hudforandringene er avgrenset til et mindre område. Men også ved de mest alvorlige og utbredte tilfellene er kirurgi aktuelt. 

Ved stadig tilbakevendende plager er biologisk behandling (adalimumab) aktuelt. Hos noen kan også tretinoin (også brukt i behandling av alvorlig akne) eller andre immundempende medisiner være aktuelt. Disse behandlingene er det hudleger som styrer. 

Forebygging

Røykestopp er svært viktig fordi røyking fører til nedsatt blodsirkulasjon i de ytre hudlag, og kroppens evne til å reparere skader svekkes betydelig. Dersom man er overvektig, kan vektreduskjon lindre plagene. 

Skadet hud disponerer ofte for forverring - man bør stelle fint med huden. Klærne bør være luftige og ledige for å unngå stramming over sårene. Daglig bruk av deodorant kan hindre at huden blir oppbløtt, men bør ikke brukes dersom huden blir irritert. Man bør unngå hårfjerning og barbering, fordi det kan medføre små skader i huden. Det bør ikke trykkes/klemmes på nye knuter. 

Daglig varsom vask kan redusere lukt og hindre infeksjon. En mild såpe med nøytral pH kan brukes. Eventuelt kan man bruke klorheksidin i perioder. 

Vil du vite mer?