Informasjon, tilstand

Svettekjertelbetennelse

Svettekjertelbetennelse (hidradenitis suppurativa) er en betennelse i hårsekkene i områder på kroppen med svettekjertler, oftest i armhuler eller lyske, men kan også forekomme rundt kjønnsorganer, endetarm eller rundt brystene hos kvinner.

Hopp til innhold

Hva er svettekjertelbetennelse?

Svettekjertelbetennelse - hidradenitis suppurativa på fagspråket - er en betennelse i hårsekkene i områder på kroppen med svettekjertler, oftest i armhuler eller lyske, men kan også forekomme rundt kjønnsorganer, endetarm eller under brystene hos kvinner. Tilstanden gir byller, kuler og kviser. Byllene sprekker vanligvis av seg selv, skiller ut verk og kan gro med arrdannelse. Svettekjertelbetennelse er i de fleste tilfeller en tilbakevendende plage. De som er rammet av hidradenitis beskriver ofte sårhet, smerte og plager med illeluktende sekresjon fra affiserte områder. Dette kan være svært hemmende i sosiale sammenhenger og påvirke seksuallivet.

Det er ingen uvanlig lidelse. Omtrent 1% av befolkningen i Europa plages av denne tilstanden. Tilstanden er vanligst fra puberteten og opp til nærmere 40-årsalderen. Kvinner har tilstanden fire ganger så hyppig som menn.

Årsaker

Det ser ut til å være en arvelig komponent, tilstanden er hyppigere i noen familier. Hos opptil 30% finnes det flere tilfeller i familien. Blant kvinner ser det dessuten ut til å være en hormonell komponent, og oppblussing av infeksjon har for noen sammenheng med menstruasjon og menstruasjonsforstyrrelser. Tilstanden forekommer oftere, eller er mer alvorlig, hos dem som røyker eller er overvektige.

Betennelsen skyldes tilstopping av utførselsganger fra hårsekker i områder på kroppen med svettekjertler. Det vil deretter bygge seg opp en betennelsesreaksjon under huden og påfølgende sekundær infeksjon med bakterier. Bakterier som ellers er uskyldige, kan da forårsake betennelse. Skade av huden, varme og fuktighet øker risikoen for slike plager. Tilstanden skyldes ikke dårlig hygiene.

Diagnosen

Diagnosen er sjelden til å ta feil av. Lidelsen medfører kuler eller byller med smerte, hevelse, rødhet i armhulen, lysken eller rundt ytre kjønnsorgan. Tilstanden kommer svært ofte tilbake om igjen og om igjen over flere år. Med tiden kan det oppstå arr eller ganger under huden.

Behandling

Lette tilfeller kan i tidlig fase behandles med antibiotikakrem, en type medisin som også brukes ved behandling av vanlige kviser. Akutte betennelser fører til hevelse, rødhet og i mange tilfeller plagsom og kosmetisk sjenerende siving av puss. Slike akutte betennelser kan bli behandlet med antibiotika i tablettform, men det er ikke nødvendigvis virksomt. Eventuelt kan det være aktuelt for legen å stikke hull på byllen og sørge for at den blir tømt. Men slik behandling forebygger ikke senere tilbakefall.

Ved hyppige tilbakefall bør man som regel henvises til hudlege. Det kan forøskes med langtidsbehandling med antibiotika i tablettform - også dette er en type behandling som er vanlig ved kviser. Kuren varer ofte opp mot 6 måneder.

For å forebygge tilbakefall anbefaler hudleger at man vasker det betente området med klorheksidinsprit.

Antibiotika forsøkes ofte, men det er bare en andel av pasientene som har nytte av denne behandlingen. Og selv om behandlingen skulle virke bra, er det vanlig at det kommer tilbakefall etter kortere eller lengre tid. På grunn av tendensen til tilbakefall vil det ofte bli anbefalt kirurgisk behandling dersom du har hatt mer enn 2-3 episoder. Operasjon vil si at svettekjertlene i det betente området fjernes. Operasjonen kan kreve innleggelse i sykehus og flere uker med etterfølgende sykmelding. Operasjon er den eneste behandlingen som kan helbrede tilstanden, men den kan ikke forhindre at nye betennelser dukker opp på andre steder.

Mange kirurger anbefaler tidlig operativ behandling. Operasjonsresultatene er best dersom det ikke foreligger altfor uttalte arrforandringer.

Laserterapi er for mange en effektiv behandling.

Forebygging?

Det viktigste tiltaket for å bli bedre, er røykestopp. Dersom man er overvektig, bør man forsøke å oppnå normal vekt.

Skadet hud disponerer ofte for forverring - man bør derfor unngå å skade sin hud. Klærne bør være luftige og ledige for å unngå stramming og hjelpe med temperaturregulering. Om mulig bør varmt og fuktig klima unngås. Daglig bruk av deodorant kan hindre at huden blir oppbløtt, men bør ikke brukes dersom huden blir irritert. Man bør unngå hårfjerning og barbering, da dette kan medføre små skader i huden. Det bør ikke trykkes/klemmes på nye knuter i huden.

Daglig varmsom vask (med bare fingrene) kan redusere lukt og hindre infeksjon i huden. En mild såpe med nøytral pH kan brukes. Eventuelt kan man bruke klorhexidin til å vaske med.

Vil du vite mer?