Informasjon

Tilbakefallsfeber

Tilbakefallsfeber er en bakterieinfeksjon som overføres via flåttbitt eller kroppslus. Det typiske forløpet er gjentatte episoder med brått oppstått og høy feber.

Hopp til innhold

Hva er tilbakefallsfeber?

Tilbakefallsfeber er en bakterieinfeksjon som overføres via flåttbitt eller kroppslus. Bakteriene tilhører Borrelia-slekten, men ikke den arten (Borrelia burgdorferi) som gir den mer kjente flåttoverførte borreliosesykdommen (Lymes sykdom). Tilbakefallsfeber forårsakes av ca. 15 ulike Borrelia-arter.

Det skilles mellom 2 typer tilbakefallsfeber, epidemisk og endemisk type. Såkalt epidemisk type overføres via lus. Lusen stikker ikke, men ved kløe og sårdannelse kan lus som inneholder bakterien, komme under huden og medføre infeksjon. Endemisk type overføres ved flåttbitt. Og flåtten har fått bakterien i seg fra gnagere.

Felles for alle Borrelia-artene at de gir et sykdomsbilde karakterisert med tilbakefallene episoder av feber, hodepine, muskel- og leddsmerter og kvalme. Lusoverført sykdom gir alvorligere sykdomsbilde med blant annet svimmelhet og forvirring.

Forekomst

I Norge er dette sjeldne tilstander. Sykdommene er såkalt meldepliktig, det vil si at dersom diagnosen blir stilt, skal helsepersonell melde dette til Folkehelseinstituttet. I perioden 1997-2014 er det meldt bare 2 tilfeller, det siste tilfellet var hos en norsk turist som ble smittet i Tanzania.

En studie fra Universitetet i Agder i 2015 viser at Borrelia miyamotoi også finnes i en liten andel av norsk flått. De siste tiårene er det dog ikke meldt om noen tilfeller av tilbakefallsfeber oppstått i Norge.

Tilbakefallsfeber opptrådte på 1700-tallet i Norden som årlige kaserne- og fartøysepidemier. Sykdommen var epidemisk i Norge helt til slutten av 1800-tallet.

Den epidemiske typen er forbundet med lusangrep og dårlig hygiene. Siste store epidemi i Europa var blandt soldater i skyttergraver under første verdenskrig. I dag er sykdommen begrenset til noen få områder i høytliggende deler av Sudan og Etiopia. Den endemiske, og flåttoverførte sykdommen er derimot fortsatt utbredt i store deler av verden, blant annet også i Spania. Denne tilstanden er derfor fortsatt aktuell som en mulig importsykdom for turister.

Symptomer

Etter flåttbitt eller luseangrep utvikles en infeksjon med feber, frysninger og hodepine. Vanligvis går det 5-15 dager fra smitte til symptomene bryter ut (inkubasjonstid). I det typiske forløpet oppstår feberen raskt, den kan bli så høy som 43ºC, og den forsvinner like hurtig etter noen dager. Etter ytterligere noen dager kommer en ny feberepisode. Ved lusbåren infeksjon varer den første feberepisoden 3 til 6 dager og følges senere av en mildere episode. Ved middbåren infeksjon følger flere feberepisoder som varer 1 til 3 dager. Ved begge formene så varer det feberfrie intervallet fra 4 til 14 dager. Som regel blir anfallene mildere etter hvert og blir tilslutt borte.

Behandling

Behandlingen er antibiotika. Men også uten behandling vil sykdommen hos de fleste gå over og brenne ut. Men behandlingen forkorter forløpet som ellers kan bli langvarig med uker og måneder med nye tilbakefall. For personer som er svekket på grunn av alder eller sykdom, kan tilstanden være farlig dersom den forblir ubehandlet.

Prognose

Prognosen ved sykdommen er vanligvis god.