Informasjon

Infeksjon med Vibrio vulnificus

Vibrio vulnificus er en bakterie som finnes i sjøvann med temperatur over 20°C. Bakterien kommer inn i menneskets tarmkanal ved svelging av saltvann eller sjømat, eventuelt ved at åpne sår utsettes for sjøvann, og det kan oppstå alvorlig infeksjon.

Hopp til innhold

Hva er Vibrio vulnificus?

Vibrio vulnificus er en bakterie som er beslektet med kolerabakterien (Vibrio cholerae). Infeksjon med Vibrio vulnificus kan forårsake en alvorlig og livstruende sykdom. Sykdomsforløpet starter enten med en sårinfeksjon som kan utvikles til blodforgiftning (sepsis), eller sykdommen kan starte som en blodforgiftning (primær sepsis).

Bakterien er vanlig i varmt sjøvann og trives i vanntemperaturer på over 20°C. Forekomst av bakterien skyldes ikke forurensning eller møkk/avføring i vannet. Verken smak, utseende eller lukt av sjøvannet er påvirket av tilstedeværelse av bakterien. Koking av vannet dreper organismen. Bakterien forekommer i de fleste kystfarvann der temperaturen overstiger 20°C.

Det har vært noen få rapporterte tilfeller i Norge de siste årene, alle fra områder rundt Oslofjorden. I Danmark har det vært et relativt stort antall tilfeller, og også i Sverige har det vært en del registrerte syke. I USA skriver de fleste rapporterte tilfeller seg fra inntak av rå østers dyrket i Mexicogulften om sommeren. Ca. 25% av tilfellene skyldes at personer med åpne sår har fått varmt sjøvann som inneholder organismen, i såret, for eksempel under bading.

Årsak

Bakterien kommer inn i menneskets tarmkanal ved svelging av saltvann eller sjømat, eventuelt ved at åpne sår utsettes for sjøvann som inneholder Vibrio vulnificus. Samtlige tilfeller i Sverige har kommet fra perioder med over 20°C i sjøen. Vibrio vulnificus er en meget aggressiv bakterien. Selv ved rask diagnose og aggressiv behandling dør 30-40%.

Som nevnt, er åpne sår i huden en disponerende faktor. Pasienter med svekket immunforsvar mot infeksjonssykdommer er spesielt utsatt. Det gjelder personer med kroniske leversykdommer som alkoholisk leversykdom, hepatitt B eller C; blodsykdommer og andre kroniske sykdommer.

Symptomer

Det tar vanligvis fra 12-24 timer etter svelging av sjøvann eller sjømat før sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden). Sykdommen kan debutere med sår eller betennelse på et avgrenset område, rundt munn eller i svelg, eller på huden. Symptomer på blodforgiftning kan komme etter sårinfeksjon, eller som første symptom. En blodforgiftning utvikler seg ofte svært raskt og dramatisk. Symptomer på tarminfeksjon er sjeldne.

Primær sårinfeksjon

Det oppstår en smertefull hudbetennelse (cellulitt) som utvikler seg raskt. Markerte lokale hevelser med blodblemmer (hemorragiske bullae) er karakteristisk. Kroppslige symptomer i form av feber og frysninger tilkommer. Halvparten får bakterier i blodet, ca. 10% får lavt blodtrykk og om lag en tredel blir mentalt uklare.

Primær blodforgiftning

Typiske symptomer er feber, diaré, kvalme og brekninger. Halvparten har endret mental status. Nær en tredel er i septisk sjokk ved ankomst sykehus. Innen 24 timer vil mer enn halvparten av pasientene utvikle karakteristiske hudskader med svær hudbetennelse, bloduttredelser og blemmer.

Infeksjon med V. vulnificus bør mistenkes hos pasienter med blodforgiftning og alvorlige hudskader, og de bør spørres ut om inntak av eventuelle rå østers eller eksponering for sjøvann.

Diagnostikk

Diagnosen er uvanlig på våre kanter av kloden, og det er ikke det første man som lege tenker på. Det dramatisk raske og karakteristiske sykdomsforløpet som kan oppstå på varme sommerdager, bør imidlertid kunne vekke mistanken. Blodprøver og dyrkningsprøver kan påvise bakterien. Blodprøvene vil i tillegg kunne gi informasjon om at det foreligger en alvorlig infeksjon. Ultralyd, CT, MR av angrepet vev viser uspesifikke forandringer. Tilstanden er viktig å skille fra GAS-infeksjoner (gruppe A streptokokker, "kjøttetende" bakterier).

Behandling

Infeksjonen behandles med antibiotika. Ofte er sykdomsforløpet så alvorlig at medisinen må gis direkte i blodet. Ulike typer antibiotika kan anvendes (eks. tetracykliner, ciprofloxacin og aminoglykosider). Ved alvorlig sykdom gis det intensiv væskebehandling, og pasienten overvåkes nøye.

Kirurgisk rensing og drenasje av sår er ofte nødvendig, noen ganger er amputasjon påkrevd.

Forebygging

Pasienter med kroniske sykdommer, spesielt lever og blodsykdommer, bør unngå bading eller nedsvelging av sjøvann med temperatur over 20°C. Personer med åpne sår bør ikke komme i kontakt med varmt sjøvann. Sjømat fra områder med høy sjøtemperatur bør kokes.

Prognose

Tilstanden har en dødelighet på 40-60%. Omtrent 80% av dødsfallene forekommer hos pasienter med leversykdom. Dersom det tar tid å stille diagnosen, den forsinkes med mer enn 24-72 timer, er prognosen ofte dårlig.

Vil du vite mer?