Informasjon

Antibiotikabehandling

Antibiotika, eller antibakterielle midler, er medisiner som ødelegger eller hemmer veksten av bakterier. Penicillin var det første og er det mest brukte antibiotikumet.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er antibiotika?

Antibiotika brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av bakterier. Antibiotika er et fellesnavn for medikamenter som hemmer vekst av eller dreper bakterier. Medikamentene har ingen effekt mot f. eks. virus. Den mest vanlige antibiotika-typen er penicillin, som det finnes mange varianter av. I Norge har vi et moderat forbruk av antibiotika sammenlignet med de fleste andre land. Men forbruket har likevel økt med 30% over de siste tiårene.

Antibiotika er blant de medisinske oppdagelser som i størst grad har bidratt til å bedre folkehelse og øke levealderen. Antibiotika kan redde liv om det brukes korrekt. De stanser formeringen av bakterier eller de dreper dem. Kroppens naturlige forsvarsmekanismer ordner opp i resten.

Det første antibiotikum var penicillin, som ble oppdaget i 1928 av Alexander Fleming. Det har senere blitt videreutviklet til andre typer som ampicillin, amoxicillin, benzylpenicillin som virker mot en lang rekke mikrober i behandlingen av ulike infeksjoner. En lang rekke nye og moderne antibiotika har blitt utviklet siden oppdagelsen av penicillinet.

Antibiotika er reseptmedisin.

Hvordan virker antibiotika?

Selv om det i våre dager finnes et stort arsenal av ulike typer antibiotika, så virker alle på en av to måter:

  • Et baktericid antibiotikum dreper bakterier. Penicillin har baktericid effekt. Et baktericid middel forstyrrer dannelsen av bakteriens cellevegg eller innholdet i bakterieceller.
  • Et bakteriostatisk middel stopper bakterien fra å formere seg.

Antibiotikabruk

Antibiotika brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av bakterier, sopp eller parasitter. De er ikke virksomme mot virus.

Hvis du har en infeksjon, er det viktig å vite om den er forårsaket av bakterier eller virus. De fleste øvre luftveisinfeksjoner, som forkjølelse og sår hals, er forårsaket av virus - antibiotika virker ikke mot disse virusene.

Bruker vi for mye antibiotika, eller vi bruker de feil, er det risiko for at bakteriene blir resistente - antibiotikumet blir mindre effektivt mot denne bakterietypen.

Et bredspektret antibiotikum kan brukes til å behandle et vidt spekter av infeksjoner. Et smalspektret antibiotikum virker bare mot noen få typer bakterier. Det finnes antibiotika som angriper aerobe bakterier, mens andre virker mot anaerobe bakterier. Aerobe bakterier behøver oksygen, mens anaerobe bakterier behøver ikke oksygen.

Antibiotika kan gis på forhånd, for å hindre en infeksjon, noe som kan være tilfelle ved noen kirurgiske operasjoner. Dette kalles forebyggende, profylaktisk, bruk av antibiotika. De brukes oftest før inngrep på tarmen eller ved ortopedisk kirurgi. I de fleste tilfeller prøver legene å unngå å bruke antibiotika forebyggende.

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene av antibiotika er:

  • Diare - forandringer av bakteriesammensetningen i tarmen gir gunstigere forhold for skadelige bakterier, og kan forårsake en sekundær infeksjon.
  • Kvalme.
  • Soppinfeksjoner i munnen, fordøyelseskanalen og i skjeden.

Sjeldnere bivirkninger er dannelse av nyrestein (sulfonamider), påvirker koagulasjonsfaktorer (cefalosporiner), øker følsomheten for sollys (tetrasykliner), kan påvirke blodsammensetningen (trimetoprim) og døvhet (erytromycin og aminoglykosider).

Noen pasienter, særlig eldre, kan oppleve betennelsesforandringer i tarmen (pseudomembranøs kolitt) som kan føre til alvorlig diare

Allergi

Noen pasienter utvikler allergisk reaksjon mot antibiotika - særlig penicillin. Det kan føre til utslett, hevelse i tungen og ansiktet, og pustevansker.

Dersom du noen gang har hatt en allergisk reaksjon mot et antibiotikum, må du fortelle det til legen din eller til apoteker. Allergiske reaksjoner mot antibiotika kan bli svært alvorlige - det kalles allergiske sjokk eller anafylaktiske reaksjoner.

Interaksjon

Hvis du tar et antibiotikum, bør du ikke ta andre medisiner eller urtemidler uten å informere legen din om det. Også håndkjøpspreparater, midler som fås uten resept, kan reagere med antibiotikumet.

Penicilliner, cefalosporiner og noen andre antibiotika kan svekke effekten av p-piller. Hvis antibiotikumet medfører diare eller brekninger, kan opptaket av prevensjonsmidlet reduseres i fordøyelseskanalen. Om du bruker et av disse midlene, bør du overveie å bruke andre prevensjonsmiddel i denne perioden.

Inntak av antibiotika

Antibiotika tas vanligvis som tabletter, men de kan også gis som injeksjoner (sprøyter) eller påføres direkte på et infisert område av kroppen.

De fleste antibiotika begynner å virke mot infeksjonen innen noen få timer. Det er viktig å huske på å fullføre hele medisinkuren for å forhindre at infeksjonen kommer tilbake. Følg anbefalingene fra legen. 

Noen typer antibiotika bør tas sammen med visse typer mat eller drikke. Andre bør ikke tas med mat i magen - da er anbefalingen at de tas omkring en time før måltid eller to timer etter. Det er viktig at du følger instruksene nøyaktig hvis du ønsker at medisinen skal være effektiv.

Unngå melkeprodukter hvis du tar tetrasykliner, siden det kan påvirke opptaket av medisinen.

Antibiotikaresistens

På og i kroppen vår finnes en stor mengde bakterier. Vi har bakterier på huden og i slimhinner, og de finnes i stort antall i tarmen. Bare i munnhulen alene finnes det mer enn hundre forskjellige bakterietyper. Disse normale bakteriene, som også kalles vår normalflora, har en viktig funksjon ved å produsere og vedlikeholde mange av de stoffene som er nødvendige for at hud og slimhinner skal kunne gjøre jobben sin. Bakteriene lever i en slags gjensidig balanse med mennesket, og de normale bakteriene er med og beskytter mot bakterier som framkaller sykdom.

De fleste bakteriene hemmes eller drepes av antibiotika. Noen bakterier kan imidlertid utvikle egenskaper som gjør at de ikke skades av antibiotika, det kalles resistens. Når man gir antibiotika, undertrykkes normalfloraen mens de resistente bakteriene ikke blir forstyrret. Under antibiotikakurer kan derfor de resistente bakteriene formere seg uten å måtte konkurrere med eller påvirkes av de andre bakteriene. Etter hvert kan de resistente bakteriene framkalle sykdom.

Over hele verden er det bekymring for at vi overforbruker antibiotika, fordi det fører til økt antall infeksjoner med bakterier som er resistente mot antibiotika.

Når vi blir syk på grunn av en bakterie som er resistent mot penicillin, vil penicillin ikke ha noen effekt. Multiresistente bakterier betyr at bakterien er motstandsdyktig mot mange, eller i verste fall alle typer antibiotika. Infeksjon med slike bakterier er en stor trussel for pasienter og helsevesen.

Resistensutvikling

Forskning viser helt tydelig at forekomsten av resistente bakterier øker når antibiotikaforbruket i et samfunn øker. Normalfloraen forstyrres mest av bredspektrede antibiotika, det vil si såkalte "sterke antibiotika", som virker på mange bakterietyper.

De fleste bakterieinfeksjoner går over uten behandling. Som regel kan man vente 3-4 dager før eventuell antibiotika behandling settes i gang. Virusinfeksjoner påvirkes ikke av antibiotika, og de aller fleste luftveisinfeksjoner er forårsaket av virus hos barn og voksne

Resistensutvikling er en økende trussel som kan forebygges. Vi forebygger ved å kjenne til at:

  • Antibiotika redder liv og skal brukes når det er nødvendig.
  • Bruk riktig type antibiotikum når antibiotika skal brukes.
  • Antibiotika er ikke nødvendig ved alle bakterieinfeksjoner.
  • Ikke bruke antibiotika ved virusinfeksjoner

Vil du vite mer?

Quiz

  • Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om antibiotika!