Om flåttbåren sykdom
Skogflåtten Ixodes ricinus er svært utbredt i Agderfylkene, men stedvis i store mengder også langs kysten på Vestlandet og i Trøndelag, til og med Helgeland.
I Norge er skogflåtten som hovedregel i aktivitet i perioden fra april til november.
Langt de fleste flåttbitt etterlater seg bare et lite rødt merke, som et insektstikk, og er helt ufarlige. I noen tilfeller kan flåtten være smittet av bakterier eller virus som kan overføres til mennesker ved bitt. Mest kjent er bakterien Borrelia, som kan medføre sykdommen borreliose og sjeldnere viruset TBE-virus som fører til sykdommen skogflåttencefalitt (TBE). Flått kan også være årsak til anaplasmose (tidligere kalt ehrlichiose).
Når vi har respekt for denne flåtten, er det nettopp på grunn av faren for at den kan inneholde smitte og kan overføre smittestoffene til mennesker ved bitt. Skogflåtten kan aldri føre til sykdom før den har bitt seg fast.
Forebyggende tiltak
Om du oppholder deg i områder med mye flått, kan du redusere risikoen for å bli bitt ved å følge rådene nedenfor:
- Ved ferdsel i områder med mye flått anbefales å dekke til bar hud, det vil si bruke lange benklær og støvler. Sørg for å være godt tildekket ved anklene. Flåtten finnes og trives best i gress og små busker. Gå på stier i stedet for på steder med høyt gress, lyng og kratt.
- Bruk av myggmidler på hud og klær reduserer antall flått som fester seg. Myggmidler som inneholder dietyltoluamid (DEET) eller Icaridin fungerer også mot flått. For hunder og katter kan man få kjøpt flåttmidler hos veterinæren.
- Etter ferdsel i områder med mye flått bør man om kvelden inspisere huden, spesielt hos barn. Det anbefales også å dusje dersom det er mulig, for å skylle bort flått som ikke har festet seg. Flåtten er 1-10 mm stor, avhengig av hvor mye blod den har sugd. Også de minste flåttene i såkalt nymfestadium kan suge blod og overføre sykdom.
- Du bør også undersøke tøyet, både på rett og vrangsiden. På denne måten sikrer du at flått ikke skal kunne feste seg på huden senere. Flåtten er enklest å oppdage på lyst tøy.
- Flåtten fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av pinsett eller fingre. Smøring med fett, lakk, eter eller lignende fjerner ikke flåtten. Det har ingen betydning om litt av biteredskapen sitter igjen i huden. Daglig inspeksjon er viktig fordi det viser seg at flått som fjernes før det er gått 24 timer, som regel ikke rekker å sprøyte eventuelle bakterier inn i huden.
- Dyr som hunder og hester kan bli smittet, og flått som vandrer i pelsen kan komme over på mennesker. Også hunder kan bli syke av flåttbitt hvis de smittes av Borrelia-bakterier. De vanligste symptomer på smitte hos hunder er at hunden ikke vil spise, den virker nedstemt og "ute av humør", den har smerter i ett eller flere ledd og halter, og den har feber.
Komplikasjoner
Dersom du blir bitt, det vil si at flåtten sitter fast, er det likevel sjelden at dette utvikler seg til sykdom. For det første er det bare en liten andel av flåttene som inneholder bakterien, og i tillegg må flåtten ofte sitte minst 24 timer på huden før smitten overføres. Det er beregnet at ca. 1 av 50 flåttbitt fører til sykdom.
Etter at flåtten er fjernet, vil det som regel straks være en liten rød flekk, eventuelt med en liten rød sone rundt, slik vi ser det ved insektstikk. Dette er helt normalt og ufarlig. Dersom det blir betennelse i stikket, det vil si verk og skorpedannelse, anbefales at du smører på en bakteriehemmende salve, som f. eks. Fucidin eller Brulidine - 2 ganger daglig i noen dager.
Dersom det 1-2 uker etter stikket dannes en rød sone som gradvis utvider seg rundt såret, er det sannsynlig at du er smittet med Borrelia-bakterien. Denne sonen kan bli 10-15 cm i diameter, eller enda større. Det er ikke uvanlig at en i forbindelse med dette også har feber og hovne lymfeknuter i nærheten av stikket. Dersom du oppdager denne røde sonen (erytema migrans), bør du kontakte lege for å få behandling med penicillin. Sykdommen helbredes effektiv med penicillin.
Vaksine
Det finnes vaksine mot TBE-virus (skogflåttencefalitt), men ikke mot borrelia-bakterien. Det er fortsatt sjelden med smitte av TBE-virus i Norge, og det har derfor ikke vært vanlig å anbefale denne vaksinen. Men de siste årene har forekomsten vært økende, og i dag kan det være aktuelt å tilby vaksine til personer som oppholder seg mye i naturen, og som erfaringsmessig ofte blir bitt av flått. Kommuner hvor det kan være aktuelt med vaksine er (2009)
TBE-virus er nå påvist i så mange kystkommuner og tilstøtende geografiske områder at Folkehelseinstituttet foran 2012-sesongen ikke lenger fant det fornuftig å peke ut enkeltkommuner der risikoen for slik smitte er høyere enn andre steder. Det fokuseres heller på at personer som ferdes mye i kjente flåttområder i Agderfylkene, Telemark og Vestfold bør vurdere å ta TBE-vaksinen hvis de ofte blir bitt av flått. Vaksineanbefalingen gjelder både fastboende og besøkende. Personer som bør vurdere vaksinasjon, er for eksempel skogsarbeidere, orienteringsløpere, teltere og andre som går tur eller oppholder seg mye i flåtterreng i de aktuelle områdene.
TBE-vaksinen har beskyttelseseffekt på ca. 95% etter fullført grunnvaksine, det vil si etter 3 vaksinedoser. Grunnvaksinasjon består av 2 doser med 1-3 måneders intervall (min. 14 dager), 3. dose gis etter 5-12 mnd, det vil si før påfølgende sesong. Ved behov for fortsatt beskyttelse anbefales oppfriskningsdose 3 år etter siste dose, og deretter hvert 5. år.
