Hva er kronisk hepatitt B?
Hepatitt B er betennelse i leveren forårsaket av hepatitt virus B (HBV). En kronisk hepatitt B innebærer betennelse i leveren i mer enn 6 måneder, med vedvarende forhøyede leverprøver (transaminaser) og karakteristiske funn ved mikroskopi av vevsprøver av levervev.
Dette er en av de vanligste kroniske infeksjonene i verden. Man går ut ifra at ca. 40 prosent av verdens befolkning har vært smittet med HBV og at 350 millioner mennesker er kroniske bærere. Det er beregnet at viruset på verdensbasis er årsak til vel 800.000 dødsfall årlig som følge av alvorlig leverbetennelse (fulminant hepatitt), skrumplever (cirrhose) og leverkreft. Hepatitt B er mest utbredt i Sørøst-Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Øst-Europa og tropisk Afrika. I høyendemiske områder finnes 8-20 prosent bærere, 70-90 prosent av disse med positive hepatitt B markører i blod.
Tilstanden er sjeldnere i industrialiserte land der forekomsten er ca. 0,2-0,5 prosent. De fleste smittes i ungdomsårene eller i voksen alder. Blant injiserende stoffmisbrukere er det beregnet en forekomst i området 5-10 prosent eller mer.
Forekomsten i Norge er høy blant innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika. Anslagsvis har 20.000-30.000 personer en kronisk HBV-infeksjon i Norge, men disse tallene er usikre. i 2021 ble det meldt om 4 nye tilfeller av akutt hepatitt B, og det ble registrert 252 nye tilfeller med kronisk bærertilstand.