Informasjon

Behandling ved kronisk hepatitt C

Kronisk hepatitt C-virus infeksjon kan føre til skrumplever, leversvikt eller leverkreft. Med moderne behandling kan de aller fleste nå helbredes.

Hopp til innhold

Hepatitt C

Hepatitt C virus kan forårsake akutt og i mange tilfeller kronisk betennelse i lever. Diagnosen stilles ved blodprøve. Så mange som 20 - 30.000 personer kan være smittet i Norge. Vanligste smittemåte er via blod. Cirka 80% av pasientene er smittet ved intravenøst misbruk av rusmidler. Det er spesialist ved sykehus som diagnostiserer og tar stilling til videre behandling ved hepatitt C.

Egenbehandling

For å forebygge at du blir smittet med hepatitt C, bør du

  • Unngå forurensede sprøyter
  • Bruke kondom ved seksuell aktivitet når du har flere partnere

Dersom du har hepatitt C, må du unngå sprøytedeling, unngå blodgivning, unngå deling av tannbørste, bestikk, barberhøvel og andre ting som kan forurenses med blod. Du bør bruke kondom ved tilfeldig sex. Piercing og tatovering må også unngås.

Hvem får tilbud om behandling?

Hensikten med behandling er å stoppe betennelsesprosessen i leveren gjennom å utrydde viruset, og dermed forebygge utvikling av leverbetennelse, skrumplever, leversvikt og leverkreft. Behandling er aktuelt hos de som diagnostiseres med akutt hepatitt C eller kronisk hepatitt C. Gjennom en utredning hos spesialist på sykehus vil det være nødvendig med flere tester, blant annet blodprøve, virus-analyse, lever-elastitetsmåling, ultralyd-undersøkelse av lever, og i noen tilfeller vevsprøve av lever.

Det finnes flere varianter eller undertyper av hepatitt C-viruset, såkalte genotyper nummerert fra 1 til 7. De hyppigste er type 1 og 3. Det er viktig å avklare hvilken genotype som foreligger, fordi genotype påvirker inflammasjonsgrad, terapivalg og terapirespons.

Medikamentene

Behandling av hepatitt C har de siste årene gjennomgått en rivende utvikling. Nye effektive medikamenter er utviklet, som gjør at langt flere kan bli helbredet med tablett-behandling, uten bivirkninger og med en kortere kur enn før.

De nye legemidlene er kostbare, og myndighetene har forsøkt å kontrollere utgiftene etter at medikamentene inntok markedet. Dermed har de hittil vært forbeholdt pasienter med betydelig leverskade. Fra mars 2017 åpnes det for at alle pasienter med virusets genotype 1 – rundt 40 prosent av de infiserte i Norge – får tilbud om behandling (elbasvir/grazoprevir). Samtidig opprettholdes kravet om betydelig leverskade hos genotype 2 og 3-pasientene – som utgjør den største delen av de med hepatitt C- infeksjon. For disse er kravet at de må ha betydelig leverskade for å få direktevirkende antiviral behandling.

Behandlingsvarighet er som regel 8 - 12 uker. Langt på vei de fleste som starter behandling, oppnår behandlingsmålet og blir helbredet.

De nye anbefalingene viderefører dessuten praksisen om at pasienter med genotype 2 eller 3 – som er under 40, og som ikke har skrumplever – skal få den gamle standardbehandlingen, bestående av interferon og ribavirin. Denne behandlingen medfører ofte noen plagsomme bivirkninger, og det blir nødvendig med tettere oppfølging. For øvrige pasienter med genotype 2, skal førstevalget være sofosbuvir sammen med ribavirin.

Behandlingen er krevende. Det er derfor viktig at du kjenner til hva behandlingen går ut på, og at du er motivert for behandling.

Behandling av hepatitt C er en spesialistoppgave som gjennomføres på sykehuset. Infeksjonsmedisinere, leverspesialister eller barneleger ivaretar denne oppgaven.

Valg av behandling gjøres på bakgrunn av flere forhold, blant annet virustype, graden av leverbetennelse, og øvrig helsesituasjon. I noen tilfeller anbefales å vente med behandling fordi risikoen for bivirkninger og komplikasjoner vurderes som større enn nytten, for eksempel hos eldre og svekkede personer, eller under graviditet. I noen tilfeller er forløpet så fredelig at man av den grunn kan vente.

Hvor godt virker behandlingen?

Med dagens tilgjengelige medikamenter regner man med at nær 90% kan helbredes. Når viruset er borte, vil betennelse i leveren stanse.

Bivirkninger

De nyeste antivirale midlene som elbasvir/grazoprevir og sofosbuvir/velpatasvir har færre bivirkninger enn de eldre medikamentene som interferon og ribavirin.

Behandling med interferon og ribavirin gir ofte plagsomme bivirkninger. Over 30% får influensasymptomer, hodepine, feber, tretthet, muskelsmerter, kvalme, og eventuelt forandringer i blodverdiene. Noen færre taper matlysten, kan få utslett, plages med søvnløshet, får håravfall, taper motivasjon, blir ukonsentrerte, deprimerte og følelsesmessig ustabile.

Ved påstartet behandling vil det bli holdt strengt fokus på å gjennomføre kuren. Kun noen få må avbryte behandlingen på grunn av bivirkninger.

Oppfølging

Regelmessig oppfølging er viktig, både under behandlingen, og i tiden etter at behandlingen er avsluttet. Kontrollene avslører om behandlingen virker, og avdekker også eventuelle bivirkninger som man må ta hensyn til.

Arbeid/barnehage

Det er ingen restriksjoner i forhold til yrke når det gjelder hepatitt C-smitte. Viruset overføres i praksis kun ved direkte blodkontakt, og kan for eksempel ikke overføres gjennom næringsmidler.

Det er enighet om at barn med HCV-infeksjon ikke representerer noen smitterisiko overfor andre barn eller voksne. HCV-smittede barn kan derfor gå i barnehage på linje med andre barn. I samråd med barnets foreldre bør barnehagens styrer og leder for den enheten der barnet skal gå informeres om barnets HCV-infeksjon. Utover dette har ingen andre behov for informasjon om barnets HCV-status.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

 

Fagmedarbeidere

  • Bjørn Waagsbø, overlege, avdeling for infeksjonssykdommer, St. Olavs Hospital, Trondheim