Informasjon

Kronisk leverbetennelse

Kronisk leverbetennelse kan skyldes en rekke underliggende sykdommer, men infeksjon med hepatitt B og C dominerer. Tilstanden kan utvikle seg til skrumplever, leversvikt og leverkreft.

Hva er kronisk leverbetennelse?

Kronisk leverbetennelse er definert som en betennelse i leveren (hepatitt) som varer over 6 måneder. De fleste tilfellene skyldes hepatitt B eller hepatitt C infeksjon. En vedvarende betennelse i leveren vil føre til en gradvis nedbrytning av leveren og kan over tid utvikle seg til en livstruende tilstand.

Animasjon av leverbetennelse

Hepatitt B og C er blant de hyppigst forekommende kroniske virusinfeksjoner i verden.

Totalt er cirka 250 millioner mennesker kronisk infisert med hepatitt B, men bare 10 prosent av dem er klar over at de er infiserte. Blant de med kjent infeksjon får færre enn 20 prosent medikamentell behandling. Hepatitt B er mest utbredt i Sørøst-Asia, Sør-Amerika, Midtøsten, Øst-Europa og tropisk Afrika. Det er beregnet at viruset er årsak til nærmere 900.000 dødsfall årlig som følge av fulminant hepatitt, cirrhose og leverkreft. Kronisk hepatitt B er sjeldnere i industrialiserte land der forekomst er ca. 0,2-0,5 prosent, og de fleste smittes i ungdomsårene eller i voksen alder. I Norge er det høy forekomst blant innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika.

Det finnes opp mot 170 millioner tilfeller av kronisk hepatitt C i verden. Høyest forekomst er rapportert fra sør-øst-Asia, Egypt og Brasil. I Europa finnes høyest forekomst (2 prosent) i Italia, Frankrike, Spania og Hellas. Igjen er forekomsten i den øvrige vestlige verden lav, ned mot 0,3-0,7 prosent. På verdensbasis dør anslagsvis 350.000 personer årlig som følge av hepatitt C-relatert leversykdom.

Årsaker

Årsakene til kronisk leverbetennelse er mange, selv om hepatitt B og C dominerer. Nedenfor er det satt opp en liste over de vanligste:

Symptomer

Symptomene varierer med årsaken. Dersom betennelsen skyldes virus, vil man ha hatt en kortere, akutt infeksjon tidligere i livet. Symptomer kan da variere, men de er ofte vage. Slapphet, dårlig matlyst og gulsott vil ha vært de mest typiske tegn i forbindelse med den akutte infeksjonen. Noen vet ikke om at de har vært syke.

Dersom det er en autoimmun årsak, kan man få enda vagere symptomer. Det kan være alt fra slapphet, vekttap og gulsott til typiske og uttalte symptomer på leverbetennelse. Personer med denne formen har ofte gått med sykdommen i flere år uten å ha oppsøkt lege, og mange har allerede utviklet en leversvikt når de oppsøker lege. I denne gruppen finner man en stor overvekt av unge kvinner (80 prosent).

Diagnostikk

Mistanke om diagnosen får man ut i fra de aktuelle symptomene og eventuelle opplysninger om tidligere sykdommer. Videre vil legen gjennomføre en grundig kroppsundersøkelse. Ved langtkommen kronisk infeksjon vil det foreligge kroppslige tegn på leversvikt i form av små blodårenøster i huden (spider nevi), røde håndflater, forstørret lever og milt, gulsott, hudblødninger. 

Blodprøver er viktige i utredningen og vil kunne avdekke tegn til sviktende leverfunksjon. Den endelige diagnosen stilles ut i fra en vevsprøve som tas med nål fra selve leveren. Ved fremskreden leversvikt kan det foreligge "froskebuk" (ascites) og risiko for alvorlige blødninger fra åreknuter i spiserøret.

Behandling

Målet med behandlingen er å forsinke utviklingen av tilstanden, eventuelt om mulig kurere den, samt å forebygge smitte.

Behandlingen retter seg mot den underliggende årsaken. For autoimmun leverbetennelse vil det si kortisonbehandling. For infeksiøse tilstander som hepatitt B og C er det viktig å ikke smitte andre og kjenne til smitteforebyggende tiltak. Alkohol bør unngås. Medikamentelt kan kroniske infeksjoner som hepatitt B og C behandles med såkalte antivirale midler. Dette er en spesialistoppgave og blir bare utført på sykehus.

Ved hepatitt C kan nye, direktevirkende antivirale midler nå gis som tabletter. De har bedre effekt og færre bivirkninger sammenlignet med tidligere behandling med interferon. Med de nye medikamentene kan behandlingen starte før komplikasjoner har inntrådt.

I noen tilfeller kan leverskaden være så betydelig at man må vurdere om en levertransplantasjon kan hjelpe. Det finnes strenge retningslinjer for dette, og legen vil kunne gi deg mer informasjon.

Prognose

Kronisk hepatitt har et individuelt varierende forløp. Sykdommen kan tilta og utvikle seg til skrumplever (cirrhose). Kronisk hepatitt C utvikles vanligvis langsomt med gjennomsnittlig tid fra smitte til utvikling av cirrhose på 20 til 30 år.

Kronisk leverbetennelse er således en alvorlig tilstand som kan være dødelig i noen tilfeller. De som utvikler sykdommen, har økt risiko for leversvikt og leverkreft. Det er derfor viktig at pasienten møter til regelmessige kontroller etter at diagnosen er stilt.

Vil du vite mer?