Smitteoverføring
Hiv overføres med ulike kroppsvæsker. Blod inneholder flest viruspartikler. Det er nok at en liten mengde kroppsvæske (f.eks. blod) med høyt virusinnhold overføres til ditt blod for at du skal bli smittet. Hos menn finnes hiv i sæd, og viruset kan overføres både ved analt og vaginalt samleie. Hiv-smitte finnes i vaginalvæske og brystmelk, men alle kvinner testes for hiv under svangerskapet (med mindre de motsetter seg det), og tilbys behandling - noe som gjør smitterisikoen minimal.
Hiv overføres ikke med spytt, tårer, svette, avføring eller urin. Med moderne behandling er virusmengden i blod så liten at en Hiv-positiv person som er under god medikamentell behandling (og som er uten annen seksuelt overførbar sykdom) ikke anses å være smittsom.
Hiv kan komme inn i blodet ditt gjennom kutt, sår og stikk i huden. Slimhinnen i anus, endetarmen og i vagina er tynn, og det oppstår lett rifter. Derfor er den som blir penetrert mest utsatt for smitte. Hiv trenger ikke gjennom intakt hud. Utsettes du for blodsøl fra en hiv-infisert person, blir du ikke smittet dersom du ikke har åpne sår.
Hiv er altså lite smittsomt.
De vanligste måtene mennesker smittes med hiv, er:
- Ved ubeskyttet sex (i Afrika og andre steder der smitten er utbredt, er heterofil smitte vanligst. Her i Norge er smitten særlig knyttet til miljø der menn har sex med menn)
- Ved å dele nåler og sprøyter er det smitterisiko
- Fra mor til baby i forbindelse med fødsel, men effektiv behandling har sørget for at dette nesten ikke skjer i Norge lenger.
- Tilfeldig stikk fra en infisert nål kan overføre smitte, men risikoen er svært liten (stikk fra hiv-infisert nål gir sannsynligvis under 0,3 % smitterisiko)
Blir du utsatt for smitte kan du redusere smitterisikoen med over 80% ved rask oppstart av såkalt antiretroviral behandling.