Informasjon

Hiv, lover og rettigheter

Som hivpositiv i Norge har du rett på sosial- og helsehjelp. Men du har også plikter.

Dette dokumentet er skrevet med god hjelp fra HivNorge. Dette er en ideell, partipolitisk og religiøst uavhengig landsomfattende organisasjon som blant annet gir råd- og veiledning til personer berørt av hiv.

Endringer i lover og rettigheter

Tidligere var både bekymringen for å bli smittet av hiv mye større, både for pasienten og miljøet rundt. Dette førte til utvikling av særlige rettigheter og plikter. Ny og bedre behandling har ført til at hiv infeksjon i svært liten grad smitter, og at den smittede kan leve et tilnærmet normalt liv. I dag (2018) har hivpositive i Norge rett på helsehjelp på linje med andre kroniske sykdommer.

Det er hovedsakelig tre lover som er aktuelle for hivpositive og pårørende. Disse er pasientrettighetsloven, folketrygdloven og smittevernloven.

Pasientrettighetsloven

Pasientrettighetsloven sørger for at alle som bor eller oppholder seg i Norge, får helsehjelp og lik tilgang på helsetjenester av god kvalitet. Som hivpositiv er du definert som pasient i lovens forstand, og du har rett på nødvendig helsehjelp. Fritt sykehusvalg inngår også i pasientrettighetsloven. Er ventetiden kortere på et annet offentlig sykehus eller hivbehandlingen bedre, står du fritt til å velge det tilbudet du ønsker.

Fri psykologihjelp og tannlegebehandling

Hivpositive får fri psykologhjelp om de trenger hjelp til å bearbeide diagnosen, og slipper å betale egenandel for denne hjelpen. Det kreves en henvisning fra lege, og behandlingen må skje hos en godkjent spesialist i klinisk psykologi som har avtale om refusjon. Noen lidelser gir også rett til gratis fysioterapeut.

Personer med hivinfeksjon kan få dekket utgifter til tannlege etter folketrygdloven. Behandling som er hiv-relatert (infeksjonsforebyggende) dekkes etter takstene for offentlig tannbehandling. Ikke all tannbehandling for mennesker som lever med hiv gir grunnlag dekning fra Helfo, og en konkret medisinsk vurdering må ligge til grunn.

Smittevernloven

Smittevernloven skiller mellom de to gradene "smittsomme sykdommer" og "allmennfarlige smittsomme sykdommer". Hivinfeksjon og de fleste andre seksuelt overførbare infeksjoner (syfilis, gonoré, klamydia, hepatitt B) tilhører sistnevnte. Smittevernloven gir mennesker med hiv særlige rettigheter - f.eks. vil helsetjenester relatert til sykdommen, all behandling og alle medisiner til behandling, være gratis.  Du har rett til smittevernhjelp. Det overordnede formålet er å hindre spredning av viruset.

Dine plikter

Hiv er ikke blitt en epidemi i Norge slik man fryktet på 1980/90 tallet. I dag er det slik at utbredelsen er lav, og om hivsmittede følger anbefalt behandling er smitterisikoen i praksis lik null. Mange av de tiltakene som først ble anbefalt er ikke lenger påkrevd.

Siden hiv er definert som allmennfarlig smittsom sykdom er du ved mistanke om smitte pliktet til:

  • å oppsøke lege for undersøkelse og bli testet
  • å opplyse om hvor du tror smitten kan ha kommet fra og hvem du kan ha overført smitten til
  • å ta imot personlig smitteveiledning som skal hindre videre spredning av viruset

Særlig smittefarlig adferd kan straffeforfølges (f.eks. om den smittede unnlater å ta sine medisiner og har mye ubeskyttet sex, eller har hatt en truende eller voldelig adferd).

Du blir registert

Norsk helsepersonell er pålagt å melde fra om hiv til Folkehelseinstituttet og kommunelegen (meldingspliktig gryppe B). Meldingen er anonym og inneholder ikke navn, men opplysninger om kjønn, fødselsår og fødselsmåned, smittemåte og smittested. Aids meldes med navn og fødselsdato (meldingspliktig gruppe A).

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser