Informasjon

Risikogrupper for hiv-infeksjon

Enkelte har større risiko for å bli smittet med hiv enn andre. Her kan du lese mer om risikogruppene.

Basert på en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening1

Siden hivepidemien startet i Norge, trolig i slutten av 1970-årene, er det diagnostisert over 6.000 personer med hivinfeksjon her i landet. Dette er lavere enn man fryktet i 1980-årene. De fleste nye hiv-smittede i Norge er nå smittet i utlandet, og det er særlig innvandrere fra områder hvor hiv-infeksjon er utbredt. Smitten i slike områder er først og fremst heteroseksuell.

Innad i Norge foregår spredningen av denne infeksjonen først og fremst mellom menn som har sex med menn. På verdensbasis ser man en økende tendens til smitte i denne gruppen, men vi ser ikke en tilsvarende økning her til lands. Hyppig testing og effektiv medikamentell behandling (noe som gir liten smitterisiko) er nok mye av forklaringen på dette. Spredningen blant sprøytemisbrukere er stabilt lav.

Totalt har det de siste 10 årene vært ganske stabile tall med ca. 200 nye tilfeller hvert år fram til 2018, og noe lavere tall de siste årene. Mer enn 70% av nye smittetilfeller skjer i utlandet, dette gjelder både mennesker smittet før ankomst til Norge og mennesker som oppsøker høyrisiko-områder. 

Blant mennesker som vet at de er i utsatte smittegrupper er hyppig testing vanlig, og alle kvinner i Norge tilbys testing for hiv i forbindelse med graviditet. Når dette kombineres med effektiv smitteoppsporing slik som her i Norge, gir dette nok en god oversikt over infeksjonens utbredelse. God informasjon til risikoutsatte grupper er viktig. 

Heteroseksuelt smittede

Dette er den største gruppen av nye hiv-tilfeller i Norge. Av totalt 213 nye tilfeller av hiv i 2017, var 115 heteroseksuelt smittet. De fleste av disse (68) var smittet før ankomst til Norge, 47 ble smittet mens de var bosatt i Norge. Gruppen består særlig av afrikanere. Men det er også innslag av smitte hos innvandrere fra asiatiske land.

Alle invandrere til Norge tilbys hiv-prøver. Dersom disse er positive vil medikamentell behandling bli startet umiddelbart, noe som minimerer risikoen for videre spredning.

Det er ingen tegn på noen heteroseksuell epidemi, og det er lite hiv-infeksjon blant ungdom. Dette mener forskerne hovedsakelig skyldes at hiv er et lite smittsomt virus ved heteroseksuelle samleier.

Det er stor forskjell på menns og kvinners smittemønster. Mennene er i snitt over ti år eldre, mange er godt opp i 50- og 60-årene. De smittes i stor grad av tilfeldige seksualpartnere i Afrika og Asia. Kvinnene, derimot, smittes hovedsakelig i Norge, og ofte av en fast partner. Dermed ser det ut til at kvinner flest velger en mye tryggere seksualatferd enn menn1.

Homoseksuelle

Nesten en tredel av alle hiv-smittede i Norge er menn som er smittet ved sex med andre menn. I forhold til heteroseksuelle menn på samme alder har de homoseksuelle mennene minst 50 ganger så stor forekomst av hivinfeksjon.

Frem til og med 2002 ble 20-30 personer i denne gruppen smittet hvert år. I 2003 ble minst 60 personer smittet, og senere har tallene vært høye. I 2017 var det 88 nye tilfeller av hiv-smitte blant homoseksuelle. Det er indikasjoner på at mye av smitten skjer i enkelte miljøer og møtesteder i Oslo der menn praktiserer mye tilfeldig og til dels anonym sex. Økende risikoatferd og smitte blant homoseksuelle menn ses også ellers i Europa og verden.

Vi ser også flere eksempler på at hivpositive oppsøker helsetjenesten med nylig ervervede andre seksuelt overførbare infeksjoner, som gonoré og syfilis. Det er derfor klart at epidemien også opprettholdes av hivpositive som kjenner sin status, og av hivsmittede som ennå ikke er testet.

Sprøytemisbrukere

I denne gruppen har det gjennom hele det siste tiåret vært lav forekomst av hivinfeksjon. Det er færre enn ti smittede hvert år, i 2017 ble 7 mennesker smittet på denne måten.

Injiserende misbrukere er antagelig den mest risikoutsatte gruppen i Norge for mange alvorlige smittsomme sykdommer. Dette gjelder spesielt virusbetennelser i leveren. Den lave forekomsten tyder på at misbrukerne har funnet fornuftige måter å unngå hiv på. Vi tror at hyppig testing sammen med åpenhet om hivstatus mellom misbrukerne er viktig. Dermed unngår de hivpositive å dele sprøyter med andre. Samtidig er det klart at sprøytedeling unngås så sant det finnes rene sprøyter tilgjengelig.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Aavitsland P, Nilsen Ø. Hivinfeksjon i Norge før 2006. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 3125-30. PubMed