Informasjon

Chagas sykdom

Chagas sykdom er en parasittsykdom som forekommer i Latin-Amerika. Smitte skjer vanligvis i barneårene og opptil 10% av barna dør i den akutte fasen. Etter en slumreperiode på 10 til 30 år kan Chagas sykdom føre til hjertesvikt og død.

Hva er Chagas sykdom?

Chagas sykdom forårsakes av parasitten Trypanosoma cruzi og forekommer i Latin-Amerika. Sykdommen kalles også amerikansk trypanosomiasis. Smitte skjer vanligvis i barneårene og opptil 10% av barna dør i den akutte fasen. Etter en slumreperiode på 10 til 30 år kan Chagas sykdom føre til hjertesvikt og død.

Det er gjort store framskritt de siste 20 årene når det gjelder forebygging og behandling av denne tilstanden. Spesielt er forekomsten redusert mye ved bruk av insektdrepende midler, og derved redusert smitteoverføring.

Det er beregnet at minst 10.000 mennesker dør på grunn av Chagas sykdom hvert år. For 20 år siden var dette tallet 5 ganger høyere. Det anslås at ca. 7 millioner mennesker i Latin-Amerika er kronisk infiserte med parasitten. I mange land i Sør-Amerika er Chagas sykdom den viktigste årsaken til ikke-koronar hjertesykdom.

Med økt mobilitet i verdens befolkning, er det anslått at mer enn 300.000 infiserte pasienter lever utenfor endemiske områder, hovedsakelig i USA og Europa. Sykdommen er foreløpig sjelden i Skandinavia, og finnes i praksis kun blant innvandrere fra områder hvor sykdommen finnes.

Hva forårsaker Chagas sykdom?

Parasitten overføres til mennesker via blodsugende insekter (såkalte teger, 10-30 mm lange, se bildene) som ordinært lever i sprekker i veggene i leir- og stråhus. Infeksjonen kan også overføres gjennom blodoverføring og mor-til-barn smitte.

Triatomin - veggdyr i Latin-Amerika
Triatomin - veggdyr i Latin-Amerika
Trypanosoma cruzi
Trypanosoma cruzi

Etter at et menneske er bitt av en tege, formerer trypanosomene seg først nær bittstedet. Så kommer de over i blodstrømmen og slår seg senere ned i celler i kroppen. Hyppigst finnes trypanosomene i hjertemuskulaturen (myokard), i glatt muskulatur (f.eks. i magetarmkanalens vegger) og i sentralnervesystemet (gliaceller). Videre formering av trypanosomene forårsaker ødeleggelse av cellene, betennelse og erstatning av muskelceller med uelastisk bindevev (fibrose).

Infeksjonen forløper i flere stadier. Akuttstadiet passeres stort sett uten symptomer, eller ubemerket siden symptomene likner på typiske barneinfeksjoner - feber, hovne lymfeknuter, forstørret lever og milt. Omtrent 20-30% av de infiserte vil utvikle en kronisk form av sykdommen opptil 20 år etter at de først ble smittet. Sykdom i hjertet utgjør 40% av de kroniske tilfellene.

Hvordan arter sykdommen seg?

Den akutte fasen av sykdommen forløpet hos 90% uten plager. Symptomer ses i hovedsak hos barn, varer 2-4 måneder og kan være livstruende. De tidligste funnene er ved bittstedet enten rundt øyet eller i huden - kviseliknende hudreaksjon med lokal lymfeknutesvulst (chagom). Senere funn kan være feber, slapphet, hodepine, forstørret lever, lett forstørret milt og generelt forstørrede lymfeknuter. Akutt hjertebetennelse (myokarditt) kan føre til hjertesvikt. Betennelse i hjernen og hjernehinnene er begrenset til de yngste barna og er ofte dødelig.

Eksempler på ulike triatominer
Eksempler på ulike triatominer

Slumrefasen (den latente perioden) kan vare fra 10 til 30 år. Pasienten er da uten symptomer, men blodprøver kan bekrefte infeksjon.

Den kroniske fasen viser seg vanligvis som hjertesykdom i 30-40 årene. Fasen er karakterisert ved alvorlige hjerteproblemer og blodpropper. Nervesentra i fordøyelseskanalen kan også skades, noe som kan medføre betydelige utvidelser av spiserøret og tykktarmen og føre til svelgevansker, oppgulp, forstoppelse med mer.

Diagnostikk

Sykdomen er utbredt i Latin-Amerika, og diagnosen kan stilles på bakgrunn av symptomene, når de er tilstede. Men svært mange er uten symptomer, og diagnosen kan da forbli skjult. I akutt fase kan parasitten påvises direkte i blodprøve, og i senere fase kan antistofftester vise om man er smittet eller ikke. Prøvene kan derimot ikke vise hvem som kommer til å bli frisk og hvem som senere vil utvikle kronisk sykdom.

Behandling

Det finnes 2 medikamenter (nifurtimox og benznidazol) som er effektive i den akutte fasen. Behandling med medisiner kan også være effektivt etter akutt fase dersom sykdommen ikke er kommet for langt. Derfor behandles nå alle som er under 18 år. Imidlertid finnes ingen barneformuleringer av medisinene, ingen blodprøver som kan vise at pasienten er helbredet, og det er ingen vaksiner under utvikling.

Forebygging gjennom insektkontroll av teger er hovedfokus i de nasjonale programmene. Dette har vært vellykket og ført til en betydelig redusert forekomst av sykdommen de siste 20 årene.

En vanskelig sykdom

Chagas sykdom kan også i kronisk fase være dødelig. De fleste dødsfallene skyldes infeksjon og ødeleggelse av hjertemuskelen. Dette fører til forstyrret hjerterytme eller sviktende hjertefunksjon.

Sykdommen rammer stort sett bare de fattige. Det finnes ingen vaksine eller effektiv behandling, og ingen test kan vise om man er blitt helbredet.

Vil du vite mer?

  • Chagas sykdom - for helsepersonell