Informasjon

Marburgvirus-sykdom

Marburgvirus-sykdom er en infeksjonssykdom forårsaket av Marburgvirus. Sykdommen tilhører en gruppe sykdommer som kalles blødningsfeber, som er en sykdomsgruppe med høy dødelighet.

[imported]

Hopp til innhold

Sykdommen har mye til felles med Ebolavirus-sykdom.

Hvordan er utbredelsen?

Marburgvirus finnes i tropisk Afrika og Sør-Amerika. Det er ikke påvist hvor dette viruset lever, det vil si hvem som er naturlig vert for viruset. Men det er påvist at smitteoverføring kan skje fra aper og sannsynligvis fra flaggermus. Når det først har oppstått sykdom hos ett menneske, skjer videre smitte mellom mennesker.

Smitte mellom mennesker skjer først og fremst ved kontakt med kroppsvæsker som blod, slim eller spytt. Det antas at smitte også kan overføres som dråpesmitte via spytt eller aerosol fra oppkast. Det kreves med andre ord nær kontakt med den syke. Det er derfor først og fremst familiemedlemmer og helsepersonell som steller den syke som er utsatt for smitte.

Viruset ble første gang påvist i forbindelse med et utbrudd 1967. Senere har det vært sporadiske utbrudd. Det siste større utbruddet Uganda i 2012.

Hvordan forløpet sykdommen?

Marburgvirusinfeksjon gir en blødningsfeber, med et forløp som ligner på Ebola-infeksjon. 

Inkubasjonstiden (tid fra smitte til første tegn til sykdom) er på 3-9 dager. Symptomene er høy feber, muskelsmerter, hodepine og slapphet i 2-3 dager. Fra 3. dag kommer det også magesmerter og diare. Fra ca. 5.-7. dag oppstår indre blødninger i tarmen. Dette viser seg som blod i avføringen og blodig oppkast. Man kan også blø i huden og fra slimhinner. Dødeligheten er høy på grunn av blodtap og svikt av mange organer.

I noen heldige tilfeller er forløpet mildere og pasienten blir frisk. Det er også sett at noen kan bli smittet uten å utvikle sykdom.

Finnes det behandling?

Det finnes ingen behandling mot selve viruset. Man forsøker livreddende behandling med intravenøs væsketilførsel og eventuelt blodoverføringer, dersom slike ressurser er tilgjengelige.

Det finnes ingen vaksine. Den eneste effektive beskyttelsen er å unngå kontakt med smitta personer. Av den grunn fraråder norske helsemyndigheter innreise til områder i perioder med lokale epidemier.