Informasjon

Pest

Pest er en sykdom som skyldes smitte med bakterien Yersinia pestis. Gnagere, særlig rotter, er bærere av bakterien, og mennesker smittes som regel via loppebitt.

Hopp til innhold

Hva er pest?

Pest er en sykdom som skyldes smitte med bakterien Yersinia pestis. Sykdommen forekommer i tre hovedformer:

  • Byllepest (bubonisk pest)
    • Kommer oftest fra loppebitt. Kjennetegnes ved hurtig innsettende høy feber, utilpasshet og omtåkethet. Ømme og forstørrede lymfeknuter på hals, i armhuler og i lysken.
  • Lungepest (pneumonisk pest)
    • Sprer seg fra byllepest, eller som direkte dråpesmitte fra syk pasient. Hurtig innsettende høy feber, kortpustet, forvirret og urolig pasient.
  • Blodforgiftning (septisk pest)

Pest er i våre dager en sjelden sykdom, og sist det var en epidemi av sykdommen i Norge var på 1600-tallet. Pest forekommer sporadisk spredd over hele verden. De siste årene er det Afrika som står for flest tilfeller. I 2013 ble det rapportert om 783 tilfeller på verdensbasis, av disse døde 126. Madagaskar har vært det landet i verden som har hatt flest antall pesttilfeller årlig, og i 2014 er det oppblomstring av pest flere steder i landet.

En historisk sykdom

Pest beskrives første gang i Det gamle testamentet. Sykdommen har forårsaket store epidemier og endret historien til mange nasjoner (jfr. Svartedauen i Norge). Den første verdensomspennende epidemien (pandemien) tror man startet i Afrika og drepte 100 millioner mennesker over et tidsrom på 60 år. I Middelalderen drepte pesten ca. 1/4 av befolkningen i Europa. Så sent som i det 20. århundre drepte pestepidemier omkring 10 millioner mennesker i India.

”Svartedauden” 1347-1351 tror man halverte Europas befolkning. Denne epidemien nådde Norge i 1348-1349 (den hadde trolig flere innfallsporter til landet vårt). Epidemien gjorde at folketallet i Norge sank fra 300.000 til ca. 150 000 på få år.

Fra svartedauen og fram til siste store epidemi i Marseille i 1720 er det registrert ca. 70 større pestepidemier i Europa. I Norden var det mindre pestepidemier hvert 15-20 år fram til siste epidemi i 1713. Siste store norske epidemi var i 1654 hvor ca. 30% av Christianias befolkning døde.

Bakterien er oppkalt etter Alexander Yersin som isolerte bakterien i 1894 under en pandemi som startet i Kina på 1860-tallet.

Årsak

Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien Yersinia pestis. Gnagere (eks. rotter) er bærere av bakterien, men mennesker smittes som regel via loppebitt (det vil si at lopper er vektor).

Pest oppstår i forbindelse med dårlige hygieniske forhold hvor lopper og rotter trives. Når smittemulighet foreligger, er pest en svært smittsom sykdom.

Symptomer

Byllepest er den vanligste formen for pest. Det tar fra 1-7 dager fra man smittes til man blir syk. Sykdommen medfører hurtig innsettende høy feber, utilpasshet, hjertebank, intens hodepine, mental forvirring og kraftige muskelsmerter. Ikke uvanlig er generell utmattelse, svakhet, magesmerter og/eller diaré. Smertefulle, hovne lymfeknuter ("buboes") oppstår, vanligvis i lysken, aksillene og på halsen. Disse byllene kan sprekke og tømme seg. Senere i forløpet kommer hudforandringer som kan ende opp i vevshenfall (nekroser, dødt vev som er svart av utseende, jfr. svartedauen), og gradvis utvikling til alvorlig blodforgiftning. Tilstanden smitter ikke mellom mennesker før lungene er blitt infisert.

Pestbakterien kan spres fra hud og lymfeknuter til blodet og gi blodforgiftning, og til lungene og medføre lungebetennelse (lungepest). Lungepest er en alvorlig sykdom. Den er karakterisert av høy feber, hoste uro, tungpusthet. Skummende, blodtilblandet spytt ses ofte som et tegn på alvorlig utvikling. Lungepest smitter svært lett og raskt fra person til person ved hoste og dråpesmitte.

Diagnostikk

Mistanke om diagnosen forutsetter at pasienten har vært utsatt for smitte, at vedkommende har oppholdt seg i områder der pest finnes, og der de sanitære forholdene er dårlige. Har pasienten fått loppebitt eller er vedkommende bitt av rotte?

Ved byllepest finnes sår og pussdannelse ved bittstedet. Lymfeknuter blir forstørret og ømme. Det dannes puss i de (byller) som kan tømmes ut. Ved spredning til blodet vil pasienten hurtig bli forgiftet og komatøs, med blodflekker (hemoragisk purpura, jfr. svartedauen) på huden.

Ved lungepest ser pasienten alvorlig syk ut. Delirium kan ses i utviklingen av pest, pusten er rask, hoste, blodtilblandet oppspytt og blåmarmorerte slimhinner og hud (cyanose).

Diagnosen kan bekreftes ved hurtigtest med høy grad av sikkerhet. Testen gir utslag både ved byllepest, lungepest og pest på dyr.

Behandling

Alle pasienter som man tror har pest, og som har tegn på lungepest, må isoleres i 2-3 døgn etter at antibiotikabehandling er startet. Ved mistanke om pest må behandling med antibiotika starte så raskt som mulig. Ved lungepest må behandlingen starte innen 15 timer (fra feberstart) for å ha ønsket effekt.

Den medikamentelle behandlingen består av antibiotikum.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Andre kontakter i husholdningen må holdes i karantene i 7 dager. Pasient under behandling holdes strengt isolert i 3 dager etter påbegynt behandling. Det viktigste for å hindre smittespredning er kontroll av rottebestanden og loppene. Det gis forebyggende medikamenter under epidemier eller ved besøk i epidemiske områder.

Vaksine finnes, men den gir bare delvis beskyttelse.

Prognose

Pest er en av de mest sykdomsfremkallende og dødelige infeksjonssykdommer som finnes. Ubehandlet er dødligheten for byllepest ca 50%, mens det for lungepest er 100%. Behandlet med korrekt antibiotika og annen støttebehandling reduseres dødeligheten til under 5%. De som gjennomgår infeksjonen utvikler immunitet for sykdommen.

Vil du vite mer?

  • Pest - for helsepersonell