Informasjon

SARS og MERS

SARS og MERS er to beslektede influensaliknende sykdommer som kan få et alvorlig forløp. SARS-epidemien startet i Kina pågikk i 2002-03. MERS debuterte i Midtøsten og tilfellene er fra 2012 og 2013.

Hva er SARS og MERS?

Severe Acute Respiratory Syndrome (SARS), eller på norsk alvorlig akutt luftveissyndrom, er en influensaliknende sykdom med høy smittsomhet, sykelighet og en dødelighet på ca. 8-10%.

De første sykdomstilfellene var i Guangdong provinsen i Kina i november 2002. Senere spredte sykdommen seg til Hong Kong og til andre land i Øst-Asia, og til Canada. Sporadiske tilfeller (flybårne) ble meldt på andre kontinenter. Majoriteten av pasientene var i alderen 25-70 år, og de fleste hadde vært friske på forhånd. I mai 2003 var forekomsten av SARS globalt ca. 10.000 tilfeller og mer enn 800 døde. I juni 2003 erklærte WHO SARS-epidemien 2003 for over.

Høsten 2012 ble det påvist et nytt coronavirus hos personer som hadde oppholdt seg i Midtøsten. Viruset ble senere påvist i prøver tatt i et utbrudd i Jordan mars 2012, hvor blant annet to helsearbeidere døde. Viruset har fått navnet "Middle East respiratory syndrome coronavirus (MERS-CoV)" og forårsaker lungebetennelse og akutt lungesviktsyndrom (ARDS), men også milde og symptomfrie tilfeller er påvist. Per mai 2014 var det rapport over 500 tilfeller av det nye coronaviruset, hvorav 138 døde. De fleste er smittet i Midtøsten.

I mai-juni 2015 er det utbrudd i Sør-Korea med mer enn 30 meldte tilfeller. Smitten kom fra en reisende fra Saudi-Arabia.

Årsak

SARS-og MERS-virusene er nye virus. Viruset kan være et opprinnelig dyrevirus, eller det kan være et kjent virus hvor arvestoffet er endret. SARS-viruset er svært smittsomt, og mer enn 50% av helsepersonell som pleide SARS-pasienter ble selv syke. Inkubasjonstiden, tiden fra du smittes til du blir syk, synes å være ca. 2-10 dager. Dråpesmitte antas å være smittemåten, og smitte krever sannsynligvis tett kontakt.

Det er mulig at MERS smitter fra kameler og dromedarer.

Symptomer

Sykdommen skiller seg i starten ikke særlig fra andre infeksiøse luftveissykdommer.

De første 3-7 dagene har alle feber. Andre symptomer er uvelhet (100%), frysninger (97%), hodepine (84%), myalgi (81%), svimmelhet (61%), frostanfall (55%), hoste (39%), sår hals (23%), rennende nese (23%). De fleste viser gradvis tegn til bedring etter 6-7 dager.

Neste fase av sykdommen domineres av nedre luftveissymptomer med tørrhoste som kan være ledsaget av pustevansker og brystsmerter. Åndenød som krever oksygentilførsel, oppstår hos noen fra omkring femte sykdomsdag. Dødeligheten i disse mer alvorlige tilfeller så ut til å være høyest hos pasienter over 40 år med annen underliggende sykdom.

De fleste syke med MERS har hatt symptomer som feber og hoste med påfølgende alvorlig lungebetennelse.

Diagnostikk

Ved mistanke om SARS/MERS er det akuelt å teste den syke på forekomst av antistoffer mot viruset i blodet, eventuelt foreta dyrkningsprøver på virus. Rønten av lungene kan avsløre om det foreligger lungebetennelse.

Behandling

Det finnes ingen spesifikk antiviral behandling mot SARS/MERS-viruset. Intravenøs ribavirin (registreringsfritak) i kombinasjon med kortikosteroider kan ha ført til klinisk bedring hos enkelte kritisk syke pasienter i Hongkong. Den generelle behandling består i god væsketilførsel, eventuelt bruk av pustemaskin (respirator) hos kritisk syke, og behandling av komplikasjoner. Smitteforebygging vil stå helt sentralt i håndteringen av SARS/MERS-tilfeller.

Prognose

Tilstanden kan forløpe med svært varierende alvorlighet fra mild sykdom til død. Dødeligheten blant dem som får sykdommen, er 5-10%. Eldre og personer med andre sykdommer har høyest dødelighet.

Vil du vite mer?

  • SARS - for helsepersonell