Informasjon

Spedalskhet, lepra

Lepra er en sjelden, men alvorlig infeksjonssykdom. Forekomsten har gått betydelig ned de siste tiårene, men det er fortsatt utbredt i deler av verden - særlig i Sydøst-Asia og India.

Foto: Colourbox. Spinalonga er en kjent gresk øy, hvor greske leprasmittede tidligere ble isolert.

Hopp til innhold

Hva er lepra?

Sykdommen kalles også spedalskhet eller Hansens sykdom - etter nordmannen Armauer Hansen som oppdaget leprabakterien i 1873. Det er en sjelden, men alvorlig infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Mycobacterium leprae. Sykdommen er smittsom og ubehandlet kan den føre til kroniske hudsår og hudutvekster, og ødeleggende skader på nervene i armer og bein. Tilstanden utvikler seg snikende, og diagnosen kan være vanskelig å stille dersom man ikke tenker på den. Ved tidlig diagnose og riktig behandling kan tilstanden helbredes.

Forekomsten av spedalskhet har gått betydelig ned de seneste tiårene. Men tilstanden er fortsatt utbredt i områder av verden som India, Vietnam og Filippinene. Økende immigrasjon øker også muligheten for at sykdommen dukker opp i vestlige land. På verdensbasis har forekomsten av lepra gått ned fra beregnet 600.000 tilfeller i 2001 til ca 190.000 tilfeller i 2012. Ca. 10% av tilfellene er hos barn. De aller fleste tilfellene (90%) er i Sydøst-Asia og India.

Årsak

Infeksjonen forårsakes av Mycobacterium leprae. Det er en bakterie som tilhører samme familie som tuberkulose-bakterien (mykobakterier). M. leprae infiserer hud og nerver på kjøligere områder av kroppen som haken, kinnene, øreflippene, knærne og nedre deler av armer og bein. Mennesker er den viktigste verten for bakterien, og sykdommen spres via dråpesmitte fra smittede pasienter eller gjennom direkte hudkontakt med smittet person. I mange tilfeller finner en ikke årsaken til smitten. I USA er det nå funnet sterke holdepunkter for at bakterien kan overføres mellom dyr (armadilloer) og mennesker. Det har lenge vært kjent at dyrearten armadillo er naturlige bærere av leprabakterien. Nå har man ved genetiske studier av bakteriene fra dyr og pasienter i samme området, funnet at bakteriene er fra samme stamme.

Risikoen for å smittes med sykdommen, avhenger av hvordan immunsystemet til den enkelte person reagerer på bakterien. De aller fleste av verdens befolkning er ikke mottakelige for bakterien, og det ser ut til at det bare er mennesker med helt bestemte arveanlegg som kan få sykdommen.

Symptomer

Blant dem som får sykdommen kan forløpet være forskjellig. Det vanlige er at det oppstår et enkeltstående utslett 2-4 år etter at man er smittet. Dette første stadiet kalles ubestemt lepra, og hos mange pasienter (ca. 75%) tilheler dette utslettet av seg selv uten noen videre sykdomsutvikling.

Hvis tilstanden ikke tilheler, øker sykdomsaktiviteten, og kan vise seg på forskjellige måter avhengig av hvor godt eller dårlig kroppen klarer å forsvare seg mot bakteriene. Noen får få og beskjedne hudforandringer, mens andre kan bli plaget med svære klumper med betennelsesvev for eksempel i ansikt og på armer og bein.

Typisk for ubehandlet spedalskhet er at nervene i armer og bein skades. Det gjør huden følelsesløs, noe som medfører at pasienten ikke registrerer skader og sår i huden. På sikt fører det til infeksjoner, tap av fingre og tær og utvikling av deformiteter.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av utslettene og nerveskadene. Men diagnosen er vanskelig fordi symptomene minner om mer alminnelige sykdommer. Hvis man ikke tenker på diagnosen og undersøker spesielt på lepra - blant annet med bakterieprøver fra huden - er det lett å overse diagnosen.

Behandling

Formålet med behandlingen er å drepe bakteriene og drive tilbake utslettene, forhindre uopprettelige nerveskader og forhindre smitte av andre. Tidlig behandling er avgjørende for å forhindre varige nerveskader. Bruk av flere medikamenttyper samtidig har vært standard siden 1982. De preparatene som brukes oftest, er rifampicin, dapson og clofazimin. Varighet av behandling og valg av preparat bestemmes av hvilken fase av leprasykdommen man er i.

Både med og uten behandling kan det oppstå plutselige forverrelser av sykdommen ("lepra-reaksjoner"), som krever rask behandling.

Prognose

Behandling har i de fleste tilfeller god effekt. Ved tidlig innsetting av behandlingen blir omfanget av nerveskader lite. Hudutslettene går vanligvis tilbake i løpet av det første året etter avsluttet behandling, selv om utslett kan vedvare i opptil 5 år hos dem med utbredt sykdom.

Tilbakefall eller utløsning av "lepra-reaksjon" kan forekomme etter avsluttet behandling. Derfor følges pasientene med kontroller i mange år etter gjennomført behandling.

Vil du vite mer?

  • Lepra - for helsepersonell