KvalitetssjekkHva er HPV?
Humant papillomavirus (HPV) er en stor gruppe virus som består av om lag 200 ulike typer. Noen av disse typene kan medføre vorter på fingre og tær, men cirka 40 av disse typene smitter gjennom seksuell kontakt. Viruset kan medføre endringer i hud og slimhinner, hvor de vanligste endringene er kjønnsvorter og celleforandringer (forstadier til kreft) på livmorhalsen. Et mindretall av HPV virustypene er sett å forårsake de fleste tilfellene av livmorhalskreft. Disse kalles gjerne høyrisiko HPV.
Hvordan overføres HPV?
Viruset smitter mellom personer ved ubeskyttet seksuell aktivitet, altså kontakt med infisert hud eller slimhinne. Kondom beskytter til en viss grad, men ikke fullstendig da hudkontakt gjerne ikke unngås helt tross kondombruk. Det kan ta flere måneder fra man blir smittet til hudforandringene (for eksempel vortene) oppstår. Derfor kan mange personer være smittebærere uten å vite om dette. I skjeden og på livmorhalsen medfører viruset hos de fleste ingen plager og synes heller ikke med det blotte øyet.
Er HPV farlig?
HPV-infeksjon er i de aller fleste tilfeller helt ufarlig. Det er beregnet at opptil sju av ti voksne mennesker en eller annen gang har vært smittet av dette viruset. Infeksjonen går over av seg selv i løpet av to år hos inntil ni av ti smittede.
Når det likevel er så høy forskningsaktivitet og mediaomtale om dette viruset, er det fordi viruset i noen tilfeller kan føre til kreftforandringer på livmorhalsen. Ved en langvarig HPV-infeksjon på livmorhalsen kan cellene skades slik at de gradvis forandres til forstadier til kreft, og etterhvert eventuelt til kreftceller. Prosessen fra HPV-infeksjon og til kreft tar som regel ti år eller mer.
Livmorhalskreft er bare en av flere typer kreft som skyldes HPV. Kreft i ytre kjønnsorganer hos både kvinner (vaginalkreft og vulvakreft) og menn (peniskreft), analkreft og noen typer øre/nese/hals-kreft kan også være forårsaket av HPV-infeksjon.
Livmorhalsprogrammet
Livmorhalsprogrammet er en masseundersøkelse mot livmorhalskreft administrert av Kreftregisteret. Alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefales regelmessig undersøkelse i form av en livmorhalsprøve for å avdekke celleforandringer på livmorhalsen. Oppdages og behandles celleforandringer tidlig, unngår en utvikling til livmorhalskreft.
I en livmorhalsprøve kan man undersøke om det foreligger en HPV-infeksjon, påvise celleforandringer og vurdere graden av celleforandringer. Når det påvises HPV i en livmorhalsprøve, vet en ikke om viruset vil dø ut, eller om infeksjonen vil vedvare med risiko for celleforandringer og livmorhalskreft på sikt. Hos de aller fleste ordner imidlertid kroppen opp selv og virusinfeksjonen forsvinner. Det er viktig å være klar over at det vanligvis tar minst ti år før HPV infeksjon kan føre til livmorhalskreft, og derfor ingen grunn til å bli veldig bekymret om du får påvist HPV i livmorhalsprøven. Det er imidlertid viktig at du følger opp kontrollene hos legen din etter anbefalte intervall.
Celleforandringer og HPV infeksjon følges opp etter et fastlagt skjema utarbeidet av Livmorhalsprogrammet.
- Hos kvinner over 34 år vil livmorhalsprøver som tas rutinemessig i Livmorhalsprogrammet primært undersøkes med en HPV-test. Om det påvises HPV typer som kan forårsake celleforandringer og livmorhalskreft i prøven, gjøres automatisk en vurdering av prøven under mikroskopet.
- Hos kvinner mellom 25 og 34 år tas primært celleprøve i Livmorhalsprogrammet og det suppleres med en HPV-test dersom det blir funnet lette celleforandringer.
- I løpet av 2023 vil HPV-test være primær screeningtest for kvinner i alle aldre som deltar i Livmorhalsprogrammet 25 til 69 år). Fra 1. januar 2023 vil endringen gjelde kvinner mellom 30 til 33 år, og fra 1. juli 2023 for kvinner mellom 25 og 29 år.
Slik avgjøres hvilke forandringer som bør undersøkes nærmere hos en gynekolog og hvilke som kan følges opp med ny livmorhalsprøve etter en tid. Påvises alvorlige celleforandringer anbefales uansett undersøkelse og vurdering hos gynekolog.
Kan HPV forebygges?
Det er vist at HPV-infeksjon på livmorhalsen forekommer hyppigere hos kvinner som har hatt mange seksualpartnere og som ikke har brukt kondom. Infeksjonen varer også lenger, med større risiko for celleforandringer, hos dem som røyker. Her ligger det altså en mulighet for forebygging.
Alle jenter og gutter i 7. klasse tilbys vaksine mot HPV infeksjon gjennom Barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen beskytter mot HPV-typene 16 og 18, som forårsaker de fleste (70 prosent) av tilfellene av livmorhalskreft. Vaksinen som benyttes i programmet, beskytter ikke mot kjønnsvorter (HPV type 6 og 11). Forskning har imidlertid vist at de vaksinerte kan utvikle en beskyttelse også mot andre HPV-typer enn det vaksinen har inneholdt, det kalles kryssbeskyttelse.
Vil du vite mer?
- Celleforandringer
- Kjønnsvorter
- Primær HPV-test - nå også for kvinner under 34 år (Kreftregisteret)
- HPV-test i screeningprogrammet mot livmorhalskreft (Kreftregisteret)
- Livmorhalskreft
- HPV-vaksine
