Nyhetsartikkel

HPV-test oppdager mer kreft

En ny studie viser at ved å ta en HPV-test i kombinasjon med vanlig celleprøve fra livmorhalsen (kreftprøve), vil man fange opp flere krefttilfeller enn kun celleprøve. - Dette er ikke uventet, sier norsk forsker.

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

– Flere studier har vist at HPV (humant papillomavirus)-tester fanger opp flere kvinner med celleforandringer, men dette er første studie som viser at HPV-testing også kan forebygge mer kreft enn celleprøver, sier Sveinung Sørbye (bildet).

Han er overlege ved avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

I Norge er livmorhalskreft den tredje vanligste formen for kreft hos kvinner mellom 30 og 54 år. Denne kreftformen vil ikke utvikles uten en HPV-infeksjon (humant papillomavirus). Det er flere enn 100 typer HPV, og 15 av disse regnes som høyrisikovirus med tanke på eventuell utvikling av livmorhalskreft. Omtrent 70 prosent av alle kvinner blir smittet av HPV i løpet av livet.

Les også: Dette er HPV-infeksjon

Mange typer HPV

I en ny, italiensk studie fant forskerne ut at en HPV-test forhindret flere tilfeller av livmorhalskreft enn konvensjonelle celleprøver.

Resultatene fra studien ble publisert online 19. januar i The Lancet Oncology.

Nesten 95 000 kvinner i alderen 25 til 60 år deltok i studien. Resultatene viste at de som også ble testet for HPV, utviklet færre krefttilfeller enn de som kun tok en celleprøve. Studien fulgte kvinnene over en periode på tre og et halvt år.

Ifølge forskerne, tyder dataene på at man ved HPV-testing ikke vil være nødt til å foreta testene like ofte som ved celleprøver. Kanskje vil det holde å ta en test hvert femte år i stedet for hvert tredje år som anbefales ved celleprøver.

Les også: Livmorhalskreft

Celleprøver ikke optimale

Ved å ta celleprøver kan man avdekke celleforandringer i livmorhalsen som kan føre til livmorhalskreft. Ved å ta en HPV-test, går man altså et skritt tilbake i prosessen, for å se om kvinner er smittet med HPV.

- Celleprøvene er ikke optimale for å påvise kreft. Det er en manuell metode med mange feilkilder. Ved hjelp av celleprøver kan man fange opp 60 til 70 prosent av de kvinnene som utvikler kreft, sier Sveinung Sørbye.

Han forteller at det vil ta 10 til 15 år fra en kvinne blir smittet av et HPV-virus til hun utvikler kreft. Det er anbefalt å ta celleprøver hvert tredje år, og derfor har kvinnene flere sjanser til å få oppdaget unormale forandringer i cellene. Problemet er at mange ikke tar celleprøver hvert tredje år som anbefalt. 50 prosent av kvinnene som utvikler kreft, har ikke jevnlig tatt celleprøver.

Studien fra Italia viser at blant kvinnene mellom 25 og 34 som også hadde fått utført HPV-test, ble 134 diagnostisert med lette celleforandringer som nesten alltid forsvinner av seg selv uten behandling, mens man bare fant 42 i gruppen der det kun ble tatt cytologi.

Derfor understreker de italienske forskerne at denne strategien – som gir mange falske positive svar - var uegnet for kvinner yngre enn 35 år, siden det hos yngre kvinner vil bli fare for overbehandling - en slik test vil også oppdage celleforandringer som vil forsvinne av seg selv.

- Dette blir et problem i forhold til kommunikasjonen med kvinnene. Man får vite at man har et kreftvirus, men at det ikke er farlig ennå. Mange vil bekymre seg unødig, sier Sørbye.

Kan bli ny praksis i Norge

I Norge har HPV-test blitt brukt siden juli 2005. Kvinner med usikre eller lavgradige celleforandringer følges opp med celleprøve og HPV-test etter 6 måneder.

Tanken bak at man i Norge venter 6 måneder, er at forbigående HPV-infeksjoner skal kunne gå over av seg selv før HPV-testen blir utført. Dette vil redusere overbehandlingen. Samtidig vil kvinner med kreft i denne gruppen få utsatt diagnose og behandling med et halvt år.

I Norge planlegges det nå et forsøksprosjekt med HPV-test i primærscreening, og Sørbye tror dette kan bli aktuelt innen et par år.

Samtidig dukker det opp en annen problemstilling: Det finnes to hovedtyper HPV-tester: den ene baseres på påvisning av DNA i viruset, den andre baseres på påvisning av mRNA. (DNA og mRNA er ulike utgaver av vårt arvestoff.) Ulempen med DNA-testing for HPV er at mange blir unødig bekymret siden det er en stor andel såkalte falske positive funn. Disse kvinnene er smittet med HPV, men de har ikke behandlingstrengende celleforandringer.

HPV mRNA test er norskutviklet. Den er mer spesifikk og gir dermed færre falske positive prøvesvar, på nivå med cytologi, samtidig som den er like sensitiv som HPV DNA test når det gjelder å fange opp kvinner med livmorhalskreft.

- Ved bruk av HPV DNA-test i primærscreening vil 15 prosent av prøvene være positive, sier Sørbye.

De fleste av disse kvinnene vil aldri utvikle kreft, men vil likevel få en ubehagelig beskjed om at de er smittet med et virus som kan gi kreft.

- Ved bruk av HPV mRNA-test i primærscreening vil 5 prosent av kvinnene ha positiv test, og disse kan henvises til kolposkopi og biopsi direkte uten bruk av celleprøve sier forskeren.

Ved Universitetssykehuset i Tromsø har man brukt en slik HPV mRNA-test i sekundærscreening – altså etter at kvinnene har fått påvist unormale celleforandringer i en celleprøve.

- Vi har god erfaring med dette. Ved bruk av en HPV mRNA-tester man for kreftfremkallende aktivitet hos de fem mest aggressive HPV typene. En slik test vil i mindre grad være positiv hos kvinner som bare har en vanlig forbigående HPV-infeksjon. Ved å prøve ut både HPV DNA-test og HPV mRNA -test i Norge vil vi kunne avgjøre hvilken metode som er best egnet til å erstatte dagens screeningprogram som er basert på celleprøver, sier Sørbye.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Ronco G, Giorgi-Rossi P, et. al. . Efficacy of human papillomavirus testing for the detection of invasive cervical cancers and cervical intraepithelial neoplasia: a randomised controlled trial. The Lancet Oncology 2010; : .