Informasjon, tilstand

Klamydiainfeksjon i kjønnsorganene

Klamydia er den hyppigste kjønnssykdommen hos både kvinner og menn. De vanligste symptomene er svie ved vannlating og utflod fra urinrøret hos både kvinner og menn, og utflod fra skjeden hos kvinner.

Årsak

Infeksjonen kommer fra smitte ved samleie. Siden en klamydiainfeksjon ofte forløper uten symptomer, kan smitten ha skjedd lenge før man blir oppmerksom på infeksjonen.

7442-2-sidebillede-af-genitalia-interna.jpg

Bakterien overføres mellom personer som har ubeskyttet samleie. Den slår seg ned og formerer seg i slimhinnen i urinlederen hos kvinner og menn, og på livmorhalsen hos kvinner. Bakteriene kan spre seg fra urinrør til prostata eller bitestikkel, eller fra livmorhals til livmor og eggledere. I sjeldnere tilfeller reagerer antistoffer fra kroppen med bakteriene. Denne sammenbindingen av bakterier og antistoffer, kan i noen tilfeller slå seg ned i ledd og lage en betennelse med smerter og leddhevelse.


Diagnosen

Det finnes to gode prøvetakingsmetoder som benyttes til påvisning av klamydia hos kvinner. Kvinnen kan selv ta prøve fra slimhinnen i vagina med en bomullspinne. Prøveutstyr fås på legekontoret og innleveres samme sted. Det er ikke nødvendig med gynekologisk undersøkelse ved denne metoden.

Ved symptomer fra underlivet bør det gjøres en underlivsundersøkelse, fordi plagene også kan ha andre årsaker. Da vil legen ta klamydiaprøve fra livmorhals og skjede.

Et tredje alternativ hos kvinner er en urinundersøkelse hvor man undersøker den første porsjonen av urinen. Denne metoden er litt mindre pålitelig sammenlignet med prøven som tas med bomullspinne.

Hos menn tester man i urinprøve. Det er av avgjørende betydning at bare den aller første porsjonen (10-15 ml) skal samles. Praktisk betyr dette at når bunnen i plastglasset er dekket, avsluttes vannlatningen og resten går i toalettet. Den lille porsjonen i plastglasset tømmes deretter over i transportrøret. Det er ikke av betydning hvor lang tid som har gått siden siste vannlatning, prøven kan derfor tas så snart man er i stand til å få til en vannlatning.

Når bør det tas prøve?

Fordi 60-80 prosent ikke har symptomer, anbefales det å ta prøver i følgende situasjoner:

  • Hos unge kvinner med økt utflod
  • Hos unge kvinner og menn (< 25 år) etter partnerbytte
  • Før provosert abort
  • Hos gravide under 25 år
  • Hos yngre kvinner med symptomer på bekkeninfeksjon
  • Ved mellomblødning eller andre blødningsforstyrrelser (også hos p-pillebrukere)
  • Ved smitteoppsporing når en seksualpartner har fått påvist smitte

Prøven bør ikke tas før det har gått minimum syv dager fra sannsynlig smittetidspunkt.

Forrige side Neste side