Ekinokokkose er en infeksjon med parasitten Echinococcus. Dette er en liten mark som kun blir få millimeter lang. Det finnes flere undergrupper av denne marken, men det er særlig to som kan gi sykdom hos mennesker. Hundens dvergbendelmark (E. granulosus) var ganske vanlig i Norge før, men er sjelden i dag. Revens dvergbendelmark (E. multilocalis) er aldri observert i fastlands-Norge (men finnes på Svalbard). Særlig den sistnevnte varianten kan forårsake alvorlig sykdom hos mennesker.
Smitte og markens livsløp
Hovedverten for ekinokokker er rovdyr. De kan bære denne parasitten i tarmen uten selv å bli syke. Bendelmarken biter seg fast i tarmen for å unngå å bli med strømmen ut. Voksne mark legger egg. Eggene sitter ikke fast og følger med avføringen. Eggene kan først klekkes når de kommer inn i en ny vert. Dette kan for eksempel skje ved at andre dyr spiser gress, bær eller sopp tilgriset av avføring fra hovedverten. Den nye verten kaller vi en mellomvert. Dette kan være husdyr som sau. På Svalbard er det særlig mus som er funnet som mellomvert. I tarmen hos mellomverten klekkes ekinokokk-eggene. Larvene spiser seg så gjennom tarmveggen og følger blodbanen til de finner et organ hvor de slår seg ned, som regel leveren. På dette stadiet skiller de to variantene (hundens- og revens dvergbendelmark) seg litt fra hverandre. Sykdomsprosessene er derfor omtalt hver for seg under. Larvene må så finne veien tilbake til en ny hovedvert for at de skal kunne utvikle seg til kjønnsmodne bendelmark. Dette skjer ved at hovedverten (rovdyr) spiser mellomverten (se figur).