Informasjon

Hakemark

Hakemark er en av de tre vanligste formene for innvollsorm. Disse infeksjonene er sjeldne i Norge, men de er meget utbredt i utviklingsland.

Hakemark kan forårsake larva migrans
Hakemark kan forårsake larva migrans

Hva er innvollsmark?

Innvollsmarker - betegnes også innvollsormer - er en gruppe ormeparasitter som forårsaker infeksjon hos mennesker gjennom kontakt med parasittegg og -larver. De overføres via jordsmonn og gjødsel. Dette er parasitter som trives i varm og fuktig jord i verdens tropiske og subtropiske land, og som er sjeldne i Norge. Når slike mark/ormer har kommet seg inn i et menneske, kan de leve i årevis i vår fordøyelseskanal.

Tre typer innvollsormer dominerer. Det er spolorm (ascaris), piskemark (trichuris) og hakemark. Disse mark-/ormetypene forekommer ofte sammen, og særlig er mange barn kronisk infisert med alle tre innvollsmarkene.

Selv om disse infeksjonene er sjeldne i Norge og Skandinavia, så er de meget utbredte (endemiske) i utviklingsland. Ekspertene mener at mer enn 1 milliard mennesker er infisert med minst én markinfeksjon. Innvollsmark importeres ikke sjelden til Norge med adoptivbarn, innvandrere, u-landsarbeidere etc.

Konsekvenser

Omfanget av markinfeksjonene kan variere fra noen få marker/ormer til betydelige mengder. I mange områder av verden er opptil 80% av beboerne infiserte. Sterkt infiserte barn er underernærte, veksthemmede, intellektuelt reduserte og har lærevansker. Innvollsmark er en av verdens viktigste årsaker til fysisk og mental veksthemming, men den har til nå vært neglisjert av det medisinske og internasjonale samfunn. Slike infeksjoner kan også øke mottakeligheten for andre infeksjoner som malaria, tuberkulose og HIV-infeksjon.

Hva er hakemark?

Hakemark (hookworm) består av to hovedtyper med de latinske navnene Ancylostoma duodenale og Necator americanus. Hakemarken er som voksen ca. 1 cm lang. Hakemarkinfeksjon forekommer både hos barn, voksne og eldre. Mennesket er den eneste verten for hakemark.

Hakemarklarver kan enten trenge gjennom huden, eller de kan svelges ned sammen med mat eller vann. Larvene fester seg i øvre del av tynntarmen hvor de utvikler seg til voksne, kjønnsmodne marker. Markene suger blod der de er festet. Blodtapet avhenger av mengden mark. Over tid tappes jernlagrene, og det kan oppstå blodmangel (anemi). Larvene kan også trenge gjennom hel hud og vises som røde, kløende hevelser i huden. Immunitet synes i moderat grad å utvikle seg over mange år.

Hakemarkens livsløp

Etter paring produserer hver hunnmark tusenvis av egg hver dag. Egg passerer ut med avføringen og må falle på varm, fuktig jord for at larvene skal overleve og utvikle seg. Larvene kan overleve i timer til en uke, avhengig av miljøet. Etter å ha trengt gjennom huden flytter larvene seg med blodstrømmen til de små blodårene i lungene, hvor de bryter inn i lungeblærene (alveolene) og ved hjelp av luftveienes flimmerhår flyttes de opp bronkiene og luftrøret til svelget. Etter å ha blitt svelget ned, når de slimhinnen i øvre del av tarmen, hvor de fester seg til veggen. Her modnes de og utskiller egg innen 5-9 uker. Voksne mark lever 1 til 5 år.

Diagnostikk

Ved begrensede mengder innvollsmark er det ingen symptomer. Ved større mengder kan det oppstå både akutte og kroniske plager. Tidlige symptomer som ofte ikke registreres, er utslett og luftveisplager. Utslettet er kløende, røde, litt hevende flekker der larven har trengt inn i huden. Utslett er vanligst hos barn som går barbent. De vises som røde og kløende hevelser som utvides etter som marken kryper (larva migrans). De røde stripene blir typisk ca. 2 mm lenger hver dag. Lungesymptomene er forbigående episoder med hoste, astma, feber, blodtilblandet oppspytt.

Senere og mer kroniske plager er tarmsymptomer som nedsatt matlyst, diaré, ubehag i magen. Utvikling av blodmangel gir slapphet og blekhet.

Diagnosen stilles ved påvisning av typiske egg i avføringen.

Behandling

Målet med behandlingen er å fjerne marken samt å forsøke å redusere mengden mark i befolkningen. Behandlingen består i å gi markekurer samt å forbedre de sanitære forholdene. Internasjonalt finnes to midler, mebendazol og albendazol. I Norge finnes bare mebendazol (Vermox®).

Vanligvis anbefales en kur med 1 tablett (100 mg) 2 ganger daglig i 3 dager, eller 5 ml mikstur x 2 i 3 dager til barn. Kuren er effektiv og gir helbredelse til 70-90%, men bør ikke tas av gravide. Det er også usikkerhet om bruken hos barn under 12 måneder. Eventuelt gjentas kuren etter to uker.

Ved massebehandling i et samfunn kan det gis en enkeltdose på 500 mg, noe som gir helbredelse til 40-75%. I sterkt sykdomsbefengte (endemiske) områder anbefales i dag regelmessige markekurer til skolebarn slik at omfanget av markinfeksjoner holdes under det som utløser sykdom ("deworming").

Prognose

Hvis diagnosen stilles før alvorlige komplikasjoner opptrer hos dem som er sterkt infiserte, er fullstendig helbredelse regelen etter behandling. I endemiske områder er det en klar sammenheng mellom kroniske markinfeksjoner og hemmet vekst og utvikling hos barn. Fjerning av markene fra enkeltindivider og samfunnet antas å ha en betydelig innvirkning på folkehelsen i disse landene.

I samfunn der man har gjort massebehandling, vil 80% være infiserte på nytt etter ca. 3 år. Det demonstrerer behovet for regelmessige markkurer.

Vil du vite mer?