Informasjon

Piskemark

Piskemark tilhører en gruppe ormeparasitter som forårsaker infeksjon hos mennesker gjennom kontakt med parasittegg og -larver. Slike infeksjoner er meget utbredte i utviklingsland.

Hopp til innhold

Hva er innvollsmark?

Innvollsmarker - betegnes også innvollsormer - er en gruppe ormeparasitter som forårsaker infeksjon hos mennesker gjennom kontakt med parasittegg og -larver. De overføres via jordsmonn og gjødsel, Dette er parasitter som trives i varm og fuktig jord i verdens tropiske og subtropiske land, og som er sjeldne i Norge. Når slike mark/ormer har kommet seg inn i et menneske, kan de leve i årevis i vår fordøyelseskanal.

Tre typer innvollsormer dominerer. Det er spolorm (ascaris), piskemark (trichuris) og hakemark. Disse mark-/ormetypene forekommer ofte sammen, og særlig er mange barn kronisk infisert med alle tre innvollsmarkene.

Selv om disse infeksjonene er sjeldne i Norge og Skandinavia, så er de meget utbredte (endemiske) i utviklingsland. Ekspertene mener at mer enn 1 milliard mennesker er infisert med minst én markinfeksjon. Innvollsmark importeres ikke sjelden til Norge med adoptivbarn, innvandrere, u-landsarbeidere etc.

Konsekvenser

Omfanget av markinfeksjonene kan variere fra noen få marker/ormer til betydelige mengder. I endemiske samfunn kan infeksjon være tilstede hos mer enn 90%, men den største byrden med mark bæres av færre enn 10%. Sterkt infiserte barn er underernærte, veksthemmede, intellektuelt reduserte og har lærevansker. Innvollsmark er en av verdens viktigste årsaker til fysisk og mental veksthemming, men har til nå vært neglisjert av det medisinske og internasjonale samfunn. Slike infeksjoner kan også øke mottakeligheten for andre infeksjoner som malaria, tuberkulose og HIV-infeksjon.

Hva er piskemark?

Piskemark (whipworm) forårsakes av marken Trichuris trichiura og sykdommen omtales også som trikuriasis. Betegnelsen piskemark har den fått fordi den voksne marken er formet som en pisk. Bakre del av marken er vid og ser ut som håndtaket til en pisk, mens den fremre delen er lang og tynn.

Overføring av piskemark foregår som smitte fra avføring til munn (fekal-oral smitte). Eggene svelges, når tarmen, hvor de klekkes ut som larver. De utvikler seg til voksne, kjønnsmodne mark som parer seg, og hunnmarken produserer opptil 200.000 egg per dag som passerer ut med avføringen. Etter at en person er infisert, vil man ikke kunne påvise egg i avføringen før etter ca. 3 måneder.

Ved lette infeksjoner finnes de fleste markene i nederste (høyre) del av tykktarmen, mens ved svære infeksjoner vil også øvrige deler av tykktarmen huse voksne mark - det foreligger en form for tykktarmsbetennelse (kolitt).

Mennesker i alle aldre kan bli infiserte, men barn er særlig utsatte (5-15 år), både fordi de er under sterk eksponering og fordi delvis beskyttende immunitet synes å utvikle seg med årene.

Piskemarkens livsløp

Markene er festet til tykktarmslimhinnen, særlig i første del av tykktarmen (cøkum). Egg passerer ut med avføringen, men trenger 2-4 uker i jorden for at larvene skal utvikle seg og bli infektive. Person til person overføring er derfor ikke mulig. Infeksjon oppstår etter nedsvelging av infektive egg. Larvene klekkes ut i tynntarmen og modnes i tykktarmen over en periode på 2-3 måneder. De finnes særlig i cøkum, men trenger ikke gjennom vevet. Både hann- og hunnmarken lever i tarmen med den tynne enden festet i tarmslimhinnen og den tykke enden synlig i tarmhulen. Den voksne marken måler ca. 4 cm. Hannmarken har bøyd hale som skiller den fra hunnmarken. Voksne marker lever i 1-3 år.

Diagnostikk

Ved begrensede mengder innvollsmark er det ingen symptomer. Ved større mengder kan det oppstå både akutte og kroniske plager. Betydelig infeksjon kan gi magesmerter, magekramper, diaré, oppblåsthet, flatulens, kvalme, brekninger og vekttap. Tilstanden kan forveksles med dysenteri. Ved heftige infeksjoner kan endetarmsslimhinnen pose ut (rektalprolaps), og markene kan være direkte synlige der de har gravd seg ned i slimhinnen.

Diagnosen stilles ved påvisning av typiske egg i avføringen.

Behandling

Målet med behandlingen er å fjerne marken samt å forsøke å redusere mengden mark i befolkningen. Behandlingen består i å gi markekurer samt å forbedre de sanitære forholdene. Internasjonalt finnes to midler, mebendazol og albendazol. I Norge finnes bare mebendazol (Vermox®).

Vanligvis anbefales en kur med 1 tablett (100 mg) 2 ganger daglig i 3 dager, eller 5 ml mikstur x 2 i 3 dager til barn. Kuren er effektiv og gir helbredelse til 70-90%, men bør ikke tas av gravide. Det er også usikkerhet om bruken hos barn under 12 måneder. Eventuelt gjentas kuren etter to uker.

Ved massebehandling i et samfunn kan det gis en enkeltdose på 500 mg, noe som gir helbredelse til 40-75%. I sterkt sykdomsbefengte (endemiske) områder anbefales i dag regelmessige markekurer til skolebarn slik at omfanget av markinfeksjoner holdes under det som utløser sykdom ("deworming").

Prognose

Hvis diagnosen stilles før alvorlige komplikasjoner opptrer hos dem som er sterkt infiserte, er fullstendig helbredelse regelen etter behandling. I endemiske områder er det en klar sammenheng mellom kroniske markinfeksjoner og hemmet vekst og utvikling hos barn. Fjerning av markene fra enkeltindivider og samfunnet antas å ha en betydelig innvirkning på folkehelsen i disse landene.

I samfunn der man har gjort massebehandling, vil knapt halvparten være infiserte på nytt etter ca. 1,5 år. Det demonstrerer behovet for regelmessige markkurer.

Vil du vite mer?