Informasjon

Schistosomiasis

Schistosomiasis, bilharzia, er en tropisk infeksjon med en parasitt/blodigle som smitter fra ferskvann. De små parasittene fester seg på innsiden av blodårer, blant annet i tarmveggen og veggen på urinblæren

Hva er schistosomiasis?

I hovedsak skyldes sykdommen tre typer blodigler: Schistosoma mansoni, haematobium og japonicum. Sykdommen gir først og fremst symptomer og tegn fra urinveiene og tarmen, men den kan også ramme lever, milt og hjerne.

Schistosomiasis er et betydelig globalt problem. 250 millioner mennesker er infiserte, det vil si bærer på infeksjonen. Sykdommen får store konsekvenser for 20 millioner mennesker årlig, og den resulterer i opptil 200.000 dødsfall. I 2019 ble vel 100 millioner mennesker behandlet med markmidler. Infeksjonen er hyppigst i aldersgruppen 8-15 år.

S mansoni gir først og fremst schistosomiasis i tarmen. Den finnes over hele Afrika, på den arabiske halvøy, i Sør-Amerika (Brasil, Venezuela, Surinam) og i Karibien (inklusive Puerto Rico, men ikke Cuba). S haematobium gir først og fremst schistosomiasis i urinblæren. Den finnes i hele Midtøsten og Afrika. S japonicum gir særlig schistosomiasis i tarmen. Den finnes i Kina, Fillipinene og til dels i Indonesia.

Årsak

Mennesker er hovedreservoar for S mansoni og haematobium, mens andre pattedyr er hovedreservoar for S japonicum. Voksne schistosomer er hvite eller grå ormer, 7-20 mm lange og med en sylindrisk kropp som har to "sugekopper", en i hver ende. Schistosomer lever av blod, og avfallsprodukter tømmes ut i vertens blod. Voksne ormer lever i små blodårer i tarm (S mansoni og japonicum) eller blære (S haematobium).

Livssyklus i mennesker

Når egg i avføring eller urin kommer i kontakt med ferskt vann, blir en larveform sluppet fri som umiddelbart infiserer snegler (mellomvert). Etter å ha utviklet seg over 4-6 uker, forlater de infeksiøse larvene (cerkarier) sneglene og kommer ut i vannet der cerkariene overlever i inntil 72 timer. Cerkarieutskillelsen foregår i hovedsak på dagtid. En snegle kan skille ut tusenvis av cerkarier daglig i flere måneder.

Schistosomiasis livssyklus. Fra Centers for Disease Control and Prevention
Schistosomiasis livssyklus. Fra Centers for Disease Control and Prevention

Personer som er i vannet, infiseres gjennom hud eller slimhinner. Etter gjennomtrengning av huden flytter larvene seg via blodet og lungene til leveren, der cerkarielarvene modnes og blir til schistosomalarver. Etter 4-6 uker parrer voksne ormer seg og forflytter seg til små blodårer i blære- eller tarmvegg der hunnene legger egg. Hunnene produserer fra hundrevis til tusenvis av egg per dag. Ved utskillelse av eggene kommer noen av dem til tarm eller urinblære og passerer ut i avføring eller urin. De er da levedyktige i opptil 7 døgn. Andre egg blir igjen i tarm- eller blærevegg. Egg kan også bli fraktet rundt via blodkretsløpet til lever, lunge og eventuelt annet vev.

Gjennomsnittlig livslengde til ormene er 3-5 år, men de kan nå opptil 30 år.

Sykdomsutvikling

Sykdom skyldes hovedsaklig at kroppen reagerer med antistoffdannelse og betennelse for å forsøke å avgrense og bekjempe eggsamlingene. Symptomer og vevsskade avhenger av infeksjonens intensitet (ormeantall og eggmengde), arvelige faktorer hos verten, sted for deponering av egg, andre sykdommer (hepatitt B) og varighet av infeksjon.

Schistosomiasis i tarmen fører til betennelse, sårdannelse og polyppdannelse, særlig i tykktarm og endetarm. Egg som hoper seg opp i leveren, kan forårsake leverforstørrelse og på sikt skrumplever.

Schistosomiasis i urinblæren medfører også betennelse, sårdannelse og polypper i blæreveggen - men også urinlederen, prostata og livmor kan angripes. Ubehandlet kan arrdannelse skape trange passasjeforhold i urinveiene og ødelegge nyrefunksjonen.

Symptomer

Ikke alle som infiseres, utvikler symptomer. Man regner at 50-60 prosent har symptomatisk infeksjon og 5-10 prosent har avansert organskade. Hos barn kan schistosomiasisinfeksjon gi dårlig ernæringsstatus og vekstretardasjon.

Tidlig etter at larvene har trengt gjennom huden, kan det oppstå et elveblestliknende utslett som er avgrenset og som klør. Det kan vare i opptil 5 dager. Dette kan arte seg som en mild form for "svømmekløe". Svømmekløe i Norge skyldes fugleschistosomer som ikke tas opp i kroppen eller modnes i mennesker.

Akutt schistosomiasis (Katayama feber)

Denne neste fasen kommer 2-7 uker etter at man er smittet. Sykdommen starter brått med feber, sykdomsfølelse, elveblest, diaré (kan være blodig), muskelsmerter, tørrhoste. De fleste blir spontant bra igjen etter 2-10 uker, men noen utvikler vedvarende og mer alvorlig sykdom med vekttap, tungpusthet, diaré, diffuse magesmerter, forstørret lever og milt og utbredt utslett. Katayama feber er vanlig blant turister, reisende og andre som tilfeldig utsettes for smitte. De fleste tilfellene blant turister er i fra Sub-Sahara - Malawisjøen, Victoriasjøen, Voltasjøen og Zambesi- og Niger-deltaet, samt noen innsjøer i Sør-Afrika og elver i Kina. Smitte skjer ved bading og svømming, snorkling, vannski og rafting.

Kronisk schistosomiasis

Denne fasen begynner 6 måneder til flere år etter den første infeksjonen. Den skyldes ikke de voksne ormene, men opphopningen av egg i vevet i urinblæren og tarmen, sjeldnere i lever, milt, lunger eller sentralnervesystemet. Eggene forårsaker en kronisk betennelse som med tiden kan føre til betydelig arrvevsdannelse.

Ved schistosomiasis i tarmen oppstår symptomer som diaré, magesmerter, blod i avføringen. Ved urinblæreschistosomiasis opplever pasienten hyppig vannlating, ubehag ved vannlatingen, blod i urinen.

Diagnosen

Sykehistorien kan gi mistanke om tilstanden, dersom vedkommende nylig har oppholdt seg i tropiske strøk og har badet/vasset i ferskvann. Funn av karakteristiske egg i avføring, urin eller i vevsprøver fra slimhinne i endetarm eller blære, bekrefter diagnosen. Det kan derfor være aktuelt å foreta rektoskopi og/eller cystoskopi. Blodprøver kan også være nyttig i tilfeller der man ikke finner egg.

Behandling

Målet med behandlingen er å få fjernet larvene/ormene. Moderne medikamentell behandling er enkel, effektiv og har få bivirkninger. Det foretrukne preparatet er praziquantel, som gis i engangsdose eller to doser med få timers intervall. Behandlingen gjentas etter 6 uker. Kontrollstudier har vist at man oppnår helbredelse etter 6 måneder hos 95-100 prosent av de som behandles.

Prognose

Hardt angrepne barn kan bli veksthemmede. Ubehandlet kan det over mange år utvikle seg alvorlige og livstruende komplikasjoner, særlig i tarmkanalen, urinveiene og leveren.

Med behandling er prognosen god ved tidlige og lette infeksjoner. Ved avansert sykdom med stor grad av organinvolvering er prognosen dårlig selv med behandling.

Kontrollprøver av avføring eller urin anbefales hver 3. måned i ett år etter behandling.