Informasjon

Koksidioidomykose

Koksidioidmykose er en systemisk soppinfeksjon med forskjellige grader av alvorlighet i sykdomsbildet og hvor primærinfeksjonen vanligvis er i lungene.

Hopp til innhold

Hva er koksidioidomykose?

Coccidioides immitis. Fra Centers for Disease Control and Prevention, USA.
Coccidioides immitis. Fra Centers for Disease Control and Prevention, USA.

Koksidioidomykose er en infeksjon forårsaket av inhalasjon av sporene til Coccidioides immitis, en sopp som opptrer i tørre områder av sydvestre USA, særlig i sentrale California, Arizona, deler av Texas og Mexico. Den forekommer også i Mellom- og Sør-Amerika. Et annet navn på tilstanden er "Valley fever".

Årlig rapporteres 25.000 tilfeller i USA, og det er ca. 75 dødsfall per år. Forekomststudier viser at ca. 50-60% av dem med infeksjon er uten symptomer, mens ca. 40% utvikler forkjølelses- eller influensaliknende plager - symptomer som vanligvis går tilbake uten behandling. Omtrent 10% utvikler lungesykdom. En liten andel utvikler utbredt sykdom der flere organer i kroppen er angrepet, vanligvis med involvering av hud, bein og sentralnervesystemet. Færre enn 1% opplever sykdom i sentralnervesystemet, som er forbundet med alvorlig sykdom og høy dødelighet, og som oppfattes som fatal uten behandling - disse pasientene trenger ofte livslang behandling.

Tilstanden er svært sjelden i Norge.

Årsak

Som nevnt, forårsakes infeksjonen av inhalasjon av sporene til soppen Coccidioides immitis. Soppen vokser i jorden, men ved tørre forhold kan sporer virvles opp i luften og bli luftbårne. Infeksjonen kan kontrolleres lokalt i kroppen, eller den kan spre seg i lungene eller via blodbanen til andre organer.

Risikofaktorer for komplikasjoner er alder (spedbarn og eldre), enhver immunsvekket tilstand (eks. HIV, kreft, immunhemmende behandling) og gravide i tredje trimester. I USA har afroamerikanere og filipinere størst risiko for spredning av infeksjonen, mens hvite har lavest risiko.

Symptomer

Inkubasjonstiden er 1 til 4 uker. Det er få eller ingen symptomer i mer enn halvparten av smittetilfellene. Ellers er sykdommens symptomer og tegn avhengig av hvilke organ som er involvert. Pasienter fra de aktuelle (endemiske) områdene, eller pasienter som midlertidig har oppholdt seg i endemiske områder, kan i tiltakende grad bli syke med symptomer som hoste, feber, frysninger, nattesvette, vekttap, muskelsmerter og slapphet. Pasienter kan også presentere seg med utslett, beinsmerter og/eller symptomer på hjernehinnebetennelse. Knuterosen, erythema nodosum, ses hos ca. 25% og oppfattes som en markør for god prognose.

Diagnostikk

Vanlige blodprøver som blodsenkning (SR) og CRP kan være forhøyet og indikerer at det foreligger en infeksjonssykdom. Ved mistanke om sykdommen kan det testes på antistoffer mot soppen i en blodprøve, en serologisk test. Store mengder antistoffer tyder på alvorlig, utbredt infeksjon, og det bør gjøres undersøkelser av beinvevet (skjelettundersøkelse) og ryggmargsvæsken. Vevsprøver av betent vev kan sendes til dyrkning på et laboratorium, og man får oppvekst av soppen.

Røntgenbilde av lungene kan vise ulike former for sykdomsforandringer. Ved tegn på alvorlig infeksjon og/eller ømhet i bein, bør det gjøres beinscintigrafi. Ved tegn på hjernehinnebetennelse må det gjøres lumbalpunksjon for å undersøke ryggmargsvæsken. Ved behov for å undersøke hjernen er MR en mer følsom undersøkelse enn CT til å påvise forandringer.

Behandling

Vanligvis behøver ikke en mild infeksjon noen behandling. En moderat infeksjon kan behandles med antisoppmidler i tablettform (enten flukonazol eller itrakonazol). Moderat til alvorlig infeksjon kan kreve behandling med amfotericin.

Itrakonazol oppfattes å være mer egnet ved beinsykdom, mens flukonazol er bedre ved sykdom i sentralnervesystemet. Nyere legemidler er under utprøving.

Kirurgi kan kreves i visse tilfeller, slik som ved beininvolvering eller ved tiltakende ansamling av væske i hjerteposen (progressiv perikardial effusjon).

Det finnes ingen praktiske måter å forebygge tilstanden på, men vaksiner er under vurdering.

Prognose

Prognosen ved ukomplisert sykdom er god. Etter at infeksjonen er over, har pasienten livslang immunitet mot nye infeksjoner. I tilfeller med komplisert og/eller utbredt sykdom, kan pasienten være svært syk, avhengig av hvilke organer som er angrepet.

Vil du vite mer?