Informasjon

Behandling av tuberkulose

Behandling av tuberkulose er krevende. Den er langvarig (6 mnd), krever samtidig bruk av flere medikamenter og det er et økende problem med multiresistente tuberkelbaciller.

Hopp til innhold

Historisk bakgrunn

Helt opptil midten av 1900-tallet ble tuberkulose rutinemessig behandlet i sanatorier, ofte i årevis. Klar, kald luft, rikelig med mat og mye hvile trodde man tilhelet lungene og stanset forfallet som var så typisk for sykdommen (tæring).

I dag er medikamenter hjørnestenen i tuberkulosebehandlingen. Men behandlingen er fortsatt langvarig. Normalt tar du antibiotika i 6 måneder for helt å kunne ødelegge bakteriene. Nøyaktig hvilke medisiner og varighet av behandlingen avhenger av din alder, generelle helsetilstand, resultatet av resistens-testene, og om du har tuberkulose infeksjon eller aktiv tuberkulose.

Behandling av tuberkulose infeksjon

Hvis prøvene viser at du har infeksjon med tuberkulose, men ikke aktiv sykdom, vil man vanligvis kun observere deg. Det kan imidlertid i noen tilfeller være aktuelt å behandle med medikamenter såkalt "friske" nysmittede. Det gjelder særlig barn, ungdom og yngre voksne.

Ved påvist tuberkulose hos et barnhagebarn må det gjøres en individuell vurdering når barnet kan gå tilbake i barnehagen. Barnelege, infeksjonsmedisiner eller Folkehelseinstituttet kan gi råd i en slik situasjon. Barn med tuberkuløs sykdom er sjelden smitteførende.

Behandling av aktiv tuberkulose

Piller2

Hvis du har fått påvist aktiv tuberkulose, vil du vanligvis starte behandling med fire medisiner - isoniazid, rifampicin, etambutol og pyrazinamid. Dette er Verdens helseorganisasjons anbefaling, men det kan være gode grunner til at du får en annen sammensetning av kuren, f.eks. ved påvisning av resistens mot noen av medikamentene. Uansett må du ta flere medikamenter samtidig. Det finnes idag tabletter som inneholder flere (alle) preparater i en og samme tablett - noe som gjør medisineringen enklere, samtidig som man sikrer seg at du får alle de nødvendige preparatene som skal til for å ødelegge tuberkelbakteriene.

Opplegget er at du de første 2-3 månedene behandles intenst for at man skal klare å ta knekken på bakteriene, og at du så går over på en mindre intens vedlikeholdsbehandling med vanligvis kun to ulike preparater. Som regel vil du være innlagt på sykehuset de første ukene av behandlingen, eller inntil testene viser at du ikke lenger er smittefarlig.

Tuberkelbakteriene vokser langsomt, dette er en av grunnene til at behandlingen av infeksjonen er langvarig - vanligvis 6 måneder. Etter noen få uker er du ikke lenger smittefarlig, og du begynner å føle deg bedre. Men det er helt avgjørende at du fullfører behandlingskuren og tar medisinene nøyaktig som foreskrevet av legen. Stopper du behandlingen for tidlig, eller hopper du over doser, kan det medføre at det utvikler seg bakterie-stammer som er motstandsdyktige mot medisinen du bruker. Disse bakteriene kan det bli meget vanskelig å bli kvitt.

Medikament-resistente stammer som ikke blir behandlet, kan føre til livstruende sykdom, særlig hos personer med svekket immunsystem. For å hjelpe pasienter til å følge behandlingsregimet, er det utviklet et system med direkte observert terapi (DOT). Det vil si at en helsearbeider (eller en annen person) påser at du tar medisinen som foreskrevet.

Bivirkninger

Bivirkninger av medikamenter mot tuberkulose er ikke vanlige. Men når de forekommer, kan de være alvorlige. Alle anti-tuberkulose-medikamentene kan være giftige for leveren din. Rifampicin kan gi influensaliknende symptomer som feber, frysninger, muskelsmerter, kvalme og brekninger. Etambutol kan gi synsforstyrrelser, men forandringene går tilbake hvis behandlingen stoppes ved første tegn på problemet. Man unngår å bruke etambutol til barn.

Ta kontakt med lege hvis du merker noe av følgende:

  • Kvalme eller brekninger
  • Tap av matlyst
  • Gulfarge av hud/øyne (gulsott)
  • Feber som varer i 3 eller flere dager uten noen åpenbar grunn, som forkjølelse eller influensa
  • Ømhet eller sårhet i magen
  • Nedsatt syn eller fargeblindhet
  • Blod i urinen

Behandling av multiresistent tuberkulose

Multiresistente tuberkelbakterier (MDR - multi drug resistant) er bakterier som ikke lar seg behandle med de kraftigste anti-tuberkulose-medikamentene isoniazid og rifampicin. Tilstanden oppstår ved at pasienter hopper over doser, eller de fullfører ikke hele kuren, eller de har fått feil behandlingsopplegg. Det gir bakteriene tid til å utvikle mutasjoner som kan motstå behandling med de vanlige tuberkulose-medisinene. Fordi multiresistente tuberkelbakterier sprer seg raskt, kan de til slutt gjøre all tuberkulose umulig å helbrede. Enkelte eksperter mener derfor at ineffektiv behandling er verre enn ingen behandling i det hele tatt.

Terapiresistens har til nå vært et lite problem hos unge eller gamle nordmenn med tuberkulose, men resistens og multiresistens er et økende problem blant innvandrere.

Multiresistente tuberkelbakterier kan behandles. Men det kreves minst 2 års behandling med medikamenter som kan være svært giftige. Og selv om behandlingen blir vellykket, vil pasienter med denne formen for tuberkulose kunne trenge kirurgi for å fjerne infiserte områder eller reparere lungeskade. Kostnadene med denne behandlingen er også langt dyrere (opptil 250 ganger) enn vanlig behandling.

Det har også vokst fram bakteriestammer som kan motstå de fleste typer antibiotika. Disse blir omtalt som XDR (extencively drug resistant) og XXDR (extremely drug resistant også kalt TDR - totaly drug resistant).

Behandling av tuberkulose hos pasienter med hiv/aids

Behandling av pasienter med både tuberkulose og hiv er en utfordring. hiv-positive er særlig utsatte for å utvikle multiresistente tuberkelbakterier og at tilstanden raskt utvikler seg fra "sovende" til aktiv tuberkulose. I tillegg kan aids- og tuberkulose-medikamentene motvirke hverandre slik at deres effektivitet reduseres. For å unngå slike interaksjoner må du etter instrukser fra legen din eventuelt stoppe noe av aids-behandlingen mens du tar en kort kur med tuberkulose-medisin (som inneholder rifampicin). Eller du kan behandles med et tuberkulose-regime der rifampicin erstattes med et annet medikament som ikke interagerer med aids-medisinen.

Legen vil nøye følge opp behandlingen og ved behov skifte varighet og type medisiner over tid.

Vil du vite mer?

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om tuberkulose!