Informasjon

Latent tuberkulose

I tidlig fase vil tuberkulosebakterier forårsake en avgrenset betennelsesreaksjon i kroppen. Kroppens immunforsvar får vanligvis kontroll over bakterieangrepet og forårsaker en innkapsling av infeksjonen, men bakteriene kan overleve i flere tiår inne i kapselen. Denne tilstanden kalles latent tuberkulose.

Hopp til innhold

Hvordan oppstår tuberkulose?

Lunger og bronkier - normal

Når tuberkulosebakterier kommer inn i kroppen via luftveiene, oppstår en betennelses-reaksjon som etter hvert utvikles til en betennelsesknute (tuberkel), kroppen kapsler inn infeksjonen. Denne knuten og tilhørende tuberkuloseinfiserte lymfeknuter i brystet danner et såkalt primærkompleks. Slik nysmitte forløper oftest uten symptomer, men noen kan utvikle symptomer som likner på forkjølelse eller influensa. Bakterier påvises vanligvis ikke i denne fasen, og personene er ikke smitteførende. Det er faktisk slik at en tredjedel av verdens befolkning er smittet med tuberkulose, men kun 5%-10% vil bli syke med tuberkulose1. Det er først når man utvikler sykdommen at man kan spre smitten. Syk blir man når bakteriene finner veien ut av kapselen. Etter ca. tre måneder kan dette primærkomplekset være mulig å se på røngenbilder av lungene. Etter 4-6 uker vil smitte kunne påvises ved tuberkulinprøve.

Bakteriene kan etter nysmitte spres via blodbanen uten at pasienten har symptomer. Hos de fleste bekjemper kroppens immunforsvar også slik spredning i blodbanen, men bakteriene kan likevel overleve i flere tiår. Tilstanden kalles da latent tuberulose (LTB).

Hva er latent tuberkulose?

Latent tuberkuløs infeksjon er en tilstand der en person er infisert (smittet) med tuberkelbakterien Mycobacterium tuberculosis, men der vedkommende ikke har en aktiv tuberkuløs sykdom2. Personer med latent tuberkulose er symptomfrie og er ikke smittsomme, men de er i risiko for at tilstanden kan gå over i aktiv tuberkuløs sykdom3. Svikt i kroppens immunforsvar øker risikoen for at latent tuberkulose aktiveres. På grunn av denne risikoen er det viktig å oppdage og behandle tilfeller med latent tuberkulose dersom den det gjelder skulle få en immunsviktsykdom eller må behandles med immundempende behandling.

Verdens helseorganisasjon anslår at nærmere 2 millioner mennesker dør av tuberkulose årlig, noe som gjør tuberkulose til den nest hyppigste infeksjonsårsaken til død (etter aids)4. Nesten 1/3 av verdens befolkning er infisert med Mycobacterium tuberculosis, men nye tilfeller med tuberkulose er sakte avtagende. Andelen som dør som følge av tuberkulose avtar, det gjør også det totale antallet dødsfall som skyldes tuberkulose.5 I Norge har forekomsten av tuberkulose riktignok økt noe, men dette er en følge av økt innvandring.

Livstidsrisikoen for overgang fra latent til aktiv tuberkuløs sykdom er ca. 5-10%.

Risikofaktorer for aktiv tuberkulose

Siden tuberkulose er blitt en sjelden sykdom, er det lett å overse denne muligheten i forbindelse med utredning av sykdom6. Grupper med økt risiko for infeksjon er ansatte i pleieinstitusjoner eller sykehus, innvandrere fra områder med høy forekomst av tuberkulose, personer som har nær kontakt med noen med tuberkulose.

Størst risiko for overgang fra latent til aktiv tuberkulose er det i løpet av de to første årene etter infeksjon, da ca. 2,5-5% utvikler aktiv tuberkulose3. Denne risikoen er økt blant barn under 4 år, personer med hiv-infeksjon, diabetes og andre kroniske tilstander, og blant dem som bruker immunhemmende legemidler.

Tuberkulosesituasjonen i Norge

Norge har i dag en av verdens laveste forekomster av tuberkulose med noe over 350 tilfeller per år. Dvs. ca. 7 tilfeller per 100 000 innbyggere. Det er i dag hovedsakelig to grupper i befolkningen som utvikler tuberkulose:

  • (1) Personer av utenlandsk opprinnelse. Vel 80% av tuberkulosepasienter i Norge er født i land med høy tuberkuloseforekomst, nesten all disse er smittet før de kom til Norge. De fleste som utvikler sykdom etter tuberkulosesmitte blir syke i løpet av 1-3 år, men sykdommen kan også utvikle seg etter mange år. Median alder hos pasientene er ca. 30 år. Hvert år diagnostiseres 6-7 tilfeller hos norskfødte med innvandrerforeldre. De fleste er smittet i innvandrermiljøer i Norge.
  • (2) Personer født i Norge før 1945 som ble smittet i sin ungdom. De fleste er ikke tidligere behandlet for tuberkulose. Median alder er ca. 70 år. Denne gruppen utgjør nesten 20% av tilfellene. Andelen eldre, norskfødte som får tuberkulose, er fallende. De senere år har det også blitt påvist tuberkulose hos enkelte yngre norskfødte personer, som er smittet under lengre opphold i land med høy tuberkuloseforekomst.

Fra 1994 utføres i Norge DNA-analyser av alle isolater av tuberkelbakterier. Dersom to eller flere pasienter er syke med M. tuberculosis-isolater som har samme genetiske mønster, tolkes dette som at pasientene har felles smittekilde. Dette gjør det enklere å spore og påvise smittekilden.

Hvordan oppdage latent tuberkulose?

Screening innebærer rutinemessig undersøkelse av angitte befolkningsgrupper. Screening er effektivt i to risiko-grupper7-8:

  • De som har økt risiko for smitte (innvandrere fra områder med høy sykdomsforekomst)
  • De med økt risiko for at latent sykdom kan utvikles til aktiv tuberkulose (immunsvikt)

Screening med lungerøntgen og tuberkulintest gjøres av nyankomne innvandrere, ved smitteoppsporing under utbrudd, og ved vurdering av risikopasienter med svekket immunsystem.

Hva er behandlingen?

Forebyggende behandling brukes stadig oftere. I 2012 fikk nær 800 pasienter slik behandling, det er mer enn dobbelt så mange som ble behandlet for aktiv sykdom.

Behandlingen av tuberkulose er vanligvis medikamentet isoniazid i 6 måneder eller kombinasjonen isoniazid og rifampicin i 3 måneder9.

Spesialist i lunge- eller infeksjonsmedisin skal avgjøre om forebyggende behandling skal tilbys ved latent tuberkulose.

Tuberkulose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. For slike sykdommer yter NAV full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll, dvs. at behandlingen er gratis for pasienten. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing. NAV dekker utgifter til tuberkulosemedisiner både ved behandling og forebygging (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).

Vil du vite mer?

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om tuberkulose!

Kilder

Referanser

  1. WHO: Tuberculosis fact sheet N-104 (Nov. 2010)
  2. Hauck FR, Neese BH, Panchal AS, El-Amin W. Identification and management of latent tuberculosis infection. Am Fam Physician 2009; 79: 879-86. American Family Physician
  3. Taylor Z, Nolan CM, Blumberg HM, for the American Thoracic Society; Centers for Disease Control and Prevention; and Infectious Diseases Society of America. Controlling tuberculosis in the United States. Recommendations from the American Thoracic Society, CDC, and the Infectious Diseases Society of America. MMWR Recomm Rep 2005; 54:1-81. PubMed
  4. Dye C, Scheele S, Dolin P, Pathania V, Raviglione MC. Consensus statement. Global burden of tuberculosis: estimated incidence, prevalence, and mortality by country. WHO Global Surveillance and Monitoring Project. JAMA 1999; 282: 677-86. Journal of the American Medical Association
  5. WHO: 2010/2011 TUBERCULOSIS GLOBAL FACTS
  6. Centers for Disease Control and Prevention. Forging partnerships to eliminate tuberculosis, 2007. Accessed April 22, 2009. http://www.cdc.gov/tb/pubs/forge/default.htm/url
  7. American Thoracic Society, Centers for Disease Control and Prevention. Targeted tuberculin testing and treatment of latent tuberculosis infection. Am J Respir Crit Care Med 2000; 161: 221-47. PubMed
  8. Jasmer RM, Nahid P, Hopewell PC. Clinical practice. Latent tuberculosis infection. N Engl J Med 2002; 347: 1860-6. New England Journal of Medicine
  9. Smieja MJ, Marchetti CA, Cook DJ, Smaill FM. Isoniazid for preventing tuberculosis in non-HIV infected persons. Cochrane Database Syst Rev, issue 2, 2000. CD001363. Cochrane (DOI)