CT av lever, galleveier og milt

Lever, galleveier og milt

Både leveren, galleveiene og milten befinner seg øverst i buken under mellomgulvet og delvis under og innenfor nedre del brystkassen. Leveren er en stor kjertel som ligger under mellomgulvet på høyresiden. Den har en rekke livsviktige oppgaver som å rense blodet for giftstoffer, skille ut galle som deltar i nedbrytingen av føden i tarmen, regulere og lagre næringsstoffene i blodet. Ved kreftsykdom er leveren ofte det første organet som svulsten eventuelt sprer seg til. Leveren er forbundet med tarmen via galleveiene. Hovedgallegangen (koledokus) munner i tolvfingertarmen der gallen blander seg med føden i tarmen (se figur). Den siste delen av hovedgallegangen er felles med utførselsgangen til bukspyttkjertelen. Galleblæren har forbindelse med hovedgallegangen via en sidegren. Milten er klart mindre enn leveren og finnes under venstre del av mellomgulvet. Den spiller en viktig rolle i kroppens blod og lymfesystem og renser bl.a. ut gamle røde blodlegemer fra blodet.

Hva er CT?

CT er en forkortelse for Computed Tomography. CT bilder dannes av samme type røntgenstråler som ved vanlig røntgen. CT teknikken skiller seg fra røntgen ved at man benytter en mer avansert metode for å registrere strålene enn vanlig film/detektor, og en datamaskin brukes for å sette dataene sammen til et bilde. Røntgenkildene og de delene som fanger opp strålene, røntgen-mottakerne eller -detektorene, beveger seg rundt området som avbildes, og muliggjør framstilling i tverrsnitt og tre dimensjoner.

Fordelen med denne metoden er at den kan påvise svært små forandringer og den kan fremstille bilder av bløtvevet, i motsetning til røntgen som først og fremst kan fremstille beinvev og luftholdige strukturer.

CT bilder er svarthvite. Organene fremstilles i ulike grader av grått. Vev med lav tetthet, f.eks. luftfylte hulrom, vises som mørke eller svarte partier. Vev med høyere tetthet vises i lysere gråtoner. Jo høyere tetthet, jo lysere. Beinvev fremstilles hvitt.

Strålebelastningen er større enn ved de fleste vanlige røntgenundersøkelser, men denne ulempen oppveies av at behandleren får mye større utbytte (mer informasjon) fra CT - man får bedre bløtvevsoppløsning og en tredimensjonal framstilling av vevet. Moderne CT maskiner har betydelig reduserte stråledoser i forhold til eldre maskiner.

CT av lever, galleveier og milt

CT fremstiller tredimensjonale bilder av leveren, galleveiene og milten. Dette skjer nå som regel ved at røntgenkilden og detektorer sirkulerer inne i en "smultring" (gantry) som pasienten sakte trekkes gjennom. På den måten dannes et kontinuerlig og tredimensjonalt bilde av kroppen. Kontrastvæske blir ofte sprøytet inn i blodet for å gi bedre bilder av levervevet og for å fremheve forskjellene mellom normalt levervev og f.eks. svulster. CT gir også utmerkede bilder av milten. Galleveiene undersøkes som regel bedre med ultralyd.

Indikasjoner

Undersøkelsen brukes ofte ved utredning av leversykdom og uklare mageplager, f.eks. kan undersøkelsen brukes til å skille mellom gulsott som skyldes avstegning av galleveiene eller leversykdom.

Ved mange kreftsykdommer er leveren som regel det første organet som rammes av spredning fra svulsten (metastaser), og ved disse krefttilstandene vil ingen tegn til spredning i leveren være et tegn for at spredning til andre organ er lite sannsynlig.

Galleveiene undersøkes best med ultralyd.

Undersøkelsen

CT (spiral-CT)

CT i dag utføres som regel som et sammenhengende bildeopptak, såkalt spiral-CT. Tidligere benyttet CT bilder av tynne seksjoner eller skiver av kroppen som utgangspunkt for bildene. Den tidligere metoden brukes fortsatt i noen få utvalgte situasjoner, men da i kombinasjon med spiral-CT.

Ved spiral-CT flyttes pasienten kontinuerlig gjennom strålefeltet, slik at de sirkulerende bevegelsene av røntgenkildene og detektorene danner registreringer i en spiral. Det betyr at større områder kan avbildes i én omgang over kortere tid sammenlignet med slik man opprinnelig utførte CT-undersøkelsen, spiral-CT er med andre ord raskere og mer presis. Når man snakker om CT i dag, er det i praksis spiral-CT man mener. 

Informasjonen lagres og bearbeides så i en datamaskin. Datamaskinen bruker så denne informasjonen til å lage snittbilder og eventuelt tredimensjonale bilder. Supplert med kontrastinnsprøyting kan svulster og betennelsessykdommer fremstilles gjennom å synliggjøre blodforsyning, men om man mistenker slike forandringer vil man ofte velge å utføre en MR undersøkelse.

Hvordan foregår undersøkelsen

Dette kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling. Den informasjonen som sendes ut fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.

Du undersøkes liggende på et motorisert bord som flytter deg inn i en "smultring-liknende" åpning. Du må ligge helt i ro under undersøkelsen for at bildene ikke skal bli uskarpe. Under bildeopptak kan du få beskjed om å holde pusten i korte øyeblikk.

Metallgjenstander som knapper, glidelås, belter, smykker etc. må fjernes fra undersøkelsesområdet da slike kan skape forstyrrelser i bildene. 

Apparaturen, røntgen-kilder og røntgen-mottakere, i "smultringen" beveger seg rundt deg mens bildene blir tatt. Bildene vises på en skjerm, noe som tillater at man kan ta enkelte bilder på nytt om man ser at de er blitt av for dårlig kvalitet. Enkelte områder av kroppen kan fremstilles klarere gjennom at pasienten gis en innsprøyting av kontrast i blodet. Mange opplever en følelse av varme gjennom kroppen når kontrasten sprøytes inn, enkelte opplever en følelse av å være uvelhet, kvalme og eventuelt oppkast. Dette er ikke en allergisk reaksjon, og går fort over. Ved å puste langsomt og dypt kan du dempe ubehaget.

Som regel blir du bedt om å drikke en spesiell kontrastoppløsning ca. to timer før undersøkelsen. Oppløsningen gjør det lettere å skille tarmene fra det øvrige vevet. Ved noen undersøkelser kan vann eller andre væsker være alternativ til kontrastvæske.

Pasientforbredelser

Det er vanligvis ikke nødvendig med faste før en CT undersøkelse. Faste er ofte aktuelt ved undersøkelser av bukhulen eller dersom det er en sjanse for at tiltak blir iverksatt i forbindelse med undersøkelsen. I noen tilfeller kan faste være gunstig i form av at det demper et eventuelt ubehag fra kontrastinnsprøyting.

Gravide må varsle om dette. Man skal være tilbakeholden med å gjøre CT under svangerskapet. Både henvisende lege og røntgenavdelingen vil vurdere hvor nødvendig undersøkelsen er.

Klaustrofobiske reaksjoner kan forekomme, men de aller fleste gjennomfører undersøkelsen uten store problemer. Pasienter som er svært engstelige kan få beroligende midler, men disse bør i så fall helst gis på poliklinikk/sengepost før undersøkelsen. Pasienter med sterke smerter kan få smertestillende.

Ved eventuell bruk av kontrast

Dersom du har reagert med en alvorlig allergillignende reaksjon på kontrastinnsprøyting tidligere må røntgenavdelingen varsles. 

Har du en alvorlig nyresvikt eller sykdom som myelomatose kan du ha behov for et spesielt opplegg, forsikre deg om at dette er noe røntgenavdelingen er klar over. Medisiner som Glucophage/Metformin/Orabet kan brukes som normalt med mindre du har en samtidig alvorlig nyresvikt. 

Faste

Vanligvis tilrås du å faste fire timer før undersøkelsen hvis det skal gis kontrast.

Hvilke funn kan gjøres?

I leveren kan man finne godartede forandringer som cyster (små væskefylte hulrom), medfødte karnøster (hemangiomer) og i sjeldne tilfeller pussansamlinger (abscesser). Skrumplever fører til at høyre leverlapp reduseres i størrelse og milten er gjerne forstørret. Ved skade av leveren i f.eks. en bilulykke, kan det oppstå rifter i leveren med blodansamling. CT er best egnet til å undersøke buken ved slike skader fordi undersøkelsen raskt kan gi oversikt over andre skadde organer, og kan påvise små mengder blod i buken.

Ondartede svulster i leveren er i de aller fleste tilfeller spredning (metastaser) fra en kreftsvulst et annet sted. De skriver seg vanligvis fra kreft i magesekk, tykktarm, bukspyttkjertel, lunger og bryst.

CT gir også bilder av galleveiene, men ultralyd gir ofte bedre oversikt til lavere kostnad.

Milten kan finnes forstørret på grunn av blodsykdom. Lymfekreft kan noen ganger gi fortetninger, lymfomer, i milten. Ved ytre skader mot buken er milten det organet som oftest skades. Rifter i, eller knusing av milten, kan gi livstruende blødninger. Ved skader er CT særlig godt egnet da undersøkelsen gir en god fremstilling av ev. skader på milten, og samtidig gir en god oversikt over organene rundt og eventuelt fri væske i buken (noe som indikerer at det er noe galt ett sted).

Vil du vite mer?

• Ultralyd av lever og galleveier
• CT av lever, galleveier og milt - for helsepersonell