Informasjon

CT av lever, galleveier og milt

CT fremstiller tredimensjonale bilder av leveren, galleveiene og milten ved hjelp av vanlige røntgenstråler

Lever, galleveier og milt

Tolvfingertarm, bukspyttkjertel og galleveier

Både leveren, galleveiene og milten befinner seg øverst i buken under mellomgulvet og delvis under og innenfor nedre del brystkassen. Leveren er en stor kjertel som ligger under mellomgulvet på høyresiden. Den har en rekke livsviktige oppgaver som å rense blodet for giftstoffer, skille ut galle som deltar i nedbrytingen av føden i tarmen, regulere og lagre næringsstoffene i blodet. Ved kreftsykdom er leveren ofte det første organet som svulsten eventuelt sprer seg til. Leveren er forbundet med tarmen via galleveiene. Hovedgallegangen (koledokus) munner i tolvfingertarmen der gallen blander seg med føden i tarmen (se figur). Den siste delen av hovedgallegangen er felles med utførselsgangen til bukspyttkjertelen. Galleblæren har forbindelse med hovedgallegangen via en sidegren. Milten er klart mindre enn leveren og finnes under venstre del av mellomgulvet. Den spiller en viktig rolle i kroppens blod og lymfesystem og renser bl.a. ut gamle røde blodlegemer fra blodet.

Hva er CT?

CT er en forkortelse for Computed Tomography. CT bilder dannes av samme type røntgen-stråler som ved vanlig røntgen. CT teknikken skiller seg fra røntgen ved at man benytter en mer avansert metode for å registrere strålene enn vanlig film, og en datamaskin brukes for å sette dataene sammen til et bilde. Røntgenkilden og de delene som fanger opp strålene, røntgen-mottakerne eller detektoren, beveger seg ved CT rundt området som avbildes, og muliggjør framstilling i tre dimensjoner. Fordelen med denne metoden er at den kan påvise svært små forandringer, og den kan fremstille bilder av bløtvevet (i motsetning til røntgen som først og fremst kan fremstille beinvev).

CT-bilder er svarthvite. Organene fremstilles i ulike grader av grått. Vev med lav tetthet, f.eks. luftfylte hulrom, vises som mørke eller svarte partier. Vev med høyere tetthet vises i lysere gråtoner. Jo høyere tetthet, jo lysere. Beinvev fremstilles hvitt. CT kan gjennomføres med eller uten kontrast.

Strålebelastningen er større enn ved de fleste vanlige røntgenundersøkelser, men denne ulempen oppveies av at behandleren får mye større utbytte (mer informasjon) fra CT - man får rett og slett bedre bilder.

ct
Se animasjon av CT-undersøkelse

CT av lever, galleveier og milt

CT fremstiller tredimensjonale bilder av leveren, galleveiene og milten. Dette skjer nå som regel ved at røntgenkilden og detektorer sirkulerer inne i en "smultring" (gantry) som pasienten sakte trekkes gjennom. På den måten dannes et kontinuerlig og tredimensjonalt bilde av kroppen. Kontrastvæske blir ofte sprøytet inn i blodet for å gi bedre bilder av levervevet og for å fremheve forskjellene mellom normalt levervev og f.eks. svulster. CT gir også utmerkede bilder av milten. Galleveiene undersøkes som regel bedre med ultralyd.

Indikasjoner

Undersøkelsen brukes ofte ved utredning av leversykdom og uklare mageplager, f.eks. kan undersøkelsen brukes til å skille mellom gulsott som skyldes avstegning av galleveiene eller leversykdom.

Ved mange kreftsykdommer er leveren som regel det første organet som rammes av spredning fra svulsten (metastaser), og ved disse krefttilstandene vil ingen tegn til spredning i leveren være et tegn for at spredning til andre organ er lite sannsynlig.

Galleveiene undersøkes best med ultralyd.

Undersøkelsen

CT kan utføres på to forskjellige måter: Som en serie av enkeltbilder eller som et sammenhengende bildeopptak ved såkalt spiral-CT.

Serie av enkeltbilder

Denne måten å fremstille CT-bilder på er først og fremst av historisk betydning, da de aller fleste maskiner bruker spiral-teknologien i dag.

Organene som undersøkes, avbildes i mange horisontale skiver, såkalte tverrsnittsbilder. Et og et tverrsnittsbilde blir tatt. Mens tradisjonell røntgen gir et "flatt", todimensjonalt bilde der organ i fremre del av kroppen ligger over organ lengre bak, fremstiller CT bilder uten at organer skygger for underliggende organer. Med bearbeiding av bildesignalene i en datamaskin kan man sette snittene sammen i et tredimensjonalt bilde. Supplert med kontrastinnsprøyting kan svulster og betennelsessykdommer fremstilles gjennom å synliggjøre blodforsyning.

Spiral-CT

Ved spiral-CT flyttes pasienten kontinuerlig gjennom strålefeltet slik at de sirkulerende bevegelsene av røntgenkilde og detektorer danner registreringer i en spiral (moderne CT-maskiner har som regel flere detektorer, og gjør registreringer i mange retninger samtidig). En datamaskin lagrer og bearbeider denne informasjon og gir en fremstilling av bildene som et kontinuerlig volum. Det innebærer at større områder kan avbildes i én omgang over kortere tid. Volumdataene brukes så av datamaskinen til å lage snittbilder og eventuelt tredimensjonale bilder.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Dette kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling. Den informasjonen som sendes ut fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.

Som regel blir du bedt om å drikke en spesiell kontrastoppløsning ca. to timer før undersøkelsen. Oppløsningen gjør det lettere å skille tarmene fra det øvrige vevet. Ved noen undersøkelser kan vann eller andre væsker være alternativ til kontrastvæske.

Du undersøkes liggende på et motorisert bord som flytter deg inn i en "smultring-liknende" åpning (gantry). Du må ligge helt i ro under undersøkelsen for at bildene ikke skal bli uskarpe. Under bildeopptak vil du få beskjed om å holde pusten i korte øyeblikk.

Apparaturen, røntgen-kilde og røntgen-mottakere, i "smultringen" beveger seg rundt deg mens bildene blir tatt. Bildene vises samtidig på en skjerm. Dersom det er behov for å fremstille et område klarere, gis en kontrastinnsprøyting i blodet. Mange opplever en følelse av varme gjennom kroppen når kontrasten sprøytes inn, og noen få reagerer med uvelhet, kvalme og eventuelt oppkast på dette. Dette er ikke en allergisk reaksjon, og går som regel fort over. Ved å puste langsomt og dypt kan du dempe ubehaget.

Pasientforberedelser

Vanligvis tilrås du å faste fire timer før undersøkelsen hvis det skal gis kontrast. Dette for å dempe eventuelt ubehag fra kontrastinnsprøytingen.

Er du gravid må du varsle ifra. Dette er fordi man er tilbakeholden med å gjøre undersøkelser som medfører stråling mot fosteret under svangerskapet. Både henvisende lege og røntgenavdelingen vil vurdere hvor nødvendig undersøkelsen er.

Har du allergi, må røntgenavdelingen varsles slik at de både kan vurdere behovet for bruk av eventuell kontrast og/eller treffe forebyggende tiltak om du skulle reagere allergisk. Dette gjelder særlig om du tidligere har hatt en alvorlig reaksjon på røntgenkontrastmiddel.

Har du diabetes og bruker medisiner som Glucophage/ Metformin/Orabet og det blir gitt kontrast i forbindelse med CT-undersøkelsen, vil du få beskjed om å stanse midlertidig med disse tablettene. Dette er for å sikre at ikke nyrene blir overbelastet.

Også pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller sykdommen myelomatose krever et spesielt opplegg fra røntgenavdelingen, og røntgenavdelingen skal varsles om dette.

Klaustrofobiske reaksjoner kan forekomme, men de aller fleste gjennomfører undersøkelsen uten store plager. Pasienter som er svært engstelige, kan få en beroligende sprøyte - helst før de kommer til røntgenavdelingen. Pasienter med sterke smerter kan få smertestillende.

Metallgjenstander som knapper, glidelås, belter, smykker, etc. må fjernes fra undersøkelsesområdet for å sikre best mulig kvalitet på bildene.

Hvilke funn kan gjøres?

I leveren kan man finne godartede forandringer som cyster (små væskefylte hulrom), medfødte karnøster (hemangiomer) og i sjeldne tilfeller pussansamlinger (abscesser). Skrumplever fører til at høyre leverlapp reduseres i størrelse og milten er gjerne forstørret. Ved skade av leveren i f.eks. en bilulykke, kan det oppstå rifter i leveren med blodansamling. CT er best egnet til å undersøke buken ved slike skader fordi undersøkelsen raskt kan gi oversikt over andre skadde organer, og kan påvise små mengder blod i buken.

Ondartede svulster i leveren er i de aller fleste tilfeller spredning (metastaser) fra en kreftsvulst et annet sted. De skriver seg vanligvis fra kreft i magesekk, tykktarm, bukspyttkjertel, lunger og bryst.

CT gir også bilder av galleveiene, men ultralyd gir ofte bedre oversikt til lavere kostnad.

Milten kan finnes forstørret på grunn av blodsykdom. Lymfekreft kan noen ganger gi fortetninger, lymfomer, i milten. Ved ytre skader mot buken er milten det organet som oftest skades. Rifter i, eller knusing av milten, kan gi livstruende blødninger. Ved skader er CT særlig godt egnet da undersøkelsen gir en god fremstilling av ev. skader på milten, og samtidig gir en god oversikt over organene rundt og eventuelt fri væske i buken (noe som indikerer at det er noe galt ett sted).

Vil du vite mer?