Informasjon

Immunsystemet, antistoffer og immunitet ved covid-19

Ulike typer antistoffer, B-celler og T-celler

Antistoffer produseres av såkalte B-celler, en type hvite blodceller som betegnes lymfocytter. De kan lage ulike typer antistoffer. Når kroppen angripes av mikroorganismer og blir infisert, produseres først immunglobulin M, IgM. Etter en stund begynner kroppens B-celler å produsere mer spesifikke antistoffer som er tilpasset for å bekjempe nøyaktig den spesifikke angriperen/ mikroorganismen. For å bekjempe virus utvikles eksempelvis antistoffer av type IgG, og mot parasitter utvikles IgE. Slike spesifikke antistoffer finnes ofte igjen i kroppen over lengre tid etter en infeksjon, men hvor lenge de finnes i kroppen, varierer fra kortere tid til flere år eller livet ut. B-cellene er ansvarlige for den såkalte humorale immunitet, det vil si den immuniteten som formidles av antistoffer.

Det finnes også en forsvarslinje i kroppen som kalles T-celler. Også disse er lymfocytter. De kan ha flere ulike oppgaver. En oppgave er å undersøke andre celler i kroppen som T-cellene treffer på. Dersom et virus har tatt seg inn i en celle, kan T-cellene oppdage det og drepe den angrepne cellen. På den måten forhindrer T-cellene at viruset formerer seg og danner flere viruspartikler. T-cellene er ansvarlige for den cellulære immuniteten, altså den immuniteten som formidles av immunsystemets celler.

Det finnes også T-celler som husker tidligere infeksjoner. Dersom T-cellene kjenner igjen en inntrenger fra tidligere, øker de raskt i antall og kan signalisere til andre celler om å medvirke i forsvaret.

Både IgG og T-celler husker altså tidligere infeksjoner og kan derfor sørge for at kroppens forsvar er klart når kroppen utsettes for samme angriper på nytt. Både T-celler og IgG kan øke sitt antall og mengde hurtig. Derfor snakker man om antistoffimmunitet/humoral immunitet og cellemediert immunitet.

Forrige side Neste side