Informasjon

Immunsystemet, antistoffer og immunitet ved covid-19

Hva vet vi om immunitet mot covid-19?

Når det gjelder det nye coronaviruset, SARS-CoV-2, vet vi enda for lite til å kunne avgjøre når antistoffene produseres og hvor lenge de blir værende. Det er derfor fortsatt uklart om man blir immun, og i så fall hvor lenge. Antistoffer av type IgM og IgA dannes tidlig i sykdomsforløpet, mens antistoffer av type IgG kommer noe senere. Det virker som at IgG-antistoffer, det spesifikke antistoffet, kan utvikles ganske raskt, i løpet av en til tre uker. 

Selv om det er en pågående diskusjon om immunitet oppstår når det dannes antistoffer mot SARS-CoV-2, så innebærer dannelsen av IgG i alle fall at det finnes et immunologisk minne om sykdommen. Om man kommer i kontakt med det samme viruset igjen, vil immunforsvaret raskere kunne mobiliseres enn forrige gang.

Hvor lenge man har IgG-antistoffer mot SARS-CoV-2, er det ingen som vet enda.

Ved andre coronavirus-infeksjoner som SARS og MERS har man sett av visse personer taper sine antistoffer etter noen år, mens andre fortsatt har sine antistoffer i minst 17 år (SARS-epidemien var i 2003).

Det diskuteres også om mengden antistoffer spiller en rolle. Basert på det man vet om andre antistoffer og sykdommer, så kan en viss terskelnivå behøves for at beskyttelsen skal bli komplett. Hvor den terskelverdien ligger ved SARS-CoV-2, vet vi ikke enda. Vi vet egentlig ikke om det kreves en viss mengde eller hvordan dynamikken for mengden antistoffer ser ut. En teori er at det dannes mer antistoffer ved alvorligere sykdom ved covid-19. Denne teorien er dog ikke bekreftet.

Det vi ser ved en del andre sykdommer er at antistoffene raskt kan øke i mengde om de støter på angriperen igjen. Da spiller ikke mengden antistoffer som normalt sirkulerer rundt i kroppen så stor rolle. Ved andre sykdommer er det vist at det kreves en viss mengde antistoffer for at kroppen skal forsterke sitt forsvar om man får i seg den samme angriperen igjen.

Ikke alltid dannes det antistoffer når man kommer i kontakt med et virus. Det er mye som enda er ukjent om hvordan vårt immunforsvar arbeider og reagerer. Det finnes en genetisk komponent som til en viss grad styrer hvor mye vi reagerer på ulike typer inntrengere. Noen virus som tilhører samme familie, ser ut til å kunne gi en viss beskyttelse når man smittes av nye virus innom samme gruppe, men det blir sjelden en full beskyttelse. Når det gjelder SARS-CoV-2, kan det være slik at personer som har antistoffer fra andre coronavirus, kan ha bedre beskyttelse mot covid-19, men det vet vi ikke enda.

Forrige side Neste side