Informasjon

Immunsystemet, antistoffer og immunitet ved covid-19

Serologi, sensitivitet og spesifisitet

Måling av antistoffer kalles serologisk undersøkelse. Det finnes ulike metoder for å måle antistoffer, og de ulike metodene er ikke like bra. Hvor bra en test er, testens validitet, angis med begrepene "sensitivitet" og "spesifisitet". Disse begrepene brukes i alle former for medisinsk testing, både ved blodprøver og ved eksempelvis røntgenundersøkelser.

Sensitiviteten angir hvor god testen er til å finne de syke, mens spesifisiteten angir hvor god testen er til å identifisere de friske.

Ved covid-19 måler man antistoffer mot viruset som forårsaker sykdommen, SARS-CoV-2. Man pleier å måle både IgM og IgG. Ofte snakker man om at sensitiviteten til disse testene er høy. Det innebærer at om testen er positiv, at testen angir at man har antistoffer mot SARS-CoV-2, så stemmer det med høy sannsynlighet med virkeligheten. Om for eksempel en test har 99 prosent sensitivitet, så betyr det at det med 99 prosent sannsynlighet stemmer at man har antistoffer i blodet ved et positiv testresultat. Dog vil 1 prosent, altså 1 av 100 personer, få et negativt svar som ikke stemmer. Det kalles et falskt negativt svar. Testen klarer ikke å avsløre at det finnes antistoffer. 

Spesifisitet måler hvor mange av de friske, de som ikke har antistoffer, som har en negativ test. Om for eksempel en test har 96 prosent spesifisitet, så innebærer det at om man får et negativt testresultat, så er sannsynligheten for at det stemmer 96 prosent. Det innebærer at 4 av 100 testede som ikke har sykdommen, får et falskt positivt svar, fordi de har egentlig ikke antistoffer i blodet.

Det er ikke bare testens sensitivitet og spesifisitet som avgjør hvor troverdig resultatet er. Forekomsten av sykdommen i befolkningen spiller også en rolle. Om sykdommen ikke finnes i befolkningen, er alle positive svar falskt positive svar. Jo vanligere sykdommen er i befolkningen, desto høyere andel av de positive svarene skyldes at de er sanne positive. Motsatt, det vil være flere falske positive resultater så lenge det er lav forekomst i befolkningen (covid 19, juni 2020). Det er viktig å understreke at det tar lang tid før antistoffer dannes, og at de fleste av disse testene er uegnet ved symptomvarighet kortere enn 2-3 uker.

Det finnes mange tester for SARS-CoV-2 på markedet. Man bør benytte de testene som helsemyndighetene anbefaler, ikke kjøp "hjemmetester" som gjennomgående er dårligere enn de "offentlige" testene. Det er forskjeller mellom de ulike testene, noe som vises i form av ulike verdier for sensitivitet og spesifisitet. Imidlertid finnes det eksempler på at leverandører oppgir at deres test er bedre enn den faktisk er. Generelt kan man si at hurtigtester ofte har bra spesifisitet (positive svar er riktige), mens de har dårligere sensitivitet (det vil si at negative svar ikke alltid er korrekte).

Ved ulike sykdommer er det av forskjellig viktighet hvor sensitiv og spesifikk en test er. Ved covid-19 og dets antistoffer er det viktigste at spesifisiteten er så nære 100 prosent som mulig. Dette fordi det er viktig at et positivt resultat, det vil si et resultat som viser at man har antistoffer, stemmer. Selvfølgelig er det viktig at et negativt svar også stemmer, men om man tenker seg at en person som får vite at han eller hun har antistoffer, oppfører seg mindre forsiktig, så er det viktig at svaret på antistoffprøven er korrekt.

T-celleimmunitet er dessverre vanskelig å måle. Slike tester spesifikke for SARS-CoV-2 er ikke utviklet.

Forrige side