Informasjon, tilstand

Apekopper

Apekopper er en infeksjonssykdom forårsaket av apekoppvirus. De første symptomene på sykdommen er influensalignende. Etter en til tre dager vil utslettet dukke opp.

Hva er apekopper?

Apekopper er en infeksjonssykdom forårsaket av apekoppvirus - på engelsk kalles sykdommen "monkeypox". Sykdommen forårsaker et utslett med blemmer som utseendemessig ligner på vannkopper. 

Apekopper er en zoonose, det vil si en sykdom hos dyr som også kan smitte til mennesker. Den er utbredt hos aper og gnagere i Vest- og Sentral-Afrika, og gir stadige utbrudd av infeksjoner hos lokalbefolkningen.  

Forekomst

I Nigeria har det vært et pågående utbrudd fra 2017. I Europa har det inntil i år kun vært registrert enkelttilfeller, alle med kjent importsmitte fra tropiske strøk i Afrika. 

Siden mai 2022 er det rapportert tilfeller fra flere land der apekopper vanligvis ikke forekommer. Mange av de smittede ble smittet uten tilknytning til importsmitte. Smittespredning har først og fremst funnet sted i miljøer hos menn som har sex med menn.

Per 10. august 2022 er det registrert 66 smittede nordmenn, 22 smittet i Norge, 16 i utlandet og 28 med ukjent smittested. Samtidig er det meldt over 31 800 tilfeller i 89 land (status 9. august 2022). Viruset er endemisk i kun 7 av landene.  

Årsaker

Sykdommen smitter fra dyr til mennesker ved dyrebitt eller direkte kontakt med dyr eller blod/kjøtt fra smittede dyr i tropiske Afrika. Videre smitte mellom mennesker kan skje ved direkte dråpesmitte, og det angis at det kreves tett kontakt med en smittet for at dette skal skje. Smitteoverføring skjer også ved direkte hudkontakt, eller kontakt med kroppsvæsker fra smittet person. En person regnes som mulig smitteførende helt til siste skorpe er falt av og huden under er hel. 

Symptomer og tegn

Inkubasjonstiden - det vil si tiden fra smitte til de første symptomene melder seg, er vanligvis 6-14 dager, men kan være helt opp til 21 dager. 

De første symptomene er influensalignende allmennsymptomer med feber, ev. muskel- og ryggverk, stivhet, hodepine, trøtthet. Etter 1-3 dager dukker det opp røde flekker som etter kort tid omdannes til væskefylte blemmer. Blemmene vil etter hvert tørke inn med skorpedannelse, og skorpene faller av. Total varighet av sykdommen med allmennsymptomer og utslett, fram til huden er helt normal, er 3-5 uker. 

Utslettet starter oftest i ansiktsregionene, og sprer seg i løpet av få dager til armer og ben, inkludert håndflater og fotsåler. Antall blemmer kan variere fra ganske få og til hundrevis, som i illustrasjonen øverst. 

Diagnostikk

Dersom en person har vært utsatt for kjent smitte, kan diagnosen stilles på bakgrunn av de typiske symptomene. Diagnosen bekreftes ved at viruset kan påvises direkte i prøver tatt fra hudblemmer ved såkalt PCR-teknikk. Prøver tas kun i samarbeid med utførende laboratorium spesialisthelsetjenesten eller Folkehelseinstituttet, og det må tas spesielle forholdsregler i forbindelse med prøvetaking og forsendelse. 

Behandling

Det finnes ingen godkjent behandling for denne tilstanden. Det europeiske smittevernbyrået (EMA) har godkjent ett medikament (tecovirimat) på bakgrunn av positive studier hos dyr, men dette medikamentet er enda ikke tilgjengelig i Norge. Ev. medikamentell behandling er bare aktuelt i alvorlige tilfeller. 

Personer som er syke med apekopper må isoleres hjemme. 

Apekoppvirus er beslektet med koppevirus (variola) som ble utryddet av WHO i 1980, etter en verdensomspennede vaksinering. Denne vaksinen er beregnet å gi mer enn 85% beskyttelse også mot apekopper. I Norge er mange personer som er født før 1976 sannsynligvis fortsatt noe beskyttet mot smitte på grunn av tidligere koppevaksine.  

Forløp og prognose

Sykdommen starter 6-14 dager etter smitte med allmennsymptomer, etter 1-3 dager kommer det et utslett - røde flekker som etter kort tid omdannes til væskefylte blemmer. Blemmene brister med skorpedannelse, skorpene faller etter hvert av og huden blir igjen normal. Totalt tar hele prosessen vanligvis 3-5 uker. 

Generelt går man ut ifra at små barn (<6 år), gravide, skrøpelige eldre og immunsupprimerte har økt risiko for alvorlige forløp. Ved utbrudd i Afrika er det rapportert dødelighet mellom 1-10%. Det finnes to hovedvarianter, en sentralafrikansk og en vestafrikansk type. Den vestafrikanske formen har lavere dødelighet enn det sentralafrikanske viruset. 

Sykdomforløpet under det pågående utbruddet med hovedsakelig den vestafrikanske varianten (2022) er vanligvis mildt, og tilstanden går ofte ver av seg selv. Men alvorlige forløp forekommer, og hittil er det registrert to dødsfall i Spania blant over 13 000 bekreftede tilfeller i EU/EEA (status 4. aug. 2022).

Folkehelseinstituttet anslår dødeligheten av infeksjon med virustypen som herjer i det aktuelle utbruddet som < 1%. FHI innrømmer at det er usikkerhet om den videre utviklingen, men vurderer pr. august 2022 at det er svært liten sannsynlighet for en epidemi av apekopper i den allmenne befolkningen i Norge.

Vil du vite mer?