Informasjon, tilstand

Covid-19, langvarige symptomer

Langvarige symptomer etter covid-19, eller "long covid" , kan blant annet være tretthet, hodepine, redusert hukommelse og konsentrasjon. De fleste som gjennomgår covid-19, får ikke langvarige symptomer.

Hva er langvarige symptomer etter covid-19?

Det finnes ennå ikke fastlagte kriterier for hva langvarige symptomer, eller senfølger, etter covid-19 er. Covid-19 er en ny sykdom som vi fortsatt har begrenset kunnskap om, det samme gjelder følgene av denne virussykdommen.

Det foreligger etterhvert mange rapporter på at en rekke ulike symptomer kan vedvare etter covid-19. Hyppigst rapporteres utmattelse, slapphet etter anstrengelser og vansker med hukommelse og konsentrasjon. Internasjonalt eksisterer ulike begrep og definisjoner –long covid, post covid, post-akutt covid, kronisk covid-19. 

Det har i løpet av de siste årene vært foreslått flere kriterier vedrørende varigheten av langvarige symptomer etter covid-19. Den har vært foreslått minimum 28 dager, 12 uker og 6 måneder. Verdens Helseorganisasjon foreslår 3 måneder. Det diskuteres hvorvidt fenomenet skiller seg fra postviral utmattelse eller ei.

Les mer om covid-19

Forekomst

Forekomsten av langvarige symptomer er kartlagt i flere studier. Resultatene variererer og dette skyldes til dels at det benyttes ulike definisjoner på tilstanden. Forekomst varierer også ut ifra utvalget som er studert – mange av studiene har sett på forekomsten blant personer som har vært innlagt på sykehus. Andre studier ser på alle som har testet positivt for SARS-CoV-2, eller på alle som ut ifra sykehistorien har gjenngått covid-19.

Internasjonalt er det rapportert at rundt én av ti av de som har testet positivt for SARS-CoV-2, synes å ha symptomer i mer enn tre uker. I Norge er det til nå sett at langvarige plager utover to måneder etter en koronavirus infeksjon først og fremst forekommer hos de som har hatt et alvorlig sykdomsforløp. De fleste som gjennomgår covid-19, vil altså ikke få langvarige plager. 

Årsaker

Det er ikke kjent hvorfor enkelte rammes av langvarige symptomer etter covid-19. Men vi vet fra tidligere at vedvarende symptomer etter enkelte langvarige infeksjoner, slik som kyssesyke, er vanlig.

Det er lansert flere teorier og både kraftig immunrespons, redusert antistoffrespons og tilbakefall eller reinfeksjon er blant disse. Det diskuteres også om årsaken er sammensatt av både biologiske, psykiske og sosiale forhold. Effektene av de omfattende smitteverntiltakene i samfunnet i forbindelse med pandemien kan også tenkes å ha spilt en rolle når symptomer rapporteres.

Les mer om covid-19 og immunsystemet.

Symptomer og tegn

Plagene starter i forbindelse med en mistenkt eller bekreftet covid-19 infeksjon. Det beskrives forløp med svingende grad av symptomer, symptomer som kommer og går eller vedvarende symptomer. I internasjonale data er det funnet at det for de fleste med long covid, tar mer enn 35 uker å bli helt bra.

Vanlige symptomer er tretthet, hodepine, vansker med konsentrasjon og hukommelse, hårtap, tungpust, økt slapphet etter anstrengelser. Redusert eller fraværende luktesans og søvnproblemer er heller ikke uvanlig. Andre symptomer som rapporteres, er blant andre hoste, brystsmerter, ledd- og muskelsmerter, vekttap, mage-/tarmplager, hudforandringer, angst, tinnitus, øresmerter, nummenhet og/eller stikninger og prikninger i huden, redusert livskvalitet.

Det er sett en tendens til at personer som har vært innlagt på sykehus i forbindelse med infeksjonen, får flere langvarige symptomer enn de som ikke har vært innlagt, og at forkomsten av angst og depresjon etter infeksjonen er økt hos disse.  

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien og symptomene. Det er ingen test som kan påvise langvarige symptomer etter covid-19, men det må gjøres undersøkelser for å utelukke at det foreligger annen sykdom som årsak til plagene.

Covid-19 har vist seg å kunne utløse annen alvorlig sykdom, slik som blodpropp, lungebetennelse,  hjerterytmeforstyrrelser, betennelse i hjertemuskelen eller i hjerteposen, hjerteinfarkt, hjerneslag med fler. I tillegg er risiko for alvorlig infeksjon større hos personer med kronisk sykdom, slik som diabetes. Det er derfor viktig å vurdere om det foreligger andre alvorlige årsaker ved langvarige plager eller plager oppstått etter gjennomgått covid-19. I tillegg må eventuell grunnsykdom kontrolleres.

Hos barn er det i sjeldne tilfeller sett utvikling av en betennelsesreaksjon i flere organer en tid etter gjennomgått covid-19. Les mer om multiorgan betennelsessyndrom hos barn (MIS-C).

Behandling

Kunnskapen vi har om langvarige effekter av covid-19 og behandling av disse er fortsatt begrenset.

Det er flere tiltak du selv kan gjøre. Vi har ikke kunnskap nok per i dag til å si hva som sikkert hjelper mot langtidseffektene, men det er god grunn til å tro at tiltak som har effekt ved andre tilstander med tilsvarende symptomer, også kan ha effekt hos de med langvarige symptomer etter covid-19. 

Fysisk aktivitet: Tilpasset fysisk aktivitet anbefales ved en rekke tilstander. Vi vet at fysisk aktivitet har en rekke gevinster – blant andre positiv effekt på humør, velvære, en smertelindrende effekt, bedre søvn og bedre lungefunksjon. Hvilken form for fysisk aktivitet, mengde og intensitet som fungerer best ved langvarige plager etter covid-19, vet vi ikke. Generelt anbefales en gradvis opptrapping av fysisk aktivitet, gjerne i henhold til en fastlagt plan. Om plagene forverres (tungpust, alvorlig tretthet eller uttalte muskelsmerter), reduseres intensiteten. Ofte og lite kan se ut til å være mest hensiktsmessig, mye og god hvile anbefales.

Pusteøvelser: Det er sett at etter sykdom eller langvarig hoste kan pustemønsteret endres. Om du bruker mellomgulvet mindre og utvendig pustemuskulatur i nakke og skuldre mer, kan potensielt tungpust og tretthet øke. Hos personer med kols har studier vist at hjemmebaserte pusteøvelser kan forbedre lungefunksjon, treningskapasitet og helserelatert livskvalitet. Med bakgrunn i dette kan det tenkes at pusteøvelser kan bidra til å bedre pustemønsteret og øke den fysiske kapasiteten ved langvarig tungpust etter covid-19.

Nettbasert kognitiv terapi: Det er vist at nettbasert veiledet behandling kan ha god effekt ved angst, depresjon og søvnvansker. Det finnes ulike nettbaserte ressurser, blant annet på helsenorge.no. Noen kommuner tilbyr også denne formen for behandling.

På NHI.no finner du gratis nettbasert egenterapi, eksempelvis:

Les mer i brosjyre om egenmestring etter covid-19. Her finner du grunnleggende øvelser og veiledning til voksne som har vært innlagt på sykehus med covid-19. 

Når kontakte lege?

Har du alvorlige symptomer – ta kontakt med helsetjenesten umiddelbart. Dette kan skyldes alvorlige følgetilstander av covid-19, annen nyoppstått alvorlig sykdom eller forverring av eksisterende sykdom.

Har du milde eller moderate symptomer som har vedvart i mer enn fire uker etter covid-19, og plager av en grad som gjør det vanskelig å fungere i hverdagen, anbefales det å  ta kontakt med fastlegen. Behandling kan bestå av støttende tiltak, demping av symptomer og i noen tilfeller rehabiliteringstiltak, enten i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten.

Forløp og prognose

Forløpet er enda ikke kjent, men i en norsk studie ble det sett på bruken av helsetjenester for covid-19 mellom mars og november 2020. Det ble funnet liten eller ingen økning i bruken av helsetjenester utover de første to månedene etter smitte, hos de med mildt sykdomsforløp.

Vil du vite mer?