Informasjon

COVID-19, nytt coronavirus

Pandemien med COVID-19 har ført til drastiske tiltak over hele verden for å hindre smittespredning.

Temaside om Korona

Hva er COVID-19?

COVID-19 står for "Coronavirus disease 2019". Sykdommen rammer først og fremst luftveiene. I desember 2019 ble det observert en opphopning av sykdomstilfeller med lungebetennelse i den kinesiske byen Wuhan. I begynnelsen av januar 2020 fastslo kinesiske myndigheter at det dreier seg om en ny type virussykdom. 

Forekomst

I løpet av noen få måneder har COVID-19 utviklet seg til en såkalt pandemi. En pandemi er et utbrudd av en sykdom som smitter raskt mellom mennesker og som sprer seg globalt. I midten av mars 2020 er nesten 170 000 mennesker bekreftet smittet i hele verden, og rundt 6500 av dem døde. Over 1000 personer er smittet i Norge. Også her til lands har det har forkommet enkelte dødsfall.

Årsaker

Årsaken til COVID-19 er en ny type koronavirus (coronavirus) kalt SARS-CoV-2, fordi virusets arvestoff ligner SARS-viruset sitt. Viruset smittet antakeligvis fra dyr, som ble solgt på et matmarked i byen Wuhan (Kina), til mennesker. Viruset smitter nå mellom mennesker på samme måte som forkjølelse eller influensa. Denne smittemåten heter dråpe- og kontaktsmitte. Det som skjer er at virus fra luftveiene til en syk person overføres via små dråper i luften, via hendene, eller via kontaminerte overflater til andre mennesker. 

Mesteparten av smitten skjer sannsynligvis fra pasienter med symptomer. Men det finnes holdepunkter også for mulig smittsomhet i inkubasjonstiden eller fra personer som er smittet, men ikke utvikler symptomer.

Symptomer og tegn

De vanligste symptomer på COVID-19 er feber, utmattelse og tørrhoste. Det tar inntil to uker fra smittetidspunkt inntil symptomer oppstår, men vanligvis fem til seks dager (inkubasjonstid). Det er stor variasjon i symptomer og forløp. Noen får ikke symptomer i det hele tatt, mens andre får symptomer på lett eller moderat luftveisinfeksjon, og noen får mer alvorlige symptomer som tung pust, åndenød og sjokk. 

COVID-19 versus influensa

Diagnostikk

Virusets arvestoff lar seg påvise med en penselprøve fra svelg og øvre luftveiene. Det tar vanligvis en eller to dager inntil resultatet foreligger. Det er ikke alle som skal testes. Folkehelseinstituttet oppdaterer sine anbefalinger fortløpende. Aktuelle anbefalinger om hvem som skal testes finner du her (FHI).

Dersom du har symptomer på akutt luftveisinfeksjon, men ikke tilhører målgruppene som skal testes, bør du følge folkehelseinstituttets råd når du eller husstandsmedlem har akutt luftveisinfeksjon, men ikke testes for COVID-19.

Behandling

Den viktigste behandlingen er å isolere smittede eller mistenkt smittede personer, for å hindre smittespredningen. Her finner du informasjon om hjemmekarantene og isolasjon på ulike språk

Per i dag finnes det ingen spesifikk behandling mot virusinfeksjonen COVID-19. Den generelle behandling består i god væsketilførsel, oksygen og eventuelt bruk av pustemaskin (respirator) hos kritisk syke og behandling av komplikasjoner.

Akutt lungesviktsyndrom.

Smitteforebygging vil stå helt sentralt i håndteringen av tilfeller med COVID-19. 

Forløp og prognose

Fire av fem personer med COVID-19 blir friske uten behov for avansert behandling. På verdensbasis utvikler om lag én av seks personer med COVID-19 mer alvorlig sykdom med tung pust. Eldre personer, personer med samtidige andre sykdommer (komorbiditet) og personer med nedsatt immunforsvar er mest utsatt for komplikasjoner. 

Basert på tall av de rapporterte tilfellene ser dødeligheten av COVID-19 ut til å ligge på rundt 3,9% globalt. Men sannsynligvis er det flere infiserte enn de som blir registrert av helsemyndighetene. Norske eksperter antar at dødeligheten er godt under 1% i gjennomsnitt.

Pasienter med moderate til alvorlige sykdomsforløp som overlever, blir friske etter tre til seks uker. Ved milde former for COVID-19 blir pasientene vanligvis friske igjen etter to uker. 

Forebyggende tiltak

Helsemyndighetene har annonsert omfattende tiltak mot koronavirusepidemien. Internasjonalt jobbes det på spreng med å utvikle en vaksine. Men dette er en lang og kostbar prosess.

Personer med kroniske luftveissykdommer bør være ekstra nøye med å følge vedlikeholdsbehandlingen sin. De som er i målgruppene for pneumokokk- og/eller influensavaksine, bør vaksinere seg. 

Det beste du kan gjøre, er å følge helsemyndighetenes råd om nytt koronavirus (coronavirus). Rådene inkluderer bl.a. gode hostevaner, god håndhygiene, å holde avstand til andre personer om mulig, begrense reiser og fritidsaktiviteter. 

Koronavirus og smittevern