Informasjon

Influensa-vaksinering

Hvert år fører influensa til at mange med svekket helse blir alvorlig syke eller dør. Les mer om hvordan influensavaksinen virker, og hvem som anbefales å vaksinere seg.

Hopp til innhold

Sykdommen influensa er en virussykdom som brer seg som en større eller mindre epidemi i landet vårt hver vinter, vanligvis i perioden november til mars. Epidemien starter ofte i tettbefolkede områder i Asia, og spres langsomt til de øvrige deler av verden. Viruset er enten et influensa A eller influensa B-virus, men både A og B-virus har mange undergrupper med ulike egenskaper. Fra ett år til det neste er det ofte nye varianter av viruset som er årsak til utbrudd. Av den grunn har vi ikke full beskyttelse selv om vi fikk fjorårets vaksine. Hvert år lages ny vaksine ut fra kunnskaper om hvilke virustyper som er mest sannsynlig det kommende året.

Hensikten med vaksinen er å tilføre komponenter fra viruset slik at kroppen vår kan lage antistoffer mot dette viruset uten å gjennomgå sykdommen. På den måten kan en forebygge sykdommen, eller i det minste lindre forløpet, dersom en blir utsatt for smitte.

Influensa-symptomer

De typiske symptomene er feber, frysninger, muskelsmerter, og mange har i tillegg irritasjon i hals og nese, og eventuelt hoste. Dette skiller seg ofte klart fra vanlig forkjølelse hvor hals og nese-plagene er de dominerende, men hvor det bare unntaksvis er feber hos voksne.

Sykdommen er hos de aller fleste selvbegrensende, det vil si at den går over uten behandling og uten å føre til komplikasjoner. Men hos personer med svekket helse på grunn av alder eller sykdom, kan influensa føre til alvorlige komplikasjoner. Det er funnet at influensa hvert år fører til mange alvorlige sykdomstilfeller, sykehusinnleggelser og dødsfall.

Hvem anbefales vaksine

Helsemyndighetene anbefaler vaksiner til følgende grupper hvor man har påvist økt risiko for alvorlig forløp av influensa:

  • Alle som er 65 år eller eldre
  • Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet
  • Voksne og barn med kroniske hjerte-kar sykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
  • Voksne og barn med svekket motstand mot infeksjoner
  • Voksne og barn med med diabetes mellitus type 1 eller type 2
  • Voksne og barn med kronisk nyresvikt eller kronisk leversvikt
  • Voksne og barn med kronisk nevrologisk sykdom eller skade
  • Voksne og barn med svært alvorlig fedme (KMI eller iso-KMI > 40 kg/m2)
  • Gravide i 2. og 3. trimester (kfr. folkehelsas råd til gravide)
  • Beboere på alders- og sykehjem
  • Det anbefales også å vaksinere helsepersonell som har pasientkontakt

Til eldre, og til voksne med kronisk lunge- eller hjerte-sykdom, anbefales også vaksine mot lungebetennelse (pneumokokk-vaksine) hvert 10. år. Det er vanlig å gi denne samtidig med influensavaksinen.

To aktuelle vaksinetyper

Den vanlige influensavaksinen gis i sprøyteform, og inneholder elementer fra to influensa A-virus og ett influensa B-virus - dette kalles trivalent injeksjons-vaksine, forkortet TIV.

Det finnes også en vaksine som gis som nesespray. Den inneholder levende, men svekket virus av de samme tre virustypene som i injeksjonsvaksinen, og i tillegg ett ekstra B-virus. Levende, svekket (attenuated) vaksine forkortes LAIV. Denne vaksinen er kun godkjent for barn/ungdom i aldersgruppen fra 2 år til og med 17 år. Nesesprayen også kan brukes av risikogruppene i denne aldersgruppen, og effekten anses likeverdig med injeksjonsvaksine. Hos de yngste, fra 6-23 mnd alder, og hos voksne fra og med 18 års alder, er det kun vaksinesprøyte som er godkjent. 

Anbefalt vaksinetype mot sesonginfluensa

Aldersgruppe Anbefalt vaksine Kommentarer
6-23 mnd TIV TIV er eneste vaksinealternativ i denne gruppen
2-17 år LAIV eller TIV I denne aldersgruppen er effekten likeverdig. Det er derfor ikke grunnlag for å anbefale den ene foran den andre
≥18 år TIV TIV er eneste vaksinealternativ i denne gruppen

Kontraindikasjoner, det vil si hvem skal ikke ha vaksiner:

  • Injeksjonsvaksine (TIV)
    • Personer med overfølsomhet mot egg eller andre innholdsstoffer i vaksinen
    • Ved akutt infeksjon med feber >38 °C
  • Nesespray (LAIV)
    • Personer med overfølsomhet mot egg eller andre innholdsstoffer i vaksinen
    • Ved akutt infeksjon med feber >38 °C
    • Bruk av acetylsalisylsyre-preparater
    • Klinisk nedsatt immunforsvar på grunn av sykdom eller immundempende behandling
    • Ved graviditet
    • Vaksinene skal heller ikke benyttes av barn med alvorlig astma, og heller ikke til andre med pustebesvær ved vaksineringen

Bivirkninger av vaksinene

Injeksjonsvaksinen (TIV) er en trygg vaksine som er nærmest uten farlige bivirkninger. De fleste får litt hevelse og ømhet på vaksinasjonsstedet, og noen får litt feber og eventuelt muskelverk og leddverk. Plagene er vanligvis milde og går over uten behandling i løpet av 1-2 døgn.

Pandemi-vaksinen fra 2009 (mot svineinfluensa) var tilsatt konserveringsmiddelet tiomersal. Dette medførte at mange opplevde noe mer ømhet og ubehag enn det som er vanlig. Etter hvert har det blitt klart at pandemivaksinen førte til økt forekomst av søvnsykdommen narkolepsi hos barn og tenåringer. Av totalt ca. 470.000 vaksinerte i disse aldersgruppene, ble det påvist 54 tilfeller med narkolepsi. Det har aldri vært mistanke om at vaksinene mot sesong-influensa kan føre til narkolepsi.

Nesespray-vaksinen (LAIV) fører ofte til forbigående tett og rennende nese. Det er heller ikke uvanlig med forbigående hodepine, sykdomsfølelse, muskelsmerter, svekket appetitt og feber. Det har også vært rapporter om hvesende pust (tetthet i luftveiene), særlig hos barn under to år. Vaksinen skal derfor ikke brukes i den aldersgruppen, og ikke til barn med astma. Vaksinen inneholder levende virus, og skal derfor ikke brukes av personer med svekket immunitet, og heller ikke av gravide.