Informasjon

Influensavaksine

Influensavaksine anbefales til ulike grupper i befolkningen. Hvert år fører influensa til at mange med svekket helse blir alvorlig syke eller dør. Les mer om hvordan influensavaksinen virker, og hvem som anbefales å vaksinere seg.

Sykdommen influensa er en virussykdom som brer seg som en større eller mindre epidemi i landet vårt hver vinter, vanligvis i perioden november til mars. Epidemien starter ofte i tettbefolkede områder i Asia og spres langsomt til de øvrige deler av verden. Viruset er enten et influensa A eller influensa B-virus, men både A og B-virus har mange undergrupper med ulike egenskaper. Fra ett år til det neste er det ofte nye varianter av viruset som er årsak til utbrudd. Av den grunn har vi ikke full beskyttelse selv om vi fikk fjorårets vaksine. Hvert år lages ny vaksine ut fra kunnskaper om hvilke virustyper som er mest sannsynlig det kommende året.

Hensikten med vaksinen er å tilføre komponenter fra viruset slik at kroppen vår kan lage antistoffer mot dette viruset uten å gjennomgå sykdommen. På den måten kan en forebygge sykdommen, eller i det minste lindre forløpet, dersom en blir utsatt for smitte.

Influensa kan føre til alvorlig lungebetennelse og forverring av mange kroniske sykdommer. Alvorlig influensasykdom kan også føre til varig svekket helse og økt hjelpebehov, og gjennomsnittlig dør 900 personer årlig som følge av influensa i Norge. Vaksinasjon beskytter mot alvorlig influensa.

Influensasymptomer

De typiske symptomene er feber, frysninger, muskelsmerter, og mange har i tillegg irritasjon i hals og nese, og eventuelt hoste. Dette skiller seg ofte klart fra vanlig forkjølelse hvor hals og nese-plagene er de dominerende, men hvor det bare unntaksvis er feber hos voksne.

Sykdommen er hos de aller fleste selvbegrensende, det vil si at den går over uten behandling og uten å føre til komplikasjoner. Men hos personer med svekket helse på grunn av alder eller sykdom, kan influensa føre til alvorlige komplikasjoner. Det er funnet at influensa hvert eneste år fører til mange alvorlige sykdomstilfeller, sykehusinnleggelser og dødsfall.

Hvem anbefales vaksine

Helsemyndighetene anbefaler vaksiner til følgende grupper hvor man har påvist økt risiko for alvorlig forløp av influensa:

  • Alle som er 65 år eller eldre
  • Beboere på alders- og sykehjem
  • Voksne og barn med:
    • Alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet
    • Kroniske hjerte-kar sykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
    • Svekket motstand mot infeksjoner, nedsatt immunforsvar
    • Diabetes mellitus type 1 eller type 2
    • Kronisk nyresvikt eller kronisk leversvikt
    • Kronisk nevrologisk sykdom eller skade
    • Svært alvorlig fedme (KMI eller iso-KMI > 40 kg/m2)
  • Gravide i 2. og 3. trimester (kfr. folkehelsas råd til gravide)
  • Fortidlig fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder til 5 år
  • Det anbefales også å vaksinere helsepersonell som har pasientkontakt og personer som bor sammen med immunsvekkede

Til eldre, og til voksne med kronisk lunge- eller hjerte- og karsykdom, anbefales også vaksine mot lungebetennelse (pneumokokk-vaksine) hvert 10. år. Det er vanlig å gi denne samtidig med influensavaksinen.

Tre aktuelle vaksinetyper

Den vanlige influensavaksinen gis i sprøyteform, og inneholder elementer fra to influensa A-virus og ett eller to influensa B-virus - dette kalles trivalent eller firevalent injeksjons-vaksine, forkortet TIV.

Det finnes også en vaksine som gis som nesespray. Den inneholder levende, men svekket virus av de samme tre virustypene som i injeksjonsvaksinen, og i tillegg et ekstra B-virus. Levende, svekket (attenuated) vaksine forkortes LAIV. Denne vaksinen er kun godkjent for barn/ungdom i aldersgruppen fra 2 år til og med 17 år. Nesesprayen kan også brukes av risikogruppene i denne aldersgruppen, og effekten anses likeverdig med injeksjonsvaksine. Hos de yngste, fra 6-23 måneders alder, og hos voksne fra og med 18 års alder, er det kun sprøytevaksinen som er godkjent. 

En tredje type er adjuvantert inaktivert injeksjonsvaksine. Denne vaksinen (Fluad) skal primært brukes til beboere i sykehjem og omsorgsboliger, eldre over 65 år. Full effekt av vaksinasjon inntrer i løpet av 2 uker. Adjuvantert vaksine er vist å gi vesentlig bedre immunrespons hos eldre enn vanlig inaktivert vaksine og har også vist seg å gi bedre beskyttelse mot laboratoriebekreftet influensa

Anbefalt vaksinetype mot sesonginfluensa

Aldersgruppe Anbefalt vaksine Kommentarer
6-23 mnd Inaktivert vaksine Eneste alternativ i denne aldersgruppen
2-17 år Både levende og inaktivert vaksine er godkjent for denne aldersgruppen

Forskjeller i effekt som varierer fra sesong til sesong. En vaksine kan ikke anbefales foran den andre.

Skal ikke brukes til immunsvekkede pasienter eller til gravide.

18-65 år Injeksjonsvaksine Eneste alternativ i denne aldersgruppen
Over 65 år

Inaktivert eller adjuvantert inaktivert injeksjonsvaksine

Inaktivert er godkjent for alle over 6 mnd.

Adjuvantert gis primært til beboere over 65 år i sykehjem og omsorgsboliger

Kontraindikasjoner, det vil si hvem skal ikke ha vaksiner:

  • Injeksjonsvaksiner
    • Personer med overfølsomhet mot egg eller andre innholdsstoffer i vaksinen
    • Ved akutt infeksjon med feber >38 °C
    • Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine
  • Nesespray (LAIV)
    • Personer med overfølsomhet mot egg eller andre innholdsstoffer i vaksinen
    • Ved akutt infeksjon med feber >38 °C
    • Bruk av acetylsalisylsyre-preparater
    • Klinisk nedsatt immunforsvar på grunn av sykdom eller immundempende behandling
    • Ved graviditet
    • Vaksinene skal heller ikke benyttes av barn med alvorlig astma, og heller ikke til andre med pustebesvær ved vaksineringen

Effekt av influensavaksinen

Ifølge Folkehelseinstituttet varierer effekten av influensavaksinen fra år til år, men den ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det vil si at cirka 60 prosent av de vaksinerte er beskyttet mot influensasykdom. Effekten avhenger av egenskaper ved viruset, vaksinen og de som vaksineres. Noen får influensa til tross for vaksine. For disse ser det likevel ut til at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.

Bivirkninger av vaksinene

Injeksjonsvaksinene er trygge og nærmest uten farlige bivirkninger. De fleste får litt hevelse og ømhet på vaksinasjonsstedet, og noen får litt feber og eventuelt muskelverk og leddverk. Plagene er vanligvis milde og går over uten behandling i løpet av 1-2 døgn.

Nesespray-vaksinen (LAIV) fører ofte til forbigående tett og rennende nese. Det er heller ikke uvanlig med forbigående hodepine, sykdomsfølelse, muskelsmerter, svekket appetitt og feber. Det har også vært rapporter om hvesende pust (tetthet i luftveiene), særlig hos barn under to år. Vaksinen skal derfor ikke brukes i den aldersgruppen, og ikke til barn med astma. Vaksinen inneholder levende virus, og skal derfor ikke brukes av personer med svekket immunitet, og heller ikke av gravide.