Infeksjoner med parvovirus

Hva er infeksjon med parvovirus?

Femte barnesykdom

Parvovirus (egentlig parvovirus B19) er et lite, enkelttrådet DNA-virus som hyppigst smitter via luftveiene ved hoste, nysing eller direkte kontakt. De fleste personer med parvovirusinfeksjon er uten symptomer, eller de har milde, forkjølelsesliknende symptomer. Viruset kan angripe røde blodceller i beinmargen, i leveren hos foster, i navlestrengen og i blodet, noe som kan føre til forbigående reduksjon i antall røde blodceller (anemi).

Sykdomstilstander som er forbundet med parvovirus er femte barnesykdom (erytema infektiosum), leddsmerter, forbigående mangel på røde blodceller (aplastisk krise), rødt utslett på hender og føtter ("hansker og sokker syndrom") og alvorlig blodmangel hos foster (hydrops fetalis). 

Forekomst

Infeksjon med parvovirus er vanlig over hele verden, og de fleste som smittes med viruset, blir infisert før 15-årsalderen. 

Smitte

Virus overføres ved dråpesmitte (luftsmitte), blodsmitte eller direkte fra gravid til foster. Smitterisikoen er cirka 50 prosent for dem som lever sammen med infiserte personer, og cirka 20-30 prosent blant dem som deler av dagen er utsatt for infiserte barn (lærere, dagmammaer). Inkubasjonstiden varierer fra 4-14 dager, men den kan være så lang som 21 dager. Sykdommen smitter ikke lenger når utslettet kommer, fordi det da har dannet seg antistoffer. 

Ulike parvovirusinfeksjoner

Erythema infectiosum (5. barnesykdom)

Dette er den mest gjenkjennelige formen for parvovirusinfeksjon. Sykdommen opptrer først og fremst blant barn i 4-10 års alder, men kan også forekomme hos voksne. Tidlige symptomer er oftest en mild feber, forkjølelsessymptomer, hodepine og kvalme. Etter hvert ses et kraftig rødt utslett i kinnene, ofte med blekhet rundt munnen (se bilde). Etter 1-4 dager opptrer et småprikket utslett på armer, bein og kropp. Utslettet varer vanligvis fra 1 til 6 uker. Det kan variere i intensitet, og forsterkes i varme og sollys. Utslettet går til slutt tilbake av seg selv uten å etterlate varige hudforandringer.

Leddsmerter

Leddstivhet eller leddhevelser kan være en komplikasjon til erythema infectiosum, eller være eneste symptom av parvovirusinfeksjon. Blant barn får cirka 10 prosent leddsmerter, men hos voksne ses leddsmerter hos opptil 60%. Leddsmerter er dobbelt så hyppig blant kvinner som blant menn.

Leddsmertene arter seg forskjellig hos voksne og barn. Hos voksne angripes ledd symmetrisk på begge sider, og mange ledd kan bli smertefulle. Ofte rammes de innerste fingerleddene. Leddsmertene går vanligvis tilbake i løpet av tre uker, men kan i unntakstilfeller vare i måneder og år, særlig blant kvinner. Hos barn er leddplagene hyppigst i knær (cirka 80 prosent) og ankler.

Forbigående aplastisk krise

Dette er en sjelden komplikasjon til parvovirusinfeksjon. Personer med lavt antall røde blodceller forårsaket av jernmangel, hiv-infeksjon, sigdcelleanemi, sfærocytose eller thalassemi kan utvikle en forbigående kritisk mangel av røde blodceller dersom de infiseres med parvovirus. Viruset kan forårsake en midlertidig stans i produksjonen av røde blodceller. Tilstanden kan bli livstruende, men de fleste pasienter blir friske i løpet av få uker. Gjentatte blodoverføringer kan være påkrevd i starten.

Hansker og sokker syndrom

Parvovirusinfeksjon kan medføre en tilstand med kraftig rødfarget utslett på hender og føtter. Dette er vanligst hos unge voksne. Typisk er et symmetrisk, smertefullt rødt utslett og hevelse på hender og føtter. Utslettet kan utvikle seg til små bloduttredelser, og det kan dannes små væskefylte blærer og større blemmer med etterfølgende hudavstøting. Pasienten har som regel god allmenntilstand, men kan oppleve leddsmerter eller feber. Symptomene går vanligvis tilbake i løpet av 1-3 uker uten arrdannelse.

Hydrops fetalis

Parvovirusinfeksjon hos moren i et svangerskap kan føre til smitte av fosteret. Fosteret kan utvikle alvorlig blodmangel (anemi), eller hjertesvikt på grunn av betennelse i hjertemuskelen (myokarditt). Anemi og hjertesvikt fører til økt væskeansamling i fosteret (hydrops fetalis), og kan føre til død. 

Risikoen for smitte fra mor til foster er cirka 30 prosent. De aller fleste får ingen symptomer, men det er ca. fem prosent risiko for fosterdød dersom dette ikke oppdages og behandles. Infeksjon i første halvdelav svangerskapet gir høyest risiko for hydrops fetalis.  

Dersom en gravid kvinne er utsatt for parvovirus - for eksempel fra et barn med femte barnesykdom - bør hun testes for å sjekke om hun er immun. Dersom en akutt infeksjon bekreftes, bør det gjøres gjentatte ultralydundersøkelser (ukentlig eller annenhver uke) over en perode på 10-12 uker for å kunne oppdage hydrops fetalis. Risikoen opphører i praksis etter 12 uker. Dersom hydrops oppstår, er det nødvendig med blodprøver og muligens blodoverføringer til fosteret

Rutinemessig testing på parvovirus er ikke påkrevd hos gravide kvinner.

Diagnostikk

Dersom det foreligger femte barnesykdom, kan diagnosen stilles uten laboratorieprøver. Om labtesting er nødvendig, finnes det to typer tester for å bekrefte infeksjon med parvovirus: påvisning av spesifikke antistoffer eller påvisning av virus med PCR-test. 

Behandling

Den femte barnesykdommen er selvbegrensende og krever ingen behandling. Leddsmerter kan gjøre det nødvendig med smertestillende medisin. Forbigående aplastisk krise kan kreve blodoverføring mens beinmargen kommer til hektene igjen. Ved hydrops fetalis er det aktuelt med blodoverføring til fosteret i livmoren. 

Det er ikke noen tilgjengelig vaksine for parvovirus. 

Vil du vite mer?

• Femte barnesykdom
• Parvovirusinfeksjon i svangerskapet
• Infeksjoner med parvovirus - for helsepersonell