Informasjon

Influensa A(H1N1) (svineinfluensa)

I april 2009 var det et utbrudd av svineinfluensa i Mexico hvor viruset raskt smittet mennesker i lokalmiljøet, inkludert turister.

Temaside om Korona

Hva er svineinfluensa?

Den egentlige betydningen av ordet svineinfluensa er influensasykdom hos gris. Akkurat som mennesker (og fugler) er griser utsatte for luftveisinfeksjoner, og som hos mennesker har influensaviruset som angriper svin en tendens til å forandre seg fra år til år. Denne stadige forandringen av viruset er årsaken til at verken mennesker eller dyr som smittes, blir varig motstandsdyktige.

Vanligvis smitter influensa-virus lett i en grisebesetning, men gir sjelden sykdom hos mennesker. Dersom en som arbeider med gris skulle bli smittet fra grisebestanden, kan videre smitte mellom mennesker forekomme, men det har ikke ført til noen store epidemier før det store utbruddet i 2009.

I april 2009 var det et utbrudd av svineinfluensa i Mexico hvor viruset raskt smittet mennesker i lokalmiljøet, inkludert turister. På grunn av turisttrafikken ble dette viruset deretter spredd til andre land og andre kontinenter. Det er internasjonalt vedtatt at dette viruset skal kalles influensavirus A(H1N1), og offisielt ikke lenger kalles svineinfluensa.

I juni 2009 erklærte WHO at det forelå en pandemi, det vil si at infeksjonen spredde seg i alle verdensdeler. I Norge er det anslått at ca. 900.000 var syke med dette viruset. Det ble registrert til sammen 29 dødsfall.

Smitte

Viruset smitter mellom dyr ved dråpesmitte, det vil si ved hoste og nysing, eller ved kontakt mellom dyrene i drikke- eller spisetrau o.l. Ved dråpesmitte kan også personer som arbeider med dyrene bli smittet.
Man kan ikke bli smittet ved å spise svinekjøtt!

Viruset som ble påvist blant svin i Mexico var av typen A(H1N1). Denne virustypen finnes også normalt blandt mennesker, men nærmere undersøkelser viste at det aktuelle viruset skilte seg så mye fra tidligere varianter at man ikke kunne forvente å ha beskyttende effekt verken av tidligere gjennomgått infeksjon eller vaksine. Det aktuelle viruset hadde derfor de egenskaper som skulle til for at en verdensomfattende pandemi var mulig.

Studier har vist at influensaviruset kan overleve på døde ting - eks. tastatur, telefon, dørhåndtak, etc. - og kan smitte en person etter opptil 2-8 timer på en slik overflate.

Symptomer

Dersom mennesker blir smittet av svineinfluensa er symptomene av samme type som ved smitte av vanlig influensa: akutt feber over 38 grader, og luftveissymptomer som hoste, vond hals eller tung pust. Sykdomsfølelse, kroppsverk og hodepine er vanlige tilleggsplager. Noen får også diarè og oppkast.

Det er ikke mulig å skille symptomene ved A(H1N1)-influensa fra annen influensa. Det kan også være vanskelig å skille mellom et mildt influensa-angrep og en vanlig forkjølelse.

Forebygging

Tiltak for å beskytte mot spredning av svineinfluensa er de samme som for vanlig influensa, eller som for andre sykdommer som smitter ved dråpesmitte:

  • Begrens/unngå nær kontakt med personer som er syke med influensa
  • Dekk til nese og munn med maske dersom du har kontakt med personer som er influensasyke, eller som man mistenker kan være smittet
  • Ved egen sykdom vær nøye med hyppig håndvask, spesielt viktig ved hoste og nysing
  • Dekk til nese og munn med papirlommetørkle ved hoste, og kast lommetørkleet etter bruk

Risiko

Erfaringene fra tidligere utbrudd av svineinfluensa tyder på at denne virusvarianten ikke er mer farlig enn vanlig influensa. Men siden ingen var vaksinert, og bare eldre mennesker var immune etter tidligere infeksjon, lå forholdene til rette for at mange kunne bli smittet. For personer med annen sykdom, høy alder eller svekket allmenntilstand, kan influensa være en farlig sykdom.

Behandling

Viruset har hos de fleste medført mild sykdom med kort varighet. For personer som ellers er friske er det derfor ikke behov for annen behandling enn å holde seg i ro hjemme, i alle fall så lenge en fortsatt har feber.

Ved mer uttalte plager er det aktuelt å gi virushemmende medisiner. Ved komplikasjoner kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse og intensivbehandling.

Når bør lege kontaktes?

Kontakt alltid lege dersom du har influensasykdom og tilstanden forverrer seg. Det anbefales at du straks tar kontakt dersom du har:

  • tungt for å puste eller har smerter i brystet
  • har fiolett eller blålig farge på leppene
  • har tegn på å være dehydrert/uttørret, som tørrhet i munnen og særlig sparsom vannlating
  • kaster opp og har problemer med å holde på drikke slik at det er fare for uttørring
  • får anfall med kramper
  • ikke reagerer som normalt eller virker forvirret

For pasienter med økt risiko for komplikasjoner er det aktuelt å behandle med anti-influensa medisin (Tamiflu). Pasienter i risikogruppe bør derfor kontakte lege raskt dersom de får tydelig tegn til influensasykdom.

Gravide regnes også som risikogruppe fordi pandemien i 2009 vista at influensa A(H1N1) medførte økt fare for komplikasjoner hos mor: eksempelvis lungebetennelse og behov for sykehusbehandling. Gravide blir ikke lettere smittet enn andre, og det er heller ingen tegn til at viruset skader fosteret. Men dersom mor blir svært syk, er det økt fare for spontan abort eller for tidlig fødsel. Gravide anbefales derfor å vaksinere seg mot influensa. 

Vaksinasjon

Vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot influensa. Det viktigste formålet med vaksineringen er å beskytte den enkelte mot komplikasjoner og død. I tillegg er det et mål å redusere belastningen på helsetjenesten og holde helsetjenestene i gang.

Den vanlige vaksinen som benyttes i sesongen 2019/2020 beskytter mot fire ulike virus, to influensa A-virus og to influensa B-virus. Det ene A-viruset er av typen A(H1N1) og beskytter mot viruset som forårsaket svineinfluensa.

For sesongen 2019-2020 anbefaler Folkehelseinstituttet at alle som er i risikogruppene lar seg vaksinere. Risikogruppene regnes som mer utsatt for å få komplikasjoner eller dø av influensa.

Risikogruppene som anbefales vaksine mot sesonginfluensa er:

  • Alle personer som er 65 år eller eldre
  • Beboere i omsorgsboliger eller sykehjem
  • Voksne og barn med kroniske luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
  • Voksne og barn med kroniske hjerte-karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
  • Voksne og barn med nedsatt motstand mot infeksjoner
  • Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)
  • Voksne og barn med kronisk nyresvikt
  • Voksne og barn med kronisk leversvikt
  • Voksne og barn med kronisk nevrologisk sykdom eller skade
  • Voksne og barn med svært alvorlig fedme, d.v.s. kroppsmasseindex over 40 kg/m2
  • Gravide i 2. og 3. trimester. Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon

Vil du vite mer?

Quiz

  • Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om svineinfluensa!

Kilder

Referanser

  1. CDC. Swine influenza A(H1N1) infection in two children. MMWR 2009; 58: 1-3. PubMed
  2. Myers KP, Olsen CW, Gray GC. Cases of swinw influenza in humans: a review of the litterature. Clin Infect Dis 2007; 44: 1084-8. PubMed
  3. Folkehelsa. Svineinfluensa - Spørsmål og svar. April 2009 www.fhi.no