Informasjon

Reseptfrie smertestillende medikamenter

Reseptfrie smertestillende medisiner kan deles i tre grupper: NSAIDs og salicylater, fenazonholdige preparater og paracetamol-preparater.

Hopp til innhold

Hvilke typer smertestillende medikamenter er reseptfrie?

Reseptfrie smertestillende kan deles i tre grupper: NSAIDs og salicylater, fenazonholdige preparater og paracetamol-preparater.

NSAIDs (Non Steroid Antiinflammatory Drugs) og salicylater er medikamenter som har en smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Mange salicylater og NSAIDs krever resept, men noen er frigitt for salg i mindre mengder. Disse inkluderer blant annet

Paracetamol-holdige preparater har en smertestillende og febernedsettende effekt, men det er ikke påvist en tydelig betennelsesdempende effekt. Blant disse preparatene finner vi Panodil®, Paracet®, Pamol® og Pinex®.

Fenazon holdige preparater ligner på paracetamol-preparatene, men har muligens også en hevelsesdempende effekt. I tillegg kan de ha en lengrevarende effekt enn paracetamol. Hvis man skal velge mellom paracetamol-preparater og fenazonholdige preparater, blir paracetamol sett på som førstevalg. Fenazonholdige preparater omfatter Fanalgin®, Fenazon® og Fenazon-Koffein®.

Hva er forskjellen på paracetamol og NSAIDs?

Både paracetamolholdige preparater og salicylater/NSAIDs virker smertestillende og feberdempende, men salicylater/NSAIDs har i tillegg en tydelig betennelsesdempende effekt (motarbeider hevelse og irritasjon i betent vev).

Salicylater/NSAIDs virker ved å hindre produksjonen av stoffer som kalles prostaglandiner. Disse deltar i betennelsesprosesser. Hvis de fjernes, minsker betennelsen og smertene.

Virkningsmåten til paracetamol er ikke helt klarlagt, men man tror at det også reduserer mengden prostaglandiner. Forskjellen ligger i at paracetamol utøver sin virkning i hjernen og ikke ute i kroppen.

Reseptfrie versus reseptbelagte medikamenter

For de fleste vil reseptfrie medikamenter være tilstrekkelig for å dempe smerte og feber. Dette gjelder blant annet hodepine, smerter i muskulatur og bevegelsesapparat samt feber ved tilfeldige influensaepisoder.

Hvis du har skadet deg hardt, har en alvorlig sykdom eller har en spesielt smertefull hodepine, kan det hende at du har bruk for kraftigere smertestillende medikamenter. Hvis du har tatt reseptfrie smertestillende i et par uker for å dempe smerter uten at dette har hatt tilstrekkelig effekt, eller hvis du har svært sterke smerter som opptar all din oppmerksomhet, bør du ta kontakt med din lege.

Gir reseptfrie medikamenter bivirkninger?

Alle medisiner kan ha bivirkninger. Likevel er det slik, at hos ellers friske personer som bare tar reseptfrie smertestillende innimellom, vil disse sjelden gi bivirkninger. Bivirkninger er først og fremst et problem for dem som tar smertestillende over lengre tid og/eller i høye doser, og som har en eller annen sykdom i tillegg til, eller som årsak til smertene.

Det skal nevnes at paracetamol-preparater kan gi lever eller nyreskade hos personer som tar svært høye doser eller som drikker alkohol samtidig med inntak av slike stoffer.

Bruk av salicylater/NSAIDs gir mageplager til mange. Plagene består i smerter og ubehag i øvre del av magen. Langvarig bruk av salicylater/NSAIDs kan gi magesår, særlig gjelder det eldre mennesker. Blant barn er det også enkelte som reagerer allergisk på salicylater, bl.a. i form av astma.

Hvilken type reseptfritt smertestillende bør jeg velge?

Valget av reseptfritt smertestillende vil ofte avhenge av tidligere erfaringer med de ulike medikamentene. Å velge et preparat som har virket godt tidligere, er en grei regel. Videre vil valget avhenge av hvordan du vil innta stoffene. Noen kommer som brusetabletter, mens andre kun finnes i vanlig tablettform.

Som en generell regel virker både salicylater/NSAIDs og paracetamol godt på lettere smerter og feber. Salicylater som Dispril®, Globoid® og Albyl-E® er vanligvis et godt valg ved hodepine eller andre lettere smerter i kroppen. I slike tilfeller er paracetamol (Panodil®, Paracet®, Pinex®) også et godt valg. Hos barn foretrekkes ofte paracetamol fremfor salicylater.

Ved muskelsmerter eller menstruasjonssmerter vil ofte Ibux® virke godt. Hvis dette ikke fungerer, kan du prøve midler som Naproxen®, Piroxicam® eller Orudis®.

Hvem skal ikke bruke paracetamol?

Som en generell regel skal du ikke bruke paracetamol hvis du:

  • Har en lever- eller nyresykdom
  • Drikker alkohol

Hvem skal ikke bruke salicylater/NSAIDs?

Som en generell regel skal du ikke bruke salicylater/NSAIDs hvis du:

  • Har en kjent allergi overfor enkelte salicylater/NSAIDs
  • Tar blodfortynnende medisin eller har en blødningsforstyrrelse
  • Har eller har hatt magesår
  • Har en lever- eller nyresykdom
  • Har en kronisk betennelsessykdom i tarmen (Crohns sykdom eller ulcerøs colitt)

Generelle råd ved bruk av reseptfrie smertestillende

Følgende retningslinjer bør følges:

  • Gjør deg kjent med vanlig dosering og eventuelle bivirkninger ved medikamentet
  • Følg de doseringsprinsipper som veiledningen på pakken tilsier
  • Salicylater/NSAIDs skal tas sammen med mat eller rikelig med drikke for å unngå evt. mageplager
  • Ikke ta reseptfrie medikamenter samtidig med annen medisin uten å ha fått avklart det med legen på forhånd
  • Ved merkbare bivirkninger eller allergiske reaksjoner må du ta kontakt med lege

Vil du vite mer?