Informasjon

Sjokk

Sjokk er en livstruende tilstand som oppstår som en komplikasjon til akutt hjerteinfarkt, alvorlig infeksjonssykdom, stort blodtap eller binyrebarksvikt.

Hopp til innhold

Hva er sjokk?

Med sjokk menes her sirkulasjonssvikt, det vil si en tilstand der blodsirkulasjonen er utilstrekkelig til å møte kroppens behov. Den nedsatte blodsirkulasjonen fører til kald og klam hud, sløret bevissthet og sterkt nedsatt eller opphevet urinproduksjon.

Blodtrykksgrensene for sjokk angis ofte å være systolisk blodtrykk (overtrykket) på under 90 eller et fall i systolisk trykk på 40 mmHg.

Årsak

Det er flere tilstander som kan føre til sirkulasjonssvikt. Felles for dem er at de fører til oksygenmangel i mange av kroppens organer. Her er noen tilstander som kan lede til sjokk:

  • Hjertesykdommer som kan medføre at hjertet pumper for lite blod rundt i kroppen (for eksempel ved et akutt hjerteinfarkt eller rytmeforstyrrelser).
  • For lite blodvolum på grunn av blødning eller dehydrering (uttørking).
  • Blodforgiftning (septisk sjokk) kan føre til sjokk ved at bakteriene i blodet produserer stoffer som utløser såkalte kaskadereaksjoner i blodet med blodtrykksfall som resultat.
  • For lavt blodsukker på grunn av for høy insulindose ved diabetes.
  • Allergiske reaksjoner medfører at immunforsvaret frigjør en masse stoffer i blodet. Dette kan føre til at blodårene utvider seg og da synker blodtrykket. Blodårene blir også mindre tette, slik at blod lekker ut og blodvolumet synker. Hjertets pumpefunksjon blir i tillegg nedsatt av disse reaksjonene. Til sammen kan dette bli til det som på fagspråket kalles anafylaktisk sjokk.
  • Akutt binyrebarksvikt (også kalt Addisonkrise, fordi det rammer de som har Addisons sykdom) er en meget sjelden tilstand. Problemet her er mangel på de hormonene som produseres i binyrebarken (kortisol og aldosteron). Disse trengs for å hindre at vi mister for mye salt og vann gjennom nyrene. Ved mangel mister vi for mye av både salt og vann, og da synker blodvolumet. Dette kan føre til sirkulasjonssvikt.

Diagnostikk

Ved rask sjokkutvikling vil pasientens bevissthet ofte være sløret på grunn av nedsatt blodtilførsel til hjernen, noe som kan gjøre det vanskelig å få en grundig sykehistorie. Dersom sjokket har utviklet seg over tid, kan pasienten være våken og bidra med opplysninger. Det kan være vanskelig å skille de forskjellige sjokkformene kun på bakgrunn av sykehistorien og legeundersøkelsen.

Tegn på de ulike sjokktypene:

  • Ved septisk sjokk er det ofte feber, og eventuelt tungpusthet (f.eks. ved lungebetennelse), magetarm symptomer (f. eks. ved blindtarmbetennelse og betennelse i tykktarmen (divertikulitt), urinveissymptomer (ved infeksjon utgått fra urinveiene) eller hodepine/kvalme (ved hjernehinnebetennelse).
  • Samtidige brystsmerter eller kjent risiko for slik sykdom taler for kardiogent sjokk.
  • Ved hypovolemisk sjokk som er betinget av blødning, kan pasienten ofte fortelle om oppkast av blod eller blødning fra endetarmen.

Ved legeundersøkelsen har pasienten ofte kald og klam hud, eventuelt marmorert hud, eventuelt blåfarging (cyanose) av den føttene/hendene. Pulsen kan være rask og svak tidlig i forløpet, senere blir den langsom.

Blodprøver kan bidra til å klargjøre diagnosen. Andre undersøkelser er EKG, røntgen av lungene og ultralyd av hjertet.

Hva fører sjokk til?

Blodet frakter oksygen og næringsstoffer. Ved sjokk får cellene i kroppens ulike vev for lite oksygen og næringsstoffer. Hjernen og nyrene er spesielt sårbare for dårlig blodsirkulasjon. Bevisstheten blir derfor nedsatt og etter hvert opphevet, og den dårlige nyrefunksjonen gjør at urinen stopper helt eller delvis opp. Kroppen prøver i en slik situasjon å sende mest mulig blod til de viktigste organene. Huden er et mindre viktig organ og får altså lite blod. Derfor blir huden kald, blek og klam. Hjertet prøver å sende mer blod rundt i kroppen, og derfor øker pulsen. Med blodtrykk menes det trykket som blodet utøver på blodåreveggen, trykket inni pulsårene, og ved dårlig blodsirkulasjon synker blodtrykket.

Behandling

Sirkulasjonssvikt krever rask behandling i sykehus hvis livet skal reddes. Jo lengre sjokket varer, jo større skader blir det på kroppens celler. Disse celleskadene kan utløse kaskadereaksjoner i kroppen som kan medføre blodpropper, blødninger og hevelser i flere organer. Dette kan ende med at livsviktige organer som hjerte, nyrer, lunger, lever og hjerne svikter (såkalt multiorgansvikt), og da har man meget liten sjanse til å overleve, uansett behandling.

Væskebehandling står sentralt. I tillegg gis medikamenter som styrker hjertet og hever blodtrykket. Det gis oksygen. Ved behov for smertestillende er morfin som regel det foretrukne legemidlet. Septisk sjokk krever behandling med antibiotika.

Vil du vite mer?

  • Sjokk - for helsepersonell