Primær peritonitt (bukhinnebetennelse)

Hva er primær peritonitt?

Primær peritonitt er en betennelse i bukhinnen og kalles også spontan bakteriell bukhinnebetennelse. Tilstanden skyldes vanligvis at bakterier fra blodet kommer over i bukhulen. Dette er til forskjell fra såkalt sekundær peritonitt, der bakteriene kommer fra sår eller skader i tarmen.

Primær peritonitt er en sjelden men alvorlig tilstand og krever vanligvis umiddelbar innleggelse på sykehus. 

Årsaker

Bukhulen er vanligvis et lukket, sterilt kroppsrom, det vil si at det ikke er noen bakterier der. Det er imidlertid bare tynne hinner som skiller dette hulrommet fra tarmen, som er full av bakterier, og av og til kan det oppstå sår eller skader i tarmen som gjør at bakterier kommer inn i bukhulen. Da oppstår det som kalles en sekundær bakteriell peritonitt.

Ved primær peritonitt kommer bakteriene ikke direkte fra tarmen, men med blodstrømmen. En rekke ulike bakterier kan forårsake tilstanden, men blant de vanligste er E. coli, andre tarmbakterier og streptokokker.

Dette er en sykdom som sjelden angriper friske personer. De fleste har unormal ansamling av væske i bukhulen (ascites) som følge av en underliggende sykdom som for eksempel skrumplever (levercirrhose). Skrumplever kan utvikle seg som komplikasjon til kronisk virussykdom i leveren i forbindelse med noen andre kroniske leversykdommer eller etter langvarig alkoholmisbruk. En annen tilstand som øker risikoen for å få primær peritonitt, er såkalt nefrotisk syndrom. Nefrotisk syndrom kan blant annet forårsakes av betennelser i nyrene (glomerulonefritter) og arter seg blant annet med store vannansamlinger i kroppen. Personer som har fjernet milten, har også økt risiko for primær peritonitt.

Symptomer

Som nevnt har de fleste pasienter unormalt mye væske i bukhulen. Derfor virker magen deres oppblåst. Primær peritonitt kan gi en rekke symptomer, som for eksempel magesmerter, feber, frysninger, svimmelhet, endret væremåte og -bevissthet, eventuelt diaré og/eller oppkast. Det er forbausende at noen pasienter med denne alvorlige sykdommen bare har få eller noen ganger ingen symptomer på bukhinnebetennelse. Men jo lengre tid som går uten behandling, jo dårligere blir pasienten.  

Diagnostikk

Det som er helt avgjørende i utredningen, er å finne ut om det foreligger årsaker til peritonitt som kan behandles med operasjon (sekundær peritonitt). 

Ved legeundersøkelsen kan det være feber og karakteristiske smerter i magen når legen trykker på den (trykk- og slippømhet). Hos de som har lever- eller nyresykdom, kan disse sykdommene gi tilleggsfunn.

Blodprøver viser ofte tegn på lever- eller nyresykdom og infeksjon.

Vanligvis blir det tappet ut litt væske fra bukhulen (paracentese) for å undersøke om det er bakterier i den, og eventuelt hvilken bakterie det er snakk om. Undersøkelsen anbefales gjennomført hos alle pasienter som har unormal væskeansamling i bukhulen og som blir innlagt, selv om det ikke mistenkes primær peritonitt. 

Behandling

I likhet med de fleste behandlingstrengende bakterieinfeksjoner blir primær peritonitt vanligvis behandlet med antibiotika. Behandlingen settes i gang etter at aktuelle dyrkningsprøver er tatt (bukvæske, blod, urin ...). Medikamentet gis vanligvis direkte inn i blodårene (intravenøst), i noen tilfeller som tabletter. Standard varighet av behandlingen er fem dager. I tillegg kan det være aktuelt å tappe ut betennelsesvæske ved legge inn en slange i bukhulen.

Prognose

Ubehandlet vil de fleste dø av sykdommen. Dersom riktig utredning og -behandling er satt i gang i tide, er dødeligheten av infeksjonen forholdsvis lav. Pasientgruppen som oftest rammes av primær peritonitt, altså personer med langtkommen lever- eller nyresykdom, har reduserte leveutsikter på grunn av sin underliggende sykdom. 

Vil du vite mer?

• Væske i bukhulen
• Abdominal paracentese
• Nefrotisk syndrom
• Primær peritonitt - for helsepersonell