Informasjon

Gallesteinsykdom

Gallestein dannes i galleblæra. Hos 80% medfører dette ingen problemer, men for de resterende kan det føre til gallesteinsanfall og komplikasjoner som betennelse i galleblæra.

Hopp til innhold

Hva er gallesteinsykdom?

Galleblære og bukspyttkjertel

Gallesteinsykdom er en sykdom som skyldes stein i galleblæra eller gallegangene. Gallestein kan gi anfall av milde til kraftige smerter i øvre høyre del av magen, eventuelt med utstråling til ryggen og gjerne opp til høyre skulder. Pasienten har vanskelig for å sitte eller holde seg i ro under anfallet, og pasienten er som regel kvalm. Smertene kommer ofte etter måltid, og de varer i opptil flere timer. Vanligvis er anfallet over i løpet av 1 til 6 timer.

Pasienter med akutt kolecystitt, betennelse av galleblæra forårsaket av stein, har foruten smerter feber og redusert allmenntilstand. Ved tilstopping av gallegangen kan det etter hvert utvikle seg gulsott (gulfarging av huden), avføringen blir lys/hvit og urinen mørk.

gallestein
Animasjon av gallestein

Gallestein er tre ganger vanligere blant kvinner enn blant menn. 5% av alle 25-åringer har stein i galleblæra, mens forekomsten er 40% blant 75-åringer. Bare ca. 20% av disse har symptomgivende sykdom, det vil si at 80% av alle med gallestein er uten symptomer og bare et fåtall av disse vil senere utvikle gallesteinsykdom.

Årsaker

Galle dannes i leveren. Derfra fraktes den via galleganger til galleblæra, hvor den lagres. Derfra tømmes den ut av galleblæra i forbindelse med måltid, via galleganger og ut i tynntarmen. Gallen er nødvendig for nedbryting og opptak av fettpartikler i tynntarmen. Når konsentrasjonen av enkelte stoffer i gallen øker, kan gallesalter felles ut og danne små steiner.

Galleblære med stein

Steinene kan hindre avløpet av galle fra galleblæra til tynntarmen. Steiner kan kile seg fast ved utgangen fra galleblæra, i gallegangen ut fra galleblæra, i hovedgallegangen (ductus choledochus) eller ved åpningen fra hovedgallegangen til tynntarmen (ampullen).

Etter et måltid vil galleblæra normalt trekke seg sammen for å bringe galle til tynntarmen. Dersom stein hindrer gallestrømmen, blir gallegangen utvidet, og dette gir smerter.

Ved en eventuell tilstopping av gallegangen vil gallepigment samles opp i organismen ettersom det ikke kan skilles ut med avføringen. Dette fører til at man får gulsott, lys avføring og mørk urin.

Man er ekstra utsatt for å danne gallestein ved: Fedme, graviditet, tilstander med økt ødeleggelse av røde blodlegemer, diabetes, tilstander med nedsatt opptak av gallesyre, økt kolesterol i blodet. Selv om risikoen for å få gallestein er økt under svangerskapet, normaliserer tilstanden seg for de aller fleste etter fødselen - gallesteinene forsvinner!

Diagnostikk

Sykehistorien er som regel typisk, og den gir mistanke om diagnosen. Mistanken om gallestein styrkes når det foreligger risikofaktorer som kvinne, fedme, positiv familiehistorie, bruk av disponerende medikamenter, sykdom i nedre del av tynntarmen, graviditet eller diabetes.

Symptomgivende gallesteiner gir anfall med smerter i øvre høyre del av magen, eventuelt med utstråling til ryggen og høyre skulder. Pasienten føler trang til å bevege seg, og tilstanden er ofte ledsaget av kvalme og brekninger. Smertene opptrer hyppigst om natten. De kommer ofte etter måltid - ikke bare etter fettrike måltid - og anfallet varer gjerne én til flere timer, opptil 24 timer. Anfallenes intensitet varierer fra mild til kraftig. Smertene er ikke kolikkaktige, men de begynner svakt og stiger gradvis i intensitet til et mer eller mindre konstant nivå over 30-60 minutter. Deretter er de konstante i 1-6 timer og avtar langsomt. Kortere varighet enn 30 minutter taler mot gallestein. Varighet utover 6 timer tyder på en komplikasjon, oftest akutt betennelse i galleblæren (kolecystitt).

Legeundersøkelse under et anfall gir funn som styrker mistanken om diagnosen. Feber tyder på betennelse.

Så fremt det ikke foreligger betennelse eller blokkering av gallegangen, vil blodprøver vanligvis være helt normale. Ved betennelse vil blodsenkning, CRP og antall hvite blodlegemer i blodet være økt. Ved blokkering av gallegangen vil blodprøver vise nedsatt leverfunksjon og forhøyede verdier av stoffer som skilles ut via gallegangene (bilirubin, alkalisk fosfatase, gamma-GT).

ERCP

ERCP gjøres i noen tilfeller der det er steiner i gallegangen. Det er en endoskopisk undersøkelse der skopet føres ned gjennom hals, spiserør og magesekk og inn i tolvfingertarmen. Ved hjelp av et tynt plastkateter som føres ut gjennom tuppen av skopet, kan man finne åpningen til gallegangen og føre kateteret inn i gallegangen. Der kan det sprøytes kontrast inn i gallegangen, og det tas røntgenbilder av gallegangen, eventuelt også utførselsgangen til bukspyttkjertelen. Prosedyren kan også brukes til å snitte i gallegangsåpningen slik at steiner i gallegangen lettere kan tømme seg i tarmen. Ultralyd er den sikreste, minst plagsomme og mest kostnadseffektive bildeundersøkelsen. Den diagnostiske presisjonen er hos en trenet undersøker over 90%. Stein i gallegangen kan være vanskelige å se. Ultralydundersøkelse gjør det mulig å undersøke andre naboorganer samtidig. Ved betennelse i galleveiene (kolangitt) kan man se utvidete galleveier.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å forebygge og behandle anfall. Det er flere ting du selv kan gjøre for å bedre situasjonen:

  1. Unngå store måltider. De utløser lett anfall
  2. Du bør også forsøke å redusere eventuell overvekt
  3. Unngå fettrike måltider

Gallestensanfall er vanligvis svært smertefulle. Til å behandle anfall brukes sterke medisiner. Betennelsesdempende medisin er vanligvis førstevalget. Man kan også bruke opiat, som er et morfinliknende stoff. Medikamenter som demper tendensen til kramper i galleblæren, kan også benyttes.

Akutt betennelse av galleblæra behandles med antibiotika. Antibiotika er medikamenter som dreper bakterier.

Det er også aktuelt med kirurgisk behandling av sykdommen. Dette anbefales nesten alle som har gjentatte anfall med gallesteinsmerter, fordi det reduserer faren for nye anfall og komplikasjoner. Ved akutt galleblærebetennelse anbefales også operasjon, enten straks eller etter noen måneder.

Det finnes to hovedmåter ved operativ behandling: Tradisjonell åpen kirurgi eller kikkhullskirurgi. Sammenlignende studier mellom de to metodene viser at kikkhullskirurgi gir kortere innleggelse, kortere rekonvalesens, færre alvorlige komplikasjoner. Derfor foretrekkes kikkhullskirurgi i de fleste tilfeller.

fjerning av galleblæren
Animasjon om fjerning av galleblæren

Steiner i gallegangen kan fjernes ved ERCP, jfr. ovenfor. Ved denne undersøkelsen vil man via et rør gjennom munnen, spiserøret, magesekken og ned i tolvfingertarmen kunne nå inn til gallegangen. Det kan være aktuelt å utføre en slik undersøkelse før en operasjon, men den kan også gjøres som eneste behandling.

Prognosen

Når gallestein har gitt symptomer, er risikoen for nye anfall høy. Symptomgivende gallestein vil i løpet av 10-20 år ha gitt komplikasjoner (se nedenfor) hos 25-50% av pasientene som ikke får fjernet galleblæra.

Komplikasjoner som kan opptre som følge av gallesteinsykdom, er:

  • Betennelse i galleblæra (kolecystitt)
  • Galleopphopning med gulsott
  • Betennelse i gallegangen med overføring av bakterier til blodet (kolangitt)
  • Betennelse i bukspyttkjertelen, noe som tilsier tidlig kirurgisk eller endoskopisk behandling

Etter fjerning av galleblæra reduseres plagene og faren for komplikasjoner betydelig.

Vil du vite mer?