Informasjon

Gallesteinsykdom

Gallestein dannes i galleblæra. Hos 80% medfører dette ingen problemer, men for de resterende kan det føre til gallesteinsanfall og komplikasjoner som betennelse i galleblæra.

Hopp til innhold

Hva er gallesteinsykdom?

Galleblære og bukspyttkjertel

Gallesteinsykdom er en sykdom som skyldes stein i galleblæra eller gallegangene. Gallestein kan gi anfall av milde til kraftige smerter i øvre høyre del av magen, eventuelt med utstråling til ryggen og gjerne opp til høyre skulder. Pasienten har vanskelig for å sitte eller holde seg i ro under anfallet, og pasienten er som regel kvalm. Smertene kommer ofte etter måltid, og de varer i opptil flere timer. Vanligvis er anfallet over i løpet av 1 til 6 timer.

Pasienter med akutt kolecystitt, betennelse av galleblæra forårsaket av stein, har foruten smerter feber og redusert allmenntilstand. Ved tilstopping av gallegangen kan det etter hvert utvikle seg gulsott (gulfarging av huden), avføringen blir lys/hvit og urinen mørk.

gallestein
Animasjon av gallestein

Gallestein er tre ganger vanligere blant kvinner enn blant menn. 5% av alle 25-åringer har stein i galleblæra, mens forekomsten er 40% blant 75-åringer. Bare ca. 20% av disse har symptomgivende sykdom, det vil si at 80% av alle med gallestein er uten symptomer og bare et fåtall av disse vil senere utvikle gallesteinsykdom.