Informasjon

Pseudocyster i bukspyttkjertelen

Pseudocyster i bukspyttkjertelen er avgrensede væskeansamlinger som inneholder enzymer, og som oppstår etter betennelser i bukspyttkjertelen eller etter skader

Hopp til innhold

Hva er pseudocyster i bukspyttkjertelen?

Pseudocyster i bukspyttkjertelen (pankreas) defineres som avgrensede væskeansamlinger (cyster) i eller ved bukspyttkjertelen som er omgitt av en tynn hinne. Hinnen mangler såkalte overflateceller (epitelceller), og cystene betegnes derfor pseudocyster (pseudo = falsk) og ikke ekte cyster.

Det er ingen hyppig tilstand. Den forekommer hos 20-50% av pasienter med akutt bukspyttkjertelbetennelse eller kronisk bukspyttkjertelbetennelse. Oppstår gjerne noen uker etter en episode med akutt betennelse.

Årsak

De fleste pseudocyster i bukspyttkjertelen oppstår etter betennelser i bukspyttkjertelen. Pseudocystene utvikler seg vanligvis etter akutt eller kronisk (hyppigst) bukspyttkjertelbetennelse, men de kan også skyldes kirurgi eller skade, særlig hos barn.

Bukspyttkjertelen og Langerhanske øyer

Pseudocyster i bukspyttkjertelen er vanligvis enkeltstående, det vil si det er bare én cyste, men hos ca. 15% foreligger flere cyster. Cystene kan befinne seg både inne i kjertelen og ute i bukhulen. Totredjedeler av cystene dannes i halen til bukspyttkjertelen. I sjeldne tilfeller kan disse ansamlingene være lokalisert i bekkenet eller endog oppe i brysthulen.

Omtrent 80% av tilfellene skyldes bukspyttkjertelbetennelse som følge av alkoholmisbruk eller gallestein. Cystene inneholder vevsnedbrytende enzymer som amylase, lipase og elastase. Dersom det går hull på en slik cyste, vil væsken med enzymene ha en "etsende" virkning på vev i bukhulen.

Diagnostikk

Vanligvis oppstår pseudocyster i bukspyttkjertelen som nevnt i kjølvannet av en akutt eller kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Av og til merker pasienten lite plager, men oftest foreligger symptomer. Hyppigst er smerter (90%), mens andre symptomer og tegn er kvalme, vekttap, oppfylning i magen. Pasienter med kronisk bukspyttkjertelbetennelse presenterer seg vanligvis med vage magesmerter, tidlig metthetsfølelse og noen ganger kvalme og brekninger. Komplikasjoner kan gi mer dramatiske symptomer som gulsott, infeksjonstegn, blødning eller bukhinnebetennelse.

Blodprøver har som regel liten verdi. CT av bukhulen er den foretrukne undersøkelsen og bekrefter diagnosen hos over 90% av pasientene. Andre undersøkelser som noen gang gjøres, er MR, ultralyd og ERCP. Dersom det er vanskelig å avgjøre om det er en pseudocyste eller svulstcyste, kan det være aktuelt å stikke en nål inn i cysten, trekke ut litt av væsken og få den analysert. Pseudocyster gjenkjennes ved at de inneholder enzymer.

Behandling

Hovedmålet med behandlingen er å unngå komplikasjoner. Ca. 40% av pseudocyster går tilbake av seg selv og behøver derfor ikke behandling. Ved symptomfattige pseudocyster avventer legene å sette i verk eventuelle tiltak i alle fall i 6-8 uker. Størrelsen på cysten(e) følges gjerne med gjentatte CT-undersøkelser.

Drenasje, det vil si uttømming av væsken i cysten, er behandlingsmetoden. Valg av drenasjemetode avhenger av lokal ekspertise, men det står mellom åpen operasjon, å stikke en nål inn gjennom huden og inn i cysten eller via endoskop.

Prognose

Komplikasjoner kan opptre og krever behandling. Det kan være infeksjon med bylldannelse (abscess), bukhinnebetennelse med stor væskeopphopning (ascites), blødning fordi enzymene "etser" hull på blodkar og avstengninger av galleveiene og utløpet til magesekken.

For de fleste er prognosen god, men avgjørende er eventuell underliggende sykdom.

Vil du vite mer?